Ifølge dagens regelverk skal hunden bestå både blod- og fersksporprøve for å bli offentlig godkjent som ettersøkshund. Men slik har det ikke alltid vært.
Det er bare noen få år siden at kravet ble endret til at begge prøver skal tas av alle typer hunder. Slik gjennomføres en fersksporprøve:
Praktisk gjennomføring
Man går fersksporprøve på elg, hjort eller rådyr, fortrinnsvis etter dyr som har blitt observert på en bø/ åker eller i skogen der man merker seg hvor dyret forsvinner når det blir støkket.
Hvordan man finner fram til viltet som skal spores, varierer nok fra sted til sted. Personlig foretrekker jeg som ettersøksdommer å ha en sikker observasjon av dyr før jeg slipper til ekvipasjen:
Regelverket sier at dommer kan avslutte prøven dersom det ikke er funnet prøvedyr eller spor etter elg, hjort eller rådyr innen to timer etter prøvestart. Ekvipasjen ansees dermed som ikke bedømt og gis følgelig et tilbud om ny prøvestart.
Utover at sporet skal være minst en time gammelt før ekvipasjen starter, sier reglene ingenting om hvor «ferskt» et ferskspor skal være. Men du har jo en viss kontroll hvis du har sett prøvedyrene i forkant.
Les også: Trening er ferskvare – husk å holde blodteften ved like
Går dere derimot ut i skogen uten sikker observasjon, må dere leite aktivt etter spor som virker ferske nok. Skulle dere da støkke ut dyr, må dere dermed vente minimum en time før dere kan sette i gang klokka.
Prøven skal gjennomføres på barmark. Av erfaring er det lurt å gå når bakken er myk: Å spore på frossent underlag gjør at man ikke kan se hva slags dyr man går på, ettersom man ikke kan se avtrykkene.
For vi har jo ingen andre verktøy enn vårt eget syn for å kunne se om hunden veksler fra stort til lite dyr. Den gode nesen som lukter forskjellen, er det hunden som har.
Myk mark: Det er en fordel om det ikke er frost i bakken, slik at man lettere kan lese hva slags dyr som har gått i terrenget.
Hundens egenskaper
Hunden skal vise evne og vilje til å spore sammenhengende i minst en halv time på ferske spor etter hjortevilt. Som regel starter ikke prøven med det samme man kommer til «sporstart» eller der dyrene ble observert en time eller tre i forkant:
Jeg lar alltid ekvipasjen få bruke tid til å utrede området før hunden låser seg på et bestemt spor. Det er særlig viktig dersom det er flere dyr i følget som kan ha skilt lag litt lenger framme.
Når fører føler at hunden er «på», starter jeg klokka. Blir det sporing i rykk og napp uten overbevisende effektivitet og framdrift, kan det hende at jeg lar prøven fortsette lenger enn den veiledende halvtimen.
Førers egenskaper
Et aspekt som fort blir undervurdert, er førers påvirkning: Hunden skal føres i en minst fem meter lang line. De fleste sporliner fra butikk er 15 meter, men mange – meg selv inkludert – kapper lina noen meter fordi den da føles mer håndterlig.
Men merk deg likevel 5-meteren: Den er satt for at hunden skal kunne jobbe og utrede fritt, uten å bli holdt tilbake av fører:
Enkelte hundeførere er så tett innpå hunden at den blir hindret i å sjekke ut på sidene av sporet. Det er nesten så man kan se frustrasjonen i hundens øyne.
Som hundefører bør du fokusere på å holde deg langt nok bak til å gi bikkja de beste forutsetninger for å kunne gjøre denne jobben, og at du kan tolke hva den gjør der framme.
Oppmerksom: Hundeførers rolle under fersksporet er minst like viktig som på blodspor, fordi man skal følge med på sportegn i marka.
Krav for å bestå
På lik linje med blodsporprøven, vurderer dommeren hvordan dere to som ekvipasje har løst oppgaven.
Klarer ekvipasjen å samarbeide, stoler fører på hunden og ikke minst – klarer fører å lese hunden? Ser fører klauvavtrykk og tegn på at dyret har gått her?
Klarer dere sammen å gå stille og rolig, og holder dere sporet på samme dyr? Hvordan løser hunden et tap?
Når ekvipasjen har utført et særdeles (10–9 poeng) eller meget godt (8–7 poeng) sporarbeid, er ekvipasjen godkjent for ettersøk på ferskspordelen av ettersøksprøven.
Dommer fyller ut et kritikkskjema om godkjent sporarbeid for ettersøkshund. Arbeidet skal bedømmes ut fra følgende skala:
10–9 poeng særdeles godt arbeid
8–7 poeng meget godt arbeid
6–4 poeng ikke uten verdi
3–0 poeng ikke godkjent
Arbeid og tempo
Hunden skal villig ta opp fersksporet på en overbevisende måte og følge det. De fleste hunder vil instinktivt begynne å spore hvis det er så ferskt som et par timer gammelt.
At hunden bruker noe tid på å låse seg på rett spor, er naturlig: Hunden bruker denne tiden på å «programmere» inn lukta. Dette er særlig viktig hvis det er flere dyr som har gått i lag og som er blitt støkket ut ved sporstart.
Tempoet skal være akseptabelt for et ettersøk og en tenkt medfølgende skytter. Her tar man selvsagt hensyn til terrengtype og størrelse på hunden. Det er mye lettere å ta seg fram når terrenget er lettgått og flatt enn når det er bratt og ulendt.
