Sporing er håndverk, og håndverk er ferskvare. Slutter dere å trene, kan du ikke forvente en god jobb den dagen ettersøket er reelt – verken for deg eller hunden.
Det er som å få sertifikat: Når du skal ut på veien for første gang, er du verken erfaren eller dyktig som sjåfør. Det er nå du skal lære; bli erfaren og trygg i trafikken. I sporarbeidet er dere i tillegg to om jobben, slik at trening er dobbelt så viktig for å bygge erfaring og kommunisere sammen.
Hvor ofte skal man trene
Som kursholder innen blodsportrening får jeg ofte spørsmål om hvor hyppig man bør trene. Ingen hunder er like. Noen er umettelige og kan gå spor hver dag uten å bli lei. Andre mister interessen uansett hvor variert og morsomt du lager sporet, slik at ett spor i uka eller sjeldnere er mer enn nok.
Å finne balansepunktet for når interessen holdes varm, før det går over til å bli kjedelig og umotiverende, er noe du som fører må finne ut av. Det bør skje FØR hunden har nådd metningspunktet. For har hunden først mistet lysten og streiker bare den ser sporlina, da har dere et problem.
Guide: Vi lærer deg hvordan du trener for få få en god jakthund
Motivasjon: Hunders motivasjon er forskjellig, men en god premie bør alltid vente i enden når jobben er gjort.
Tempotrøbbel
«Hunden vet veien, men du skal styre farten» er et mantra jeg gjentar til kursdeltakerne der de står med en ivrig hund i stram line. Tenk deg et ettersøk: Hunden durer i vei som et lokomotiv. Du har mer enn nok med å holde deg på beina.
Er det forsvarlig å slippe lina for å komme til skudd? Eller har den medfølgende skytteren så høy puls at vedkommende sliter med å holde tritt?
Du kan heldigvis gjøre noe med dette. Etabler en god rutine fra start. Begynn alltid treningen med å lufte hunden godt før sporinga starter, slik at en del overskuddsenergi er tatt vekk.
Dersom hunden fortsatt er overivrig og stormer fram, ikke la ham få lov til det. Stopp opp og stå stille med lina. Sett deg ned og ta en pause helt til bikkja har roet seg.
Les også: Hvorfor delta på hundeutstillinger
Vær en fører
Så lenge hunden får overkjøre deg, får han jo sin belønning, ikke sant? Men hvis du stopper, vil han etterhvert skjønne at tempoet må ned for å få belønning. Er hunden totalt på styr, ta av sporutstyret og dra hjem. Ikke kjeft, men bare avslutt. Hunder er ikke dummere enn at de skjønner tegninga.
Har du motsatt problem, at framdriften går seint, må du motivere hunden til å jobbe. Det kan skyldes en usikker hund som må dobbelt- og trippelsjekke alt. Da er din jobb er å styrke sjølvtilliten til hunden. Du kan også legge inn noen godbiter underveis for å gjøre sporet mer spennende.
Er hunden nybegynner eller veldig ung, er tempoproblemene ofte mer framtredende enn hos en erfaren hund.
God lineføring: Hold deg mest mulig midt på lina, slik at hunden får arbeidsro lengre framme. Husk at dette er "telefonlinja" deres.
Fersksporfella
At hunden går over på ferskspor, er noe som skjer med de aller fleste av oss. Det er bare naturlig for hunden å ville sjekke ut viltlukta som er i området. «Problemet» er at vi ikke ønsker at hunden skal velge vekk blodsporet, men holde seg til den sporstrengen den har blitt satt på.
For en del jakthunder er det vanskelig, særlig hvis de har blitt brukt til jakt og har god erfaring med dette først.
Visse raser har dessuten mer jakt i seg enn andre, og dermed sterkere instinkt til å ville jage. Å gå kunstige spor oppleves kjedeligere enn ferskspor. Etter manges mening kan det derfor være lurt å gjøre seg ferdig med blodsportrening og blodsporprøven før man starter aktiv jakt med hunden.
Personlig har jeg dømt mange hunder som sliter med å få godkjent blodsporprøve, nettopp fordi de er rutinerte jakthunder i forkant. Andre mener det ikke har noe å si. Du kjenner din hund best, så du får avgjøre selv hva du vil gjøre.
