Voksen eller valp; begge deler går fint så lenge du tar høyde for forskjell i utvikling og erfaringsgrunnlag. Små valper er svært mottakelige for læring. De elsker å bruke nesa, så det er ingenting i veien for å starte de første dagene etter at du har fått valpen i hus. Men begynn i det små, med korte spor av godbiter eller tørrfôr på plenen slik at valpen får trene nesebruken.
Har du en voksen hund, har du fordel av at hunden fra før har god erfaring med å bruke nesa. Den må likevel lære å følge en spesifikk duft.
Det er smart å delta på blodsporkurs, for da får du rett innlæring fra starten av. Selv for dem som har trent hunder før, er det tips å hente. Mange hundeklubber og jegerforeninger holder blodsporkurs over en helg, med teori om hundens luktesans, regelverk for prøve, sportrening og praktisk sporlegging. Spør din lokale forening, og sjekk også Facebook.
Gir alt: Som blodspor-instruktør må du være innstilt på å ta i bruk utradisjonelle metoder for å hjelpe hundene i gang.
Enkelt utstyr
Til sportrening trengs det heldigvis svært lite utstyr:
Blod: Velutstyrte matbutikker har gjerne matblod i frysedisken. Disse er i halvlitersbokser som tiner på kjøkkenbenken fra en dag til den neste. Blodet kan fryses mange ganger uten at det gjør noe. Er det et slakteri i nærheten, selger de gjerne blod til en rimelig sum. Hvis du sier at blodet skal brukes til sportrening, tilsettes antiklumpemiddel slik at blodet holder seg flytende. Det går også an å ta vare på blod fra egen jakt, men sørg for at blodet ikke har vominnhold eller kjøttslintrer: Da blir det lett klumper og det råtner mye fortere.
Blodflaske: Brus- eller ketchupflasker er vanlig å bruke. Pass på at de er godt vaska før blodet helles over. Bruker du brusflaske, er det lurt med to korker; en med hull og en tett til lagring og transport. Flasken kan tines og fryses mange ganger.
Merkebånd: Det er viktig at du vet hvor sporet går i innlæringsfasen. Men hukommelsen vår er ikke til å stole på alltid, så merk sporet godt. Felleskjøpet har ruller med papirmerkebånd i farger som vises godt i skogen. Du kan også lage merkebånd av tøyremser. Bruk minst mulig plast av miljøhensyn.
Sele og sporline: Velg det som passer deg og din hund best. Selen skal være behagelig og ikke gi gnagsår i armhulene. Prøv gjerne ulike seler i butikken før du bestemmer deg. Dyrt er ikke alltid best, og ikke kjøp dyre seler til en valp, da den fort vokser ut av selen. Sporlinen skal gli lett i terrenget og ikke sette seg fast. Lengden kan kappes om du vil: I prøvesammenheng skal linen ikke være under fem meter, mens 10–12 meter er ideelt.
Klauv: Sporslutt markeres for at hunden skal vite når den er kommet i mål. Det trenger ikke være en klauv; noen bruker skinn eller godbiter. På en prøve skal det alltid ligge en viltdel, og det er en fordel at hunden er godt kjent med hva som venter i enden.
Fint driv: Det er viktig at hunden har et fornuftig tempo slik at du er i stand til å gjøre en jobb hvis dere finner et skadet dyr.
De første øktene
Så langt det lar seg gjøre, legg sporet så du går med vinden i ryggen: Blåser vinden rett på dere, er det lett for at hunden går på overvær og fristes til å ta snarveier. Vi vil at hunden skal følge sporstrengen nøye. I medvind må hunden lime nesa ned mot bakken.
Lag et tydelig oppspark i bakken og tøm ut litt blod. Deretter drypper du omlag en teskje blod for annethvert steg du tar. Pass på at du ikke trør i blodet, og heng opp merkebånd for hver 5–20 meter, alt etter hvor tett vegetasjonen er: Du må ha kontroll slik at du kan korrigere hvis hunden går av sporet. Ved sporslutt legger du klauven og fortsetter rett fram før du vinkler deg vekk for å komme tilbake til utgangspunktet: Gå ALDRI tilbake i selve sporet.
