Forbi Gravberget og enda et langt stykke inn i skogen suser vi på grusveier så høstløvet virvler. Elgjakta begynte for få dager siden, og Moder Jord viser seg i all sin fargeprakt. Utenfor ei jaktkoie står Halberget jaktlag og venter. Postene fordeles før dagens andre drev drar i gang.
Yngstemann er Mattis Pettersen (11). Han er for ung til å ha fast plass på generasjonslaget, og er derfor med på opplæringsjakt. Trolig er han landets yngste hundefører i en godkjent ettersøksekvipasje.
Blodsporprøve med 1. premie prikket han inn som niåring med elghunden Gråtass. På grunn av koronarestriksjoner drøyde det før duoen fikk gå fersksporprøve, men i god tid før elgjakta sist høst var alt i boks.
Før vi går på post, overtar Anders Bredalen Foss som hundefører for elghunden til Mattis. Gråtass er en av to hunder som skal slippes i dette drevet. Kommer Mattis til å oppleve elgfall for egen hund? Blir det ettersøk? Det blir iallfall spennende å sitte på post!
Ingen tvil: Om du skulle være i tvil, så vil du neppe se Mattis med en chihuahua med det første.
– Viktig lærdom i skogen
Vi kjører ned en liten sidevei som du bare ser om du er lokalkjent. Stort nærmere Finnskogens geografiske hjerte er det neppe mulig å komme. Her skal Mattis postere sammen med mamma Ruth – som også har vært med på samme lag fra siden hun var en neve stor.
Så sitter da også hennes egen far med børsa i nevene noen poster lengre bort.
– Mattis måtte be om fri fra skolen. I søknaden står det «Fører av ettersøkshund på elgjakt». Selv om han går glipp av noe undervisning, får han så mye annen lærdom om naturen og dyrene her ute, sier Ruth.
Hjemme har hun trillinger på åtte som er noe sjalu over at storebror får jakte en hel uke, mens de må nøye seg med en langhelg.
– Høsten etter at trillingene kom, prioriterte jeg å være hjemme under jakta. Etter det har mannen min sagt at han ikke orker å ha meg gående hjemme mens det er elgjakt her. Jeg var visst litt vanskelig å ha med å gjøre, ler Ruth. Og siden har hun dratt hver høst sammen med Mattis.
GUIDE: Slik trener du inn en ettersøkshund
Rutinert: Mattis er vant til å bytte ut naturfagtimene med én ukes elgjakt med mamma Ruth hvert år. Begge er gira på å komme seg ut på post.
Lite los med ulv
Tidligere tilhørte terrenget Borregaard Skoger, som kjøpte skogen for å sikre råstoff til fabrikken i Sarpsborg. Et artig sammentreff, siden Ruth sørget for friskt blod til jaktlaget nettopp med en særping.
Mor og sønn rusler fram til posten i enden av ei langstrakt myr. Rutinert slår de opp stolsekker, graver fram skinn til å sitte på – og så slippes hundene!
Etter en liten halvtime melder hundeførerne over jaktradioen at hundene har dyr foran seg. Men noen los hører vi ikke.
– Etter at det ble mer ulv i terrenget, er det vrient å få elgen til å stå for hunden. Derfor hører vi ikke så ofte los lenger, hvisker Ruth.
Å bytte til bandhundjakt og kanskje svarthund er uaktuelt. Kanskje ikke så rart når kassebilens bakrute prydes av teksten «Gråhund, din drøm, min hverdag».
Følger losen: Blir det elgfall for egen hund i dag? Mattis følger nøye med på GPSen foran seg, og har for lengst lært seg å sitte stille på post.
Ruths tips for å ha med barn på jakt
Legg lista lavt. Selv om du skal jakte, må det først og fremst være moro for barna. Da får det heller bli litt bråk på posten.
Ha med maaaasse sjokolade, boller og kakao. Det skal være kos å være på jakt.
Ha med blad for å lese, eller en spikkekniv. Barn som er i aktivitet, kjeder seg ikke.
Lærer mer om elg enn i naturfag
Mattis er den eneste i klassen som har interesse for hund og jakt, så vidt han vet. Der kameratene spiller fotball, er han ute i all slags vær og trener Gråtass.
– Det er viktig å bruke mye tid sammen med hunden. Det gjør bare båndet mellom oss sterkere. Her ute lærer jeg mye om elg også. Den har vi knapt nok snakket om i naturfagtimene på skolen, hvisker Mattis mens han speider utover myra.
Riktignok har han ikke ansvaret for Gråtass helt alene. Ruth hjelper til, men det er Mattis som har trent spor og ført den grå elghunden fram til status som godkjent ettersøkshund.
Stille og oppmerksomt følger to generasjoner med i skogen og på GPSen. Noen ganger går drevet vår vei, og så svinger det igjen.
Der! Var det et skudd vi hørte? Etter noen minutter tar Ruth varsomt fram radioen:
– Var det slik at vi sku gå’ta post og komme opp?
Ada Bredalen bekrefter at hun har skutt en piggokse. Også hun har sørget for rekruttering til jaktlaget: Hundefører Anders har vært med moren på elgjakt siden han var syv måneder gammel.
