Ny hund er i hus og du har store planer. Grunnjobben du gjør i månedene fra du anskaffer valpen gjennom unghundperioden er uhyre viktig. Slurver du her vil det straffe seg. Hvordan gjør du unghunden klar? Det er flere veier til målet.
Det å utforske verden skal være en positiv opplevelse for unghunden.
Lesetid: 12 minutter
Enkelte slipper hunden i svært ung alder og får førsteklasses hunder. Andre venter til hunden er minst halvannet år og får gode hunder de også. Mens andre ikke får gode hunder uansett når de slipper. Kanskje burde spørsmålet være: Hvordan gjøre unghunden klar for jakt i stedet for å fundere på når den er klar? Selvsagt vil det være individuelle og rasemessige forskjeller. Ikke minst vil det også avhenge av jaktform.
Det å stille en diger elg som angriper kan oppleves skumlere enn det å følge en sporstreng og bjeffe – enkelt sagt. En unghund mangler erfaring og vett. Derfor kan den fort ødelegges hvis den ikke er klar fysisk og mentalt uansett jaktform. «En hundeeier får den hunden han fortjener» sier et gammelt ordtak som har mye sannhet i seg. Mange gode hundeemner har blitt ødelagt fordi eier ikke har hatt tålmodighet til å gjøre hunden klar for jakt, men har startet å jakte for fullt med unghunden så fort den jager.
Uansett jaktform og rase – grunnmuren skal reises før hunden slippes.
Skynd deg sakte
Man regner med at 30-40 prosent jaktegenskaper er arv, mens resten er opp til eieren. Lydighet og samarbeid er egenskaper som sterkt kan påvirkes. Uansett hvilken rase og jaktform trengs grunndressur og den bør tilpasses valpens mentale stadie. Her er det store individuelle forskjeller, kjønnsforskjeller og det er forskjell mellom rasene.
Etter hvert som hunden vokser med lærdommen den får, kan utfordringene økes. Men man skal passe seg for å gå for raskt fram. Mange fremhever at man skal ikke utfordre en valp eller unghund med noe man ikke er rimelig sikker på den vil lykkes med.
Enkelte sier at man skal være nærmest 100 prosent sikker på at hunden vil klare en utfordring før man presenterer oppgaven. For å lykkes med et godt samarbeid må fire momenter være på plass hos hundeeier: vilje til å sette av tilstrekkelig med tid, masse tålmodighet og godvilje, mye ros og man skal være raus med belønning.
Det første grunnlaget legges så fort valpen er i hus. Her skal det legges stein på stein i det som skal bli en solid grunnmur og det er viktig å ikke gå videre før den forrige steinen ligger 100% stabilt. Begynn tidlig med dressur, vær konsekvent og ros valpen når den gjør jobben rett.
Kommandoen «sitt» samt innkalling kan man begynne med så fort valpen har funnet seg til rette i sitt nye hjem. De fleste som lykkes med hundene sine, er enige i at innkalling må fungere bra før hunden får begynne å jage. Det er nå en gang slik at jo bedre kontakten er mellom hund og eier, desto bedre vil samarbeidet fungere under jakta. Tenk at du er lærer og hunden elev.
Innkalling er en viktig del av utdannelsen og skal være en naturlig del av dagliglivet helt fra første dag valpen er i hus.
Unghunden skal stole på at eieren er til støtte når det trengs
På hundens premisser
Skal du lykkes best mulig er det veldig viktig å kjenne hunden sin. Ikke to hunder er like og du må derfor lære deg å lese og forstå hver enkelt hund sitt kroppsspråk og adferd. Når du trener en valp skal det foregå på valpens premisser til å begynne med.
Hunder har ulike utviklingsfaser, og regnes ikke som voksne før de nærmer seg to år. I valpe- og unghundstadiet formes hundens adferd, og du vil se store endringer på kort tid. Når nye ferdigheter og kommandoer skal læres inn, skal det være moro og lystbetont for valpen.
En av de viktigste grunnreglene for all trening er at du ikke lar hunden bli sliten eller mister interessen, men avslutter før den går lei. Hvor lenge dette er for din hund må du finne ut av og du må gå forsiktig fram.
Gjennom unghundperioden skjer det mye i kroppen hos hunden som er på vei fra valp til voksen. Når kroppen vokser kan hunden i likhet med mennesker få voksesmerter. Hos begge kjønn raser hormonene. Hos en hannhund kan hormonnivået være opp til sju ganger så høyt som hos en voksen hund. Den første løpetiden vil inntre hos tispene.
Plutselig er de vanligste ting skummelt. Uansett kjønn vil du se dette påvirke og forandre atferden hos hunden. Den tidligere så lydige og kontaktsøkende lille valpen er ikke lenger liten. Dessuten er den heller ikke verken kontaktsøkende eller særlig lydig lenger.
