Hvordan få til en god ettersøkshund – og hva bør du trene på for å bli en god hundefører? Mye tålmodighet og lavt tempo er to viktige stikkord, ifølge sporprøvedommer Knut Silihagen.
Sist oppdatert: 2. april 2023 kl 10.00
Trening av ettersøkshund: Knut sverger til bruk av løshund hvis en trebeint elg må stoppes.
Lesetid: 10 minutter
Knut Silihagen er en erfaren ettersøksjeger og sporprøvedommer, med Sørskogsbygda utenfor Elverum som base. 24 år med ettersøk i et vilttett distrikt med sterkt trafikkerte veier, gir jevnlig og verdifull erfaring.
Silihagen har også rehabilitert et stort antall «ubrukelige» elghunder. Han gir gjerne tips om hvordan man trener en ettersøkshund – og ikke minst: Hvordan du skal opptre som fører for å få til en god ettersøkshund – også om det viser seg å kreve noen nye påfunn for å «få til» bikkja:
Han forteller gladelig historier om hvordan han har iført seg elgskinn og påtatt seg rollen som elg med å krabbe rundt for å få en trang løshund til å lose.
Valgspråket hans, uansett om du skal motivere en valp, trene en unghund eller gå ettersøk med en erfaren hund er enkelt: Ta det med ro.
– Jeg mener ikke å sitte på noen fasit: Det er mange dyktige hundefolk som kanskje ikke er enige med meg, og som likevel får til gode hunder. Men slik jeg gjør det, har i hvert fall fungert for meg, er Knut rask til å understreke.
Fundamentet er enkelt: Ingen hunder er håpløse. Med enkelte hunder tar det bare lengre tid. Så ta det med ro, lær hunden å kjenne – og du får den hunden du fortjener.
Silihagen har bedømt et stort antall hunder på sporprøver. Jevnt over mener han at hundene er gode hvis de har fått tilstrekkelig trening. Lykkes ikke ekvipasjen, er det oftere at det er førerens enn hundens feil, sier han.
Kunstige spor er den eneste måten å trene på for å se hvordan hunden fungerer, objektivt sett. Dommeren sitter nemlig med fasiten. Han vet eksakt hvor sporet er lagt, men det vet ikke fører og hund.
Stol på nesa: Ofte er det fører som trenger like mye trening som hunden. Det viktigste du gjør, er å lære deg å stole på den uovertrufne nesa til hunden.
Alle raser kan fungere
Så godt som alle hunderaser kan bli ettersøkshunder med riktig trening, mener Knut. Selv har han en samojed som er eminent ettersøkshund, i tillegg til en tre år gammel elghund. I det siste har Silihagen blitt imponert over en del labradorer han har sett i aksjon. Han mener rasen er mer egnet enn for eksempel dachser og drevere.
– Jeg synes framdriften hos de kortbeinte rasene kan bli for dårlig, slik at det tar for lang tid å nå igjen dyret og få avlivet det. Er du imidlertid på sporet av en trebeint elg, får du avlivet dyret raskere ved hjelp av en god løshund, påpeker Knut.
King of the road: Skogens konge kan fort vise seg å regjere hvis du treffer den – bokstavelig talt – på veien.
Begynn tidlig med ettersøkstrening
Skal du i gang og trene opp en ny valp, mener Knut det er ingen grunn til å vente: Når valpen er blitt trygg i sitt nye hjem, kan du starte med trening på kunstig spor.
Start forsiktig. Venn valpen til lukten av blod. 7–10 meter lange snorrette spor på plenen med en liten pølsebit i enden, er nok et par ganger i uken i begynnelsen.
Er valpen lite interessert i å spore, så legg sporet med noe den er glad i. Strø for eksempel en rekke med små godbiter som den elsker.
Det er viktig at valpen synes dette er spennende, og at den lykkes hver gang. Det skal være lek og moro som motiverer!
– En valp er takknemlig å trene. Den sporer det du setter den på. Derfor er det viktig å starte tidlig, slik at du får preget den på blod, sier Silihagen.
