Fra leken valp til lovende unghund

I fjor bestemte vi oss for å skaffe ny gordonsetter. Vi hadde aldri hatt valp før, så vi rådførte oss med Einvik og jaktprøvedommer Arild Dahl (43) omkring oppdrettere og linjer. I familien hadde vi valgt å se etter en robust hannhund med godt gemytt og gode jaktegenskaper.

Velge valp

Vi endte hos en oppdretter på Oppdal, der «Rørosviddas Ante» fra nettopp Einvik var faren. Steinar var følgelig inhabil som rådgiver, men da vi overtok hans rett til å velge valp først, overså vi habilitetskrisen omkring valg av fuglehund.

Fra spøk til alvor: Rørosviddas Ante ble Årets unghund 2019 i Norsk Gordonsetter-klubb og ble norsk jaktchampion i vinter. I tillegg har han seks førstepremier i vinnerklassen. Her burde det altså være gode gener – men hvem skal man velge i kullet?

– Det er delte meninger om hvor mye genene betyr. Selv mener jeg det er 20 prosent gener og 80 prosent eier som avgjør om du får en god jakthund, sier Steinar. 

– Selv ser jeg etter en valp som er trygg og interessert; at den ikke blir satt ut av spill av de andre valpene. Jeg søker ikke den «villeste», men heller ikke den som er roligst. Den må selvsagt ha riktige farger etter rasestandarden, og flinke oppdrettere har stor betydning, fortsetter han. 

SLITER DU MED DRESSUREN? Ida Sollie har laget nettkurset «Sitt for søren»!

Husrein på ei uke

Vi fikk et veldig godt inntrykk av oppdretteren, og bestemte oss for å slå til. Det var fire hannhunder å velge mellom. Vi valgte den største, som framsto trygg, tillitsfull og rolig i ulike situasjoner. 

Gleden var stor da lille Balto kom hjem, og han ble overøst av positiv oppmerksomhet og kos. Samtidig var vi opptatt av at i kombinasjon med all omsorgen, skulle vi voksne være tydelige og konsekvente ledere. 

Den første jobben var å få valpen husrein. Rett etter at Balto hadde fått mat, tok vi ham bestandig med ut. Da ble det en betinget atferd å gjøre ifra seg ute. Det gikk overraskende fort: Etter ei ukes tid var Balto husrein! 

Den første basisdressuren

Valpens første måneder i et nytt hjem hos sin familie er formative. Hvordan bør man gå frem for å prege hunden riktig?

– Jeg lærer valpen sitt-kommando foran matskåla, og begynner å jobbe med innkalling. De første 14-dagene bruker jeg mye tid på å venne den til å ligge i hundeburet om natta. Da ligger jeg på madrass ved buret, slik ar den blir trygg, forteller Steinar. 

– I denne perioden tar jeg ekstra mye på den: Mye positiv kontakt gjør at vi knytter sterke bånd. Gradvis bruker jeg mer tid på innkalling. Når valpen er seks måneder, begynner jeg å trene sitt på avstand.

Vi fulgte rådene til Steinar, og syntes at vi lyktes veldig godt med burtilvenning og innlæring av sitt/kom. Dette gjorde vi hovedsakelig gjennom ros og belønning, og ved å være konsekvente. 

APPORTDEBATT? Lær hunden apport med knepene til Jon Georg Hov og Thomas Bull Enger!

Introduksjon til jakt

På høsten ble seks måneder gamle Balto og jeg med Steinar på rypejakt. Jeg gikk uten våpen, for Balto skulle lære av sin erfarne far. Jeg gikk stort sett med Balto i langline og førte ham opp til Ante når han sto i stand. Da sekunderte han (sto i stand) fint. 

Jeg slapp ham likevel i korte perioder for å se om han responderte på sitt og innkalling på avstand. Det fungerte bra – helt til han fikk stand og tyvreiste et lirypekull: 

I den opphetede situasjonen responderte han verken på sitt eller innkalling. Resten av turen ble det bånd. 

Steinar mener valpens modenhet avgjør når du kan introdusere den for jakt: 

– Hva som er moden nok, er vanskelig å forklare, men det er blant annet en vurdering av hvor robuste de er for hagleskyting. Trekker de seg ved skyting, må du vente. Grunndressuren må også være på plass, både med avstands-sitt og innkalling. I tillegg må hunden holde standen til du kommer opp til den.

Eventyret starter på Saltfjellet

Da Balto var sju måneder, dro kona mi Anne Karen Holstad og jeg på en kombinert jakt- og fisketur på Saltfjellet. Vi hadde ingen planer om å skyte ryper for Balto, men hadde med ei hagle i håp om å sikre oss et bedre rypemåltid. 

Da vi nærmet oss fiskevannet der vi skulle telte, slapp vi Balto løs med langlina hengende på slep. Det tok ikke lang tid før han sto i en flott stand. 

Da vi kom fram til Balto, gikk Anne Karen forbi og støkte ut rypene. Jeg stoppet ham kontrollert og fikk ham til å sette seg. 

Vi fikk ytterligere tre slike situasjoner før vi slo leir. I løpet av en måned hadde Balto gjort store fremskritt – en fantastisk opplevelse for oss som unghund-eiere.

Vi bestemte oss for å ta en kort jakttur med Balto allerede neste kveld.