De første sporene trenger ikke være lange. 50–100 meter er passelig for en valp, og vent en times tid før dere starter sporingen. Med voksne hunder må du bruke din erfaring med hunden til å vurdere både hvor flink og tålmodig den er.
Ta på sele og sporline noen meter fra sporstart. Venn hunden fra første stund til at den skal være rolig. Lag et ritual som setter hunden og deg i «jobbmodus».
Arbeidsantrekk: Lag en god rutine både for unghunden og deg omkring det å ta på seg sporselen.
Bygg selvstendighet
Mange hunder synes blod lukter rart og nøler med å gå fram de første gangene. Gi hunden tid til å undersøke sporstart, og gi støtte hvis den virker usikker. Andre er automatisk nysgjerrige og hiver seg på sporsøk som om de ikke har gjort annet.
Når hunden begynner å spore, skal du følge taust etter og la den få arbeidsro. De fleste sporer noen meter, for så å gå tilbake og sjekke lukta en gang til. Det er helt normalt. Det tar litt tid å forstå at det er akkurat denne lukta du vil hunden skal spore på.
Stopper hunden, så vent tålmodig. Ikke gå i fella og vis hunden hvor den skal gå. La den få tenke seg om, og ros forsiktig hvis den tar opp sporet av seg selv. Det vanskeligste under trening er ofte å la være å mase på hunden. La bikkja jobbe uforstyrret! Da lærer den å stole på seg selv og bli selvstendig, noe som er uvurderlig ved et reelt ettersøk.
Første skritt: Unghunden har fått ferten av det første sporet og begynner å følge på. Ros forsiktig, men pass på at du ikke forstyrrer.
Innlæring av momenter
I forrige artikkel (JEGER 4-2020) forklarte vi at en blodsporprøve består av visse moment som ettersøks-dommeren vurderer dere på. Kort fortalt er det ett sårleie, to avhopp på ti meter, fire endringer i fluktretningen over en total sporlengde på 600 meter. Sporet er mellom 12 og 24 timer gammelt og det brukes tre dl blod på hele sporet.
Prøv å trene inn ett moment av gangen og ta ting gradvis slik at hunden lykkes: Øk alderen på sporet før du øker lengden. Klarer hunden et spor som er fire timer gammelt, kan du øke til åtte timer. Ligger sporet natten over, økes vanskelighetsgraden ved at det ofte har blitt krysset av vilt. Før hunden er blitt sporsikker, ville jeg slik sett unngått å trene der det er mye viltforstyrrelser.
Ved innlæring av avhopp er det lurt å starte med kun noen få meter de første gangene, før dere suksessivt jobber opp mot 10 meter. Sett et merkebånd der avhoppet er, slik at du nøye kan følge med på hvordan hunden løser oppgaven.
...og vi er i gang: Nå får hunden jobbe i fred. Korrigerer kun når den er helt på ville veier.
Nøkkelen til variasjon
Når hunden blir mer rutinert, økes vanskelighetsgrad, liggetid og sporlengde. Tren variert for å unngå at det blir kjedelig og forutsigbart. Tren på ulike tider av døgnet, under all slags værforhold, og legg sporet på forskjellig underlag. Det er stor forskjell på hvordan lukta oppleves på ei myr kontra tørr granbarbunn. Når hunden kommer fra et underlag til det neste, vil du ofte se at hunden trenger litt tid til å stille seg inn på nytt. Det er god trening, og det er viktig at vi lar hunden få tid til å omstille seg. Jo mer rutinert hunden blir, jo raskere går det.
Det er også forskjell på vær: Lavtrykk kontra høytrykk har noe å si for hvor lukta legger seg. Er det lavtrykk, legger lukta seg mer mot bakken og hunden må ned med nesa. Høytrykk fører til det motsatte – lukta stiger og nesa må høyere opp.
For å lære deg å lese hunden, bør andre legge umerka spor etterhvert. Vi har en tendens til å styre hunden så lenge vi vet hvor sporet går. Hundens oppgave er å følge sporstrengen. Din oppgave er å tolke de signalene hunden gir. Dere er et team, og som lagleder er det din jobb å skape godt samspill.