Etter hvert øker du vanskelighetsgraden. Ta det med ro i denne fasen, og ikke bli for ivrig eller utålmodig. Ha is i magen og ta små steg på veien videre: Husk at valpen er et barn og har ikke stor konsentrasjonsevne. Lykkes valpen, vil det derimot trigge iver og konsentrasjon lengre framme.
Treningen avsluttes mens alt går bra og før valpen blir sliten. Da får hunden en god opplevelse av mestring og at trening er stas.
En ting fremhever Knut Silihagen som meget viktig: Aldri følg sporet tilbake eller la hunden snuse på sporet senere! Når strekket er ferdig sporet, så er man ferdig.
Utradisjonell: Silihagen er ikke redd for å gjøre utradisjonelle valg, bare de funker. Nå bruker han en samojed som ettersøkshund.
Bra nok med matblod
Det kreves lite ressurser for å starte treningen: I de fleste større matbutikker finner du matblod i frysedisken. Matblod inneholder anti-koagulerende middel, men Knut mener dette ikke spiller noen stor rolle.
Blodet tømmer du over på en halvliters brusflaske som du stikker et lite hull i korken på. Du kan også bruke en godt vasket ketchupflaske. Når du går og holder flaska på skakke, vil det dryppe jevnt. 1–2 dråper for hvert skritt er nok.
Etter hvert som du begynner å gå lengre spor med valpen, kan du legge en liten pølsebit i sporet med jevne mellomrom. Da får hunden belønning underveis og mister ikke så lett motivasjonen. Bare pass på at det ikke blir så tett at hunden er mett eller matlei før sporet er gått til endes.
Hvis valpen er over halvåret gammel når sportreningen begynner, pleier Knut å dra en pølsebit i sporet samtidig som han drypper blod. En 6–7 måneders gammel valp vil gjerne være mer egenrådig, slik at det er greit med litt ekstra motivasjon og fristende lukt.
Spesielt gjelder dette for norsk grå elghund. Den er mer bygd for ferskspor og overvær enn rene blodspor. Da må man oftere komme med litt ekstra motivasjon for å prege den på blod, mener Silihagen.
Vilt i veien: Viltet fortjener at vi legger forholdene så optimalt til rette som mulig når vi trener opp nye ettersøkshunder.
Få hjelp med sporet
Når valpen er 5-6 måneder gammel, slutter Silihagen å legge blodsporene selv. Heretter trener han kun på spor som er lagt av andre. Det er to årsaker til dette:
For det første kan hunden venne seg på å spore eieren i stedet for blodet. For det andre er det viktig at fører ikke vet hvor sporet går, slik at man ikke ubevisst leder eller påvirker hunden.
– Dessuten vil fører på denne måten raskere lære hunden å kjenne og lese signalene den gir. Man blir tvunget til å konsentrere seg om hunden og dens oppførsel, i stedet for å sjekke om den følger sporet du har lagt.
Etter hvert som hunden blir dyktig på blodspor, kan du la det gå lengre tid fra legging til sporing. Øker du fra tre til tolv timer, må hunden senke farten og konsentrere seg. Da er det viktig at du lar den få gå sakte nok: Best mulig resultat oppnås hvis du stoler på hunden, tar det med ro, og lar den holde på til den lykkes hver gang.
«Fører vil på denne måten raskere lære hunden å kjenne og lese signalene den gir. Man blir tvunget til å konsentrere seg om hunden og dens oppførsel, i stedet for å sjekke om den følger sporet du har lagt.»
Klar for ekte spor på ettersøk
Silihagen trener utelukkende med blod de første månedene. Det gjør han helt til unghunden har bestått blodsporprøven. Først da begynner han med viltspor:
– Det kan være fristende å kjøre rundt og lete på jorder etter et rådyr eller en elg man kan spore på. Det er en fremgangsmåte jeg ikke anbefaler. Forsøk i stedet å begynne treningen på spor som er noen timer gamle.
– Da lærer hunden seg å være mer spornøye fra dag en, i stedet for å fly på overvær. I tillegg slipper man at dyr ligger like foran i sporet og stjeler oppmerksomhet fra hunden, sier Knut.
Selv om unghunden ikke får lov til å spore vilt før blodspordelen er bestått, betyr ikke det at hunden skal holdes borte fra skogen. Langt ifra:
– Venn hunden tidlig til skogen. La valpen bli kjent med lyden fra fugl, luktene av vegetasjon, elg og alt annet – men ikke la den spore, forklarer Silihagen.