Guide: Dette avgjør om du og hunden din blir godkjent for ettersøk eller ikke
Tenk likevel på at dommeren som går bak skal kunne observere hva dere driver med der framme. Det er ikke mulig å vurdere jobben dersom dere store deler av tiden er utenfor synsvidde.
Husk at i et reelt ettersøk skal det gjerne være en skytter med. Vedkommende skal kunne følge nært på dere og være i stand til å løsne skudd på en sikker måte. Uakseptabelt høyt tempo er altså helt enkelt diskvalifiserende.
Nærkontakt: Det er ikke et prøvekriterium i seg selv, men det er alltid spennende når man får nærkontakt med viltet under en prøve.(Foto: Aina Torjul)
Vanskelig tap
Ved tap skal hunden klart markere og utrede. Ser du at hunden har tap eller slår over på et ferskere spor, kan fører hjelpe hunden tilbake. Regelverket sier at for ferskspor skal sporingen under enhver omstendighet fortsette på det opprinnelige dyret.
Og da kommer vi til det som ofte blir stridsspørsmål i fersksporprøven: Hvordan i alle dager skal dommer eller fører kunne forvisse seg 100 prosent om at det er det opprinnelige dyret hunden fortsatt sporer på?
Her er det et eller flere dyr som vandrer som de vil. Vi har jo ingen fasit med fast løype, slik som ved et kunstig lagt blodspor.
Men vi har informasjon om hva slags dyr det er man starter på. Førers jobb er å kunne vise til klauvavtrykk underveis som samsvarer med det ekvipasjen startet på. Helt sikre kan man aldri være, men det er dette vi har å forholde oss til.
Guide: Slik får du en god ettersøkshund
Noen hunder veksler fra det ene dyret til det andre, og velger det nyeste og ferskeste sporet. Det er opp til fører å lese hunden så godt at hen ser hva som skjer og kan pense hunden tilbake på opprinnelig spor.
Festlig ferskpor: En hjort velger ikke alltid den enkleste veien for ekvpiasjen. Her er det bare å henge på!
Nærkontakt
En av utfordringene ved ferskspor er at man kan komme så tett innpå at hunden går over i los. Det er jo bare en naturlig oppførsel for enkelte jakthundraser. Likevel er regelverket forståelig nok klart på at halsing, høylytt piping, eller støyende framferd fra hund og/ eller fører er diskvalifiserende.
Her må man som dommer bruke skjønn. Et par boff og litt piping synes jeg er akseptabelt. Men slår det over i taktfast los og mye bråk, så må jeg dessverre avbryte.
Når man sporer på levende, friskt vilt, har man ingen «sporslutt» å komme til. Dommer bestemmer seg for å avslutte prøven når hen har fått sett og vurdert alle momentene som trengs for å kunne godkjenne eller underkjenne ekvipasjen.
Av og til klarer dere å komme lydløst innpå dyret og kan observere dem. Det er ikke noe mål i seg selv, men det er i så fall en hyggelig bonus og naturopplevelse.
Har du lyst til å begynne å gå ettersøk for andre jegere, jaktlag eller kommunen? Her kan du lese om hva du må ha på plass for å drive med offentlig ettersøk.
Historien bak fersksporprøven
I 1987 var Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Norsk Kennel Klub (NKK) og Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet) i en prosess hvor de diskuterte en prøveform for godkjenning av ettersøkshund.
Den gang fantes det åpenklasse-prøve og eliteprøve med premiering i viltspor (blodspor). Det ble bestemt at for å få bestått som ettersøkshund, måtte hunden oppnå 2.premie i eliteprøve.
Men siden eliteprøver var lite utbredt og åpenklasse-prøver allerede var en etablert prøveform, landet man på at kravet for blodspor skulle være 2.premie i åpen klasse.
Som et nytt element kom fersksporprøven, hvor hensikten var å kontrollere at hunden faktisk ville spore ferske spor etter hjortevilt. Innholdet i fersksporprøven har ikke endret seg siden den gang.
For elghunder var ting annerledes: Norske Elghundklubbers Forbund (NEHK) hadde allerede sporing i forbindelse med sine band- og løshundprøver. Alle elghunder som skulle premieres på jaktprøve, måtte ha fersksporprøve.
De måtte enten ta elementet «sporing» i forbindelse med jaktprøven eller gå en egen fersksporprøve – som er identisk med dagens fersksporprøve.
Men jakthundeiere kunne også få hunden godkjent i eget lag ved bare å gå fersksporprøven. Man fikk da utstedt et gult bevis som man sendte kopi til NKK for å få registrert.
Hvis ekvipasjen seinere gikk jaktprøve, kunne hundefører framvise dette slik at man slapp å ta elementet sporing på nytt.
I mange år gjaldt regelen om at en jaktpremiert elghund var godkjent ettersøkshund i eget og tilstøtende jaktvald. Men i 2016 endret Miljødirektoratet regelverket slik at alle hunder uansett rase skulle gjennom både blodsporprøve og fersksporprøve.
Ordningen med godkjenning i eget og tilstøtende jaktvald falt dermed vekk til fordel for offentlig godkjenning. Det var mange heftige diskusjoner og protester omkring endringen da den kom, men det har gått seg til og er i dag en akseptert praksis.