Det er som om du har fått en annen hund, der konsentrasjon og selvkontroll i perioder kan være borte som dugg for sola. Alt dette er naturlig og i denne perioden kan det være vanskelig for unghunden å lære nye ting. I stedet for å risikere å mislykkes, vedlikehold heller det den lærte den som valp.
Ikke slåss om oppmerksomheten
Det er jaktlyst som er det sterkeste instinktet hos jakthundrasene. Alle som har eller har hatt en jakthund vet at dette noen ganger kan ta overhånd. Da kan det fort bli en konflikt når jaktlyst sloss om oppmerksomhet med lysten til å komme når eieren roper. Derfor er innkalling noe av det man må trene mest på.
Ikke slåss med jaktlysten, men rop på valpen kun når den ikke er opptatt med noe som kan være mer interessant. Da er det enklere å få hunden til å lystre og hunden blir ikke usikker på om den skal komme til deg eller fortsette med utredningsarbeidet sitt uansett om det foregår med nesen eller hjernen.
Veien fram til ferdig jakthund er lang for denne tassen.
Gjør hunden skogsvant
Fra første stund skal valpen vennes til skogen. Med økt erfaring vil motet og selvsikkerheten tilta og hunden vil føle seg trygg mellom busker og trær. Før du presenterer den kommende jaktkameraten for levende vilt for første gang, skal hunden ha gjennomført en vellykket grunnskolering i skogsvanthet og samarbeid. En slik utdannelse starter så snart valpen er husvarm og trygg i sitt nye hjem.
Husk at alt den kjenner er nytt og det hele tiden er et lass av ukjente sanseinntrykk som skal sorteres, katalogiseres og lagres i hodet. Når hunden skal vennes til skogen, er det lurt å oppsøke steder med lite vilt til å begynne med, slik at den blir kjent med lukter og lyder før den kommer i kontakt med vilt. Valpen vil til å begynne med alltid holde seg i nærheten av deg, men forhåpentligvis søke lenger ut etter hvert som den blir eldre, mer erfaren og selvsikker. Det er nå vi skal ta fram den virkelig store flasken med tålmodighet for å være sikre på at vi har nok til å smøre oss skikkelig inn.
Det er alfa og omega at vi har god tid og mye tålmodighet når vi skal vente på valpen som gjør seg kjent med skogen. Slapp av og fyr opp et bål. Etter hvert som valpen føler seg tryggere, kan du rusle sakte rundt når den er ute på en liten tur. Da lærer hunden at den må følge sporene dine for å finne deg. Gå for all del ikke for langt. Resultatet kan da bli at hunden føler seg utrygg og senere få et trangt søk. Valpen skal støttes i lysten til å oppdage verden på egenhånd uten å være redd for ikke å finne deg igjen når den kommer tilbake. Et ufravikelig grunnprinsipp skal alltid være at unghunden kan stole på at den bestandig vil finne deg der den forlot deg.
Uansett om det blir mørkt før den kommer tilbake, SKAL den finne deg der! Det betyr at de dagene du skal bort i familiemiddag til et bestemt klokkeslett, slipper du ikke unghunden. I hvert fall ikke på ettermiddagen!Det er viktig med allsidig aktivitet og trening for en hund som vokser. Det er ingen grunn til å gjøre dette vanskelig.
Stort sett er det for hunden å løpe i skog og fjell mest allsidig, mest moro og naturlig for hunden. Selvstendigheten skal utforskes og hunden vil bli modigere og bevege seg lenger unna deg i skogen. Derfor er terping på innkalling i denne perioden fremdeles viktig.
Du legger en ny stein til hundens mentale grunnmur hver gang valpen får en ny oppgave den mestrer, men for hver gang den mislykkes river du ned minst to steiner. En valp behøver mye miljøtrening slik at den blir mentalt sterk og uredd. Å hjelpe til med å bygge sikkerhet og selvtillit er uhyre viktig i unghundperioden. Når dere trener bør du derfor ha et stort fokus på mestring.
Målet bør være at etter hver eneste treningsøkt skal hunden ha en positiv følelse av å ha fått til noe. For å ta sportrening som et eksempel. Øktene skal være korte og ikke ha for mange repetisjoner. Vanskelighetsgraden skal heller ikke være høyere enn at hunden lykkes. Som med oss varierer dagsformen hos hunden og spesielt hos unghunder og det må vi ta hensyn til. Som med andre ting er det ikke kvantitet, men kvalitet som er viktig når det gjelder trening og hvor god unghunden din skal bli som voksen. Korte og regelmessige økter er mye bedre enn færre og lengre. Slurver man med denne treningen og starter for seint kan det være nesten umulig å hente inn igjen.
