Traff du? Og hvor ble det av fuglen?

Ikke svart-hvitt

Fuglen går opp og vi skyter. Treffer vi, så faller den, men hvis fuglen flyr videre er det fordi det er bom. Eller? Hvor ofte sjekker du grundig etter å ha skutt på fugl? Spesielt store fugler som storfugl og gjess har ikke bestandig tydelig treffmarkering, slik at vi feilaktig kan tro at det var et rent bomskudd. Vi må dessverre regne med at en del fugl får ett hagl eller flere i kroppen selv om vi tror (eller ønsker å tro) det er bom. Derfor må vi ta slike skudd der fuglen flyr videre like mye på alvor som et skudd på storvilt der dyret forsvinner fra skuddplassen. Ergo må vi gå ettersøk på fugl i situasjoner der fuglen ikke faller etter å ha blitt påskutt. Det beste er å ha hund til rådighet, men det er det ikke alltid at man har mulighet til. Da er det en fordel å ha tenkt over på forhånd hvordan man oppfører seg under ettersøket, og hvordan man faktisk foretar et ettersøk på fugl uten hund til hjelp.

LES OGSÅ: Slik lykkes du med fersksporprøve

Hva er skadeskyting og ettersøk?

Med skadeskyting mener jeg i denne forbindelse at fuglen treffes av ett eller flere hagl og at den ikke faller i skuddsituasjonen. Det er rimelig å anta at de fleste skadeskytinger skjer ved fluktskudd, men skudd på sittende fugl kan også føre til skadeskyting hvis holdet blir for langt eller det er mye kvist i veien, eller at mesteparten av haglsvermen rett og slett bommer på fuglen. Faller ikke fuglen død om i skuddet, slik at vi må lete etter den, ja da snakker vi om ettersøk. Når vi må begynne med ettersøk, er det greit å ha noen holdepunkter i bakhodet. På det viset slipper man å virre omkring på måfå uten å finne igjen fuglen. Fugl kan selvsagt overleve med ett eller flere hagl i kroppen, men de kan også gå en langvarig og smertefull død i møte. Fugl kan fly flere hundre meter med treff som i løpet av kortere eller lengre tid er dødelige.

Bruk kart og kompass

Jeg har selv opplevd at en tiur seilte 3-400 meter fra toppen av en ås før den buklandet på ei myr etter å ha blitt påskutt. Da jeg kom ned til fuglen, var den død. 

Det første du bør gjøre etter å ha løsnet skudd, er å følge fuglen med øynene så langt du kan. 

Etter at den er ute av syne, skal du lytte. Spesielt due og for så vidt også skogsfugl har lett for å lande i trær.Hvis de etter en stund faller ned, vil du gjerne høre at de flakser. Fugl som lander skadeskutt og løper i skjul, vil du som regel ikke høre like godt. De kan likevel bråke mer under landingen, da den gjerne ikke er like kontrollert som hos frisk fugl. Skadeskutt fugl flyr ofte i en forholdsvis rett linje og spesielt storfugl gjør det. Min erfaring er at jerpe og kanskje spesielt orrfugl kan skjene litt mer og da som regel utover i hellende terreng. Ta derfor ut kompasskurs fra der fuglen befant seg og mot det punktet du så den sist. Denne kursen skal du følge under ettersøket. Men før du begynner å gå, skal skuddplassen undersøkes for fjær. Finner du fjær på skuddplass eller langs de første titalls meterne av fluktruten, kan du regne med at fuglen er truffet. Ofte vil du også se at fjær og dun faller av fuglen i skuddet.

Ikke legg av gårde med en gang, men vent helst et kvarter før du søker av langs kompasskursen du tok ut fra fluktruten. Søk av terrenget i en bred sektor langs kompasskursen i minst 500 meter – helst mer. Har du den minste mistanke om treff, skal du foreta et skikkelig ettersøk! Gi heller ikke opp for fort. Noen minutter er ikke nok, så legg ned tid og innsats i ettersøket.