TIPS: Slik lykkes du med fersksporprøven
Knivvant: Mattis skjærer rutinert løs hinnene som fester frakken til skrotten. Jaktmakker Kristian holder beinet slik at det blir lettere for Mattis å jobbe med kniven.
God treningsmulighet
Raskt pakker vi sammen sakene og kjører nærmere fallet. Det er ikke behov for ettersøk, men Mattis og Gråtass skal få jobbe likevel: Alle er innforstått med at det er bra for hund og fører å få trening i felt. Derfor simuleres det et ettersøk.
Rutinert setter Mattis på sporlina og går ut i skogen. Litt oppi lia møter han skytter Ada, som viser vei fram til der hun så elgen. Herfra skal Mattis og Gråtass spore.
– Spooooor, sier Mattis stille.
Sakralt: Mens blåtimen senker seg over Finnskogen, eleveres elgen mens den gjennomgår hamskiftet.
Synet av gutten som jobber med hunden er som tatt ut av Finnskogspoeten Martin Vestlien «Skogens barn»:
Han trasker og går over, over dal
og ser etter vilt langsmed stiom
mens haustvinden suser vemodig og sval
og lauvskogen blør bort i liom.
Og Gråtass vet hva som forventes. Etter to-tre minutter snusing rundt omkring på skuddplassen, legger han i vei på sporet etter elgen.
Skuddplassen blir markert, før det bærer videre opp ei lita li. Der, foran noen grantrær, ligger piggoksen.
– Flink gutt Gråtass. Dyktig, bra!
Tre blad jegere: Morfar Arne, mamma Ruth, Mattis og jaktkompis Arne Foss følger med mens piggoksen henges opp i slaktebua.
Rutinert innsats
Mattis skryter til elghunden Gråtass. Sistnevnte forstår å sole seg i glansen, og både hund og fører er tydelig stolte. Det lukter solid ekvipasje av disse to i mange år fremover.
Bråk lengre nede i lia avslører at elgtrekkeren og resten av jaktlaget er på vei. Det er mest latter og lovord om dagens innsats å høre. Laget er nemlig så rutinert at de ikke trenger å fortelle hverandre hva som skal gjøres etter et elgfall.
Buken sprettes og vomma veltes ut, spiserøret kuttes og organene undersøkes. Sistnevnte pakkes i plastposer og leveres til feltkontroll. Kula graves fram for å sjekke at det ikke er noen splinter som har løsnet.
Mattis følger nøye med på arbeidet som gjøres. Det er overhengende sannsynlig at han selv skal stå der og vomme elg i mange år framover.
RUTINERT RÅDYRJEGER: Ungdom og dreven hundefører
Lærevillig: Mattis følger nøye med mens elgen vommes og klargjøres for transport ut av skogen.
Mattis’ tips for å få en dyktig ettersøkshund
Bruk mye tid med hunden, både i sporet og ellers.
Stol på hunden din, den vet som regel best.
Se etter spor, men ikke overkjør hunden din om den vil gå en annen vei.
Tren jevnlig og variert. Selv trener Mattis minst en time om dagen med Gråtass, og passer på å veksle mellom sporing og lek.
Sjelen tilbake til skogen
Mens kvelden kler åsene og tretoppene i nyanser av blått og mørkegrønt, heises elgen mer og mer opp i slaktebua etter hvert som frakken kommer av. Fra før henger det ei lita ku der inne, skutt tidligere i jakta. Finparteringa kommer senere. Alle bidrar. Også Mattis må hjelpe til med å flå piggoksen.
Med stødig hånd kutter han løs hinnene som fester skinnet til skrotten. Jaktmakker Kristian Langerud holder beinet slik at det blir enklere for Mattis å skjære.
Snart er frakken av, og elgen heises helt opp. Noen går ut med hodet for å skjære løs underkjeven til kjevelappen, mens Ada og sønnen Anders fjerner en bit brusk fra brystkassa:
– Denne skal vi henge opp i et tre der elgen falt, slik at sjelens hans finner veien tilbake til skogen. Slik har vi alltid gjort det her i laget vårt, forklarer Ada. Selv har hun felt rundt 80 elg i løpet av sin tid i elglaget.
Rask vask: – Mose e skogens våtserviett, vet du! Skytter og jaktleder Ada Bredalen tørker bort blodsøl på hendene etter at vommingen er unnagjort.
Effektivt jaktlag
Morfar Arne, mamma Ruth og Mattis står og ser på de siste grepene som gjøres etter dagens elgfall.
– Det var bra jobba i dag, detta her, Mattis, smiler morfar Arne og skotter bort på barnebarnet.
Vekta noteres nøye i loggpermen og kjevelappen fylles ut. Fra elgen kom inn i slaktebua til den henger ferdig til mørning, har det gått en liten time. Det må kunne kalles effektiv håndtering av storvilt.
Lykkelig utmattelse står skrevet i fjesene til jaktlaget. Blåtimen utenfor er byttet ut med svart skog, slaktebua er spylt ren og skinnet lagt på hengeren for dumping i skogen.
Nå bærer det tilbake til koia for kvelden. Peiskos, mat og hvile står på programmet. For selv om det ble full klaff i dag, er det mer elg som venter på Gråtass, Mattis og resten av generasjonsjaktlaget på Skoga.
ETTERSØKSDOMMERENS TIPS: Dette avgjør om du og hunden blir godkjent som ekvipasje