Guide: Hvordan få til en god ettersøkshund
Tålmodig tautrekking
Hvordan vet du når hunden drar ut på ferskspor – og hva gjør du da? De fleste hunder viser med hele seg at de går over på ferskspor. Nesa går i været, tempoet øker, og de fyker gjerne hit og dit i lina.
Oppdager du at her er noe i ferd med å skje, må du ikke bare følge blindt etter hunden, for da havner dere lett på ville veier. Stopp heller opp. Gi ut full linelengde slik at hunden kan få sjekket ut lukta, men hold deg i sporet. Når hunden kommer tilbake til sporet og tar det opp igjen (nesa ned, tempoet roer seg), så ros forsiktig og følg på.
Det kan være ekstremt krevende å få hunden tilbake til sporet. Men hvis hunden lærer at dere ikke går videre før den har tatt opp blodsporet igjen, så vil dere før eller siden få det til.
Variasjon: Trening i ulike terreng, med veksling mellom tørr granbunn, solvarme hogstfelt og bløt mose er viktig for å gi hunden erfaring.
Fører klarer ikke å lese hunden
At fører ikke klarer å lese hunden, er en vanlig årsak til at ekvipasjen ikke kommer gjennom prøven. Som ekvipasje er dere et team. Du må kunne tolke signalene som hunden gir.
Den vil alltid med store og små tegn fortelle deg om den er på blodsporet, om den har funnet et ferskspor som den vil sjekke, eller om den har mistet sporet og jobber med å finne tilbake til luktstrengen igjen.
Du må hjelpe hunden dersom den får problemer. Jo mer dere trener, jo bedre vil du kjenne igjen signalene og kan gjøre de rette vurderingene. Derfor er det så viktig at du har 100 prosent fokus på hunden hele tiden. Tempo og kroppsspråk gir deg viktig informasjon. Men vel så viktig er «navlestrengen» som binder dere sammen.
Ikke slik...: Hvem har ikke et slikt nøste liggende baki bilen et sted?
Lineføring
Å bruke line korrekt burde være et eget punkt i blodsporopplæringen. Hvor mange har vel ikke ei sammenkrølla line liggende baki bilen et sted? Så når ettersøket starter, er hundefører like opptatt av å nøste opp floker som å se på hunden.
Sørg for at lina er rulla ut og knutefri FØR den festes på hunden. Når alt er klart, først da går dere bort til sporstart slik at du har fokus på å lese hunden.
Mange går med flere meter line oppkveila rundt armen og bikkja på leiebåndavstand. Hallo, det er ikke en lasso, folkens! Hold deg omtrent på midten av lina og la resten ligge på bakken.
Da får hunden arbeidsro og plass til å sjekke ut på sidene av sporet uten at dere snubler i hverandre. Med litt avstand er det også lettere for deg å vurdere hva som skjer der framme, samtidig som du har noen meter tamp å gå på dersom hunden forsvinner inn et tett buskas og du ikke vil krype etter.
Andre lar lina ligge som en død slange på bakken. Da er det overhodet ingen kontakt mellom fører og hund. Lina er ditt viktigste kommunikasjonsredskap, omtrent som sportsfiskeren leser fiskens trekk i vannet gjennom fiskesnøret.
Holder du lina halvstram, så merker du med en gang om hunden stopper eller øker tempoet, noe som gir deg viktig informasjon.
Les også: Lær hunden apport
...men slik: Hold orden på lina, og ikke start med å gå sporet før du har løst opp alle floker.
Variasjon i treningen
Ettersøk foregår til alle døgnets tider og på alle mulige steder. Som regel i skogen, men også langs vei og i bebyggelse. Vi er ute når sola skinner, når regnet pøser ned og når det er mørkt og kaldt. Tren deretter, ikke bare når det er komfortabelt for deg.
Været gir hunden ulike utfordringer. Høytrykk og lavtrykk påvirker hvor lett duftene er å finne. Lavtrykk presser dufta ned mot bakkenivå, og hunden må «stemple» nesa dypere i sporet enn ved høytrykk når duftene ligger lenger oppe.
Mange tenker ikke over at terrengskifte påvirker hunden. Men bakken er et mylder av lukter som endrer karakter, etter vekster, fuktighet, sol eller støvete vei.
Lær hunden å komme seg over hindringer, passere bufe uten å la seg distrahere, jobbe i mørket når eneste hjelp er ei kraftig lykt. Tren realistisk og variert, så blir hundens minnebank størst mulig og din håndverkerfaring best.
Les våre fine saker fra hundeskolen