Nysgjerrig: Bruk unghundens egne iboende nysgjerrighet og lek som motivasjon ved inntreningen av nye valper.
Gå pent i bånd
Mange hunder trekker hardt i båndet. Det skyldes ofte feil tilpasset sele. Hvis selen presser mot halsen, vil hunden forsøke å kompensere ved å trekke hardere for å få snuten nærmere bakken.
– Det blir som om du skulle sortert spiker med altfor store arbeidshansker. Du ville heller ikke jobbet særlig effektivt da, smiler Knut lurt, før han alvorlig legger til.
– Det er essensielt å lære hunden å ikke gå for fort eller trekke i båndet. Her er det like mye hundefører som hunden selv som må trenes: Ta det alltid med ro når du går med hunden i kobbel.
Hunden lærer av deg. Går du for fort, vil hunden lære seg å gå fort.
– Jeg bruker gjerne fleipe med at en svett hundekar er ingen god hundekar, sier Knut.
Han er nøye på at hunden skal være stille under sporing: Blir hunden så ivrig at den piper eller kvinker, må man stoppe og roe den ned:
Gå av sporet, og sitt der til hunden er rolig – uansett hvor lang tid det tar. Hunden må lære seg at hvis den begynner å lage lyd, så er det slutt på moroa. Er man konsekvent, vil de fleste hunder lære dette ganske raskt.
Forsiktig skuddtrening
Silihagen starter med skuddtrening ved 7–8 måneders alder.
– Da tåler valpen en støyt mentalt og skjønner mer av hva som henger sammen. Likevel må du gå forsiktig fram: Jeg venner hunden først til lyden fra ei salongrifle, og lar gjerne noen holde hunden med selskap.
Når de første skuddene smeller, skjer dette selvsagt på god avstand fra hunden. Dette er en meget viktig del av treningen: En ettersøkshund som har aversjon mot skudd og gruer seg til avslutningen fordi den er skuddredd, vil fort gjøre en dårlig jobb.
Slik sett er Silihagen skeptisk til det økende antallet ikke-jegere som melder seg til tjeneste for kommune og viltnemd, selv om de er høyt premierte på sporprøver: Manglende jakterfaring kan i verste fall kludre det til slik at skadede dyr slipper unna.
– Det er nemlig ikke bare hunden som skal gjøre ettersøk, men også føreren. Selv om hunden er aldri så dyktig, kan en fører uten jakterfaring ødelegge hele jobben. Dessuten trengs det i slike tilfeller en ekstra person med våpen til avliving. Det betyr mer støy som kan skremme dyret.
Stressende: Det kan være en tøff opplevelse for hunden første gang den finner et halvt tonn pels i enden av blodsporet.
Det første dyret
Det kan være en mentalt tøff opplevelse for en unghund å plutselig finne en pelskledd godbit på flere hundre kilo i enden av sporet, i stedet for den røkte grillpølsa. Da er det viktig at fører er rolig og støtter hunden mentalt:
Gi hunden mye ros, men ikke «jazz» den opp. Vær oppmerksom og konsentrert om hunden helt til den har undersøkt dyret og roet seg ned. Om mulig, prøv å være alene med hunden en stund ved det døde dyret når det er første gangen.
– La hunden undersøke i sitt eget tempo, uten forstyrrelse fra andre. Da er det mindre sjanse for at hunden utvikler stress og vil passe på byttet på reelle fall, mener han.
Uten mat og drikke
Et siste tips Knut kommer med, er at hunder trenger mat og drikke like mye som oss for å fungere optimalt. Selv vet han aldri når han må ut på oppdrag. Derfor fôrer han hundene både morgen og kveld, slik at energinivået er mest mulig på topp døgnet rundt.
– Går hunden tom for energi, så fungerer den ikke. Ha derfor alltid mat til den i sekken, slik at den kan få påfyll hvis det blir en lengre økt enn ventet. Husk at hunden jobber hardere enn deg under et ettersøk, særlig mentalt. Både den og det skadde dyret fortjener at flest mulig faktorer bidrar til en rask avslutning.