En sloknet stjerne
Du har kanskje opplevd det selv, hvis ikke har du garantert hørt om det: unghunden jaget som en gammel, erfaren hund i flere timer sin første jakthøst. Neste høst har losene som klang i flere timer har blitt til hakkete saker på 10-15 minutter.
Det som da ofte har skjedd er at grunnutdanningen har vært for mangelfull eller at man rett og slett i sin iver ved å ha en unghund som jager bra, hoppet over utdannelsen og sendt hunden rett ut i full jobb. Alle leksjonene og undervisningstimene som skulle funnet sted og gitt selvsikkerhet er utelatt. Mange erfarne hundeeiere sier at dette ofte går bra den første høsten, men ikke den andre.
Jakt alene til å begynne med
Innjagingen bør starte på barmark slik at hunden vennes til å bruke nesa og ikke øynene. De første losene vil gjerne komme før hunden er ett år. Da er hunden verken fysisk eller psykisk ferdig utviklet og man være forsiktig og ikke kjøre på for hardt selv om det er fristende. Stopp opp hvis losene blir lange.
Jo sterkere jaktlyst unghunden har, jo større er sjansene for at noe går galt hvis den jages inn hardt og tidlig. Under innjagingen er det læring som skal stå i fokus og ikke det å felle dyr. Jakt gjerne alene den første tiden. Da slipper man mas fra utålmodige jaktkamerater som sitter på post og maser på action. Når man senere begynner å jakte med andre er det viktig at alle er innforstått med at det skal tas med ro så unghunden får tid til å jobbe og søke i sitt tempo.
Stresser man unghunden og beveger seg for raskt i terrenget er sjansen stor for at man får en hund med dårlig søk. Om søkene blir i lengste laget sier flere erfarne hundejegere at man kan forsøke å gå litt raskere slik at unghunden forstår at den må søke deg opp oftere for å henge med og ha kontakt. God kontakt er viktig.
En unghund som kommer på avveie, kan fristes til å reke veilangs og oppsøke fremmede mennesker. Unngå likevel så langt det er mulig å hente unghunden med bil hvis den har jaget seg langt vekk. Da lærer den raskt at det er unødvendig å reke baksporet tilbake til fører, den blir jo hentet på veien før eller siden likevel!
Et annet faremoment er at de fysiske påkjenningene ved lange jag hos unghunder kan bli store. Det er slik at hundens sirkulasjonssystem og skjelett kan ta skade om den utsettes for store anstrengelser i ung alder.
Ikke vær for ivrig med kobbelet!
De første gangene hunden kommer inn fra los skal den ikke kobles, men få skryt før man lar den utforske videre. Mange som lykkes med drivende hunder lar ikke unghunden jage særlig mer enn en time i begynnelsen. Da kobler de og tar hunden med til en del av terrenget der sjansen for å finne dyr er minst mulig og den slippes på nytt. Da lærer hunden at det å bli kobles ikke betyr at man skal hjem og at det er slutt på moroa.
Slippe sammen med eldre, erfaren hund
En del jegere velger å slippe unghunden sammen med en erfaren læremester. Da er det viktig at den eldre hunden ikke har unoter eller gjør ting som du ikke ønsker hos unghunden. Du kan nemlig ta deg en viss plass på at nettopp disse tingene er det unghunden først vil ta etter!
Hundene bør også kjenne hverandre og gå godt sammen slik at fokuset er rettet mot jakta og ikke hverandre. Spesielt under jakt på rovvilt, villsvin og elg kan i verste fall resultatet ved et utfall bli dødelig hvis hunden har oppmerksomheten mest rettet mot den andre hunden i stedet for viltet. Videre er det en selvfølge som flere påpeker, at unghunden er skogsvant, selvstendig og at den har lært å finne tilbake til deg på egenhånd.
Det er store forskjeller på hvilken rase og jakt man trener til. Hunden skal trenes og forberedes til å takle de utfordringene den kommer til å møte under jakt. En løshund må kunne stå imot store, sinte elg på mange hundre kilo. En slik hund trenger at det jobbes med mental trening så den får selvsikkerheten den trenger.
En støver eller drever som skal jage hare eller rådyr skal også jobbe selvstendig kanskje kilometervis fra jegeren, men på en annen måte enn løshunden. Den må trenes opp på en helt annen måte. Uansett er det viktig å huske på at alle hunder uansett rase er individer med sine ulike særegenheter og mentaliteter. De har sine egne personligheter og behov som vi må være klar over og ta vare på for å legge grunnlaget slik at valpen lærer det den trenger for en dag å bli en dyktig jakthund.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