Vingeskudd

Noe av det verste man komme ut for, er vingeskudd. I de fleste tilfeller hvor man har vingeskutt, vil man oppdage det om man ser fuglen ett sekund eller to etter skuddet. En vingeskutt fugl vil ikke falle slapt i bakken, men flaksende og med hodet løftet. Da skal man ikke vente, men forte seg bort til nedslagsstedet raskest mulig etter å ha ladet om. Det siste man vil, er nemlig å stå med tom hagle når en skadeskutt fugl stikker avgårde. Legg nøye merke til hvor fuglen landet. Stopp gjerne en gang eller to avhengig av avstanden og lytt. Spesielt skogsfugl kan løpe raskt unna på bakken og være vanskelige å finne. Vet man retningen fuglen tok, gjør det ettersøket enklere. Ligger ikke fuglen der du mener, må man sjekke der den landet. Se etter fjær, blod eller gress som er tråkket ned. Søk under trær og greiner, inne i kjerr og buskas. Stopp stadig opp og lytt for å høre om du oppdager flyktende fugl

Let etter gjemmesteder

Hardt skadet fugl vil gjerne forsøke å gjemme seg i nærheten av stedet de gikk i bakken. Den vil oftest søke skjul på første og beste sted. Hulrom under røtter og steiner, tette kratt, barheng ned på bakken og liknende plasser er aktuelle gjemmesteder. Fuglen kan gjemme seg utrolig godt, så let nøye. Husk også å følge med oppe i trærne, da det ikke er automatikk i at de har landet på bakken. Skadeskutt fugl kan forresten trykke utrolig hardt, så søk gjennom alle tenkelige steder fuglen kan ligge. Vær forberedt på at den kan ta til vingene på svært kort hold.

Sittende fugl til besvær

Det er ikke bare fluktskudd som kan føre til ettersøk. Ved skudd med hagle mot sittende fugl eller fugl som ligger på vannet, må man huske på at vingefjærene som dekker kroppssidene er solide saker. Blir holdet litt langt, kan resultatet bli at fuglen flyr vekk i stedet for å ramle i bakken når du trykker på avtrekkeren. Skadeskyting kan også skje ved toppjakt der du som regel bruker ikke-ekspanderende riflekule. En slik kule lager liten skuddkanal og ved dårlige treff gir det skadeskyting med det resultatet at fuglen kaster seg på vingene etter skuddet og forsvinner. Følg nøye med på fuglen. Selv om det er vanskelig å se, vil en fugl som henger med føttene i flukten være hardt eller dødelig såret. Ofte kan fuglen fly flere hundre meter i tilnærmet glideflukt før den treffer bakken. 

LES OGSÅ: Reviderte blod- og fersksporprøver

Avliving

Kommer du over fuglen og den er i så dårlig form at den ikke klarer å fly unna eller løpe unna, kan du avlive på andre måter enn med skudd. Et hagleskudd på et par meters hold medfører at det ikke blir igjen mye spisbart kjøtt. Mindre fugl som ender, duer og orrfugl avlives kjapt ved at man klemmer med tommel- og pekefinger like bak vingefestet slik at man stopper hjerte- og lungefunksjonen. Hold grepet til fuglen blir slapp. Man kan også knekke nakken på fuglen ved at man tar tak i hodet og sveiver fuglen rundt med et raskt nøkk som avslutning. Due og jerpe kan også avlives ved at man krøker pekefinger under nebbet og klemmer ned med midterste ledd på tommelen på toppen av hodet. Hjerneskallen vil da knuses og fuglen dør umiddelbart. Større fugl som tiur og gjess avlives enklest ved at man slår dem med en kort kjepp i bakhodet.

Uansett hva du gjør, så bruk for all del ikke våpenet til å slå i hjel fuglen med, eller slå fuglen mot kolben. Det er farlig og det kan dessuten ødelegge våpenet.

Skyt kun på gode sjanser

Som med all annen jakt bør man etterstrebe å kun skyte på de gode sjansene. En jerpe eller en rype lider like mye etter å ha blitt skadeskutt som det en elg eller et rådyr vil gjøre. Å løsne skudd ved dårlige sjanser eller fyre av skudd som bare  «slenges» etter fuglen, bør man holde seg for god til, nettopp med tanke på skadeskyting. Men selv om man gjør alt så riktig som man kan, vil det komme en dag der man må foreta ettersøk på påskutt fugl. Forhåpentligvis har du nå fått et tips eller to som gjør ettersøket lettere og mer effektivt.