Baltos første rype

Det er en nydelig høstkveld på Saltfjellet. En svak bris siger fra øst, og vi jakter oss mot vinden. Etter 20 minutter tar Balto stand mot et vierkjerr 60 meter foran oss. 

Vi går rolig opp til standen. Jeg tar langlina, og Anne Karen passerer Balto. 

Rypa fyker ut av kjerret og skratter ertende. Balto løser ut av standen, og jeg gir en bestemt sitt-kommando idet jeg stopper ham kontrollert med langlina. 

Tiendeler etter bryter haglesmellet stillheten og den spente stemningen. Rypa klapper sammen. Balto sitter fortsatt rolig ved siden av meg.

Vi jubler i kor. Fotoapparatet foreviger et uforglemmelig øyeblikk. Jeg har aldri sett en så stolt jeger og hund. Kvelden avsluttes med nystekt rypebryst i vannkanten. Baltos rypelår går også ned på høykant.

Ett steg tilbake

Resten av høsten gikk med til trening og grunndressur. Balto hadde god framgang, og fikk prøve seg en del i skogen sammen med en erfaren fuglehund. Han søkte godt og hadde flere situasjoner der han sekunderte fint. 

Vi prøvde oss også i skogen på egenhånd. Han fant fugl og tok stand, men løste ut før jeg klarte å komme opp. Det var vanskelig å si om fuglen lettet av seg selv eller om han tyvreiste, men jeg fryktet ramping. 

Derfor bestemte jeg meg for å prøve på fjellet der situasjonene er mer oversiktlige. Han søkte godt, men rypene var lette. Da så jeg at han støkte og løp etter rypene. Hadde jeg likevel gått fort for fram i forhold til Baltos modenhet? 

Steinar rådet meg til å ta en pause og fokusere på grunndressur, ikke minst avstands-sitt. Som sagt, så gjort. I februar dro jeg spent på rypefjellet igjen. 

Balto søkte godt og tok stand. Men da han oppdaget rypene, klarte han ikke å holde igjen. Han jagde rypene og respekterte ikke noen kommandoer. 

Da det gjentok seg, selv etter mye terping mellom øktene på avstands-sitt, bestemte jeg meg: Det ble ett steg tilbake og en lang pause fra rypefjellet. 

VEMODIG JAKTTUR: Siste høst sammen for veteranene

Tålmodighet og timing

Jeg tok kontakt med Arild Dahl igjen, som mante til tålmodighet. Jaktprøvedommeren fikk sin første gordonsettertispe i 1992, og har hatt sju valpekull. Det har gitt to jaktchampioner, med Åens Blackie og datter Bukkafjellets Nike som vant NM Skog 2021. 

– Vil du ha en god fuglehund? Se på de to-tre første leveårene som en langsiktig investering. Valpen er særlig mottakelig for dressur fram til den er åtte-ni måneder. Det den opplever og lærer av positive og negative ting, sitter resten av livet, sier Dahl.

Han mener det viktigste for å få fram en god og effektiv jakthund, er å ha tålmodighet og god timing: 

– Da jeg begynte, trodde jeg det var flest mulig turer i rypefjellet som ga en god jakthund. I ettertid ser jeg at hunden ble brukt på jakt før den var moden nok. Det som ofte skjer da, er at hunden tyvreiser og jager, uten at du får stoppet den.

«De fleste har utfordring med tyvreis og ro i oppflukt. Hovedproblemet er at de fleste er for utålmodige. De slipper unghunden på fjellet før grunndressuren er god nok.»

Flere veier til målet

Steinar og Arild er altså enige om at hundens modenhet er avgjørende for når hunden bør introduseres for jakt. Steinar har lyktes med en tidlig start, mens Arild har valgt å være mer tilbakeholden. Begge har utvilsomt lyktes godt, så her er det flere veier til målet. 

– Men konsekvensen av å slippe hunden for tidlig på jakt, er at du fort risikerer at det blir unødvendig mye frustrasjon og kjefting. Det gir negative opplevelser for både hund og jeger under jakta, påpeker Arild. 

Jeg kjenner meg godt igjen i det han beskriver. Jeg har åpenbart ikke samme evne eller kunnskap som Steinar til å vurdere unghundens modenhet. Da kan det være mer strategisk å lytte til Arilds tålmodighet slik at du selv ikke blir for jaktkåt og gir for unghunden for store utfordringer.

Snu før det blir negativt

– Du må ta ett steg tilbake hvis hunden jager fugl: Å jage er det søte liv for fuglehunden. Da er det bare å gå hjem og trene grunndressur. Får unghunden fortsette, kan det bli en kronisk tilstand. Ta tiden til hjelp, sier Dahl overbevisende og forklarer risikoen:

– Hvis du kjefter på en hund som tyvreiser fugl, vil hunden oppleve den positive situasjonen som negativ. Hvis dette gjentas ofte, kan det i verste fall føre til at hunden blir treg i reisen.

Selv slipper han sjelden unghunden på jakt i fjellet før den er halvannet år gammel: 

– Jeg bruker isteden tiden på grunndressur, samarbeid og på å bygge lederskap. Unghunden er med på jakt, men går i bånd. Den får se og lære hvordan erfarne jakthunder gjør det, forklarer Arild, og legger til at belønningen kommer neste høst: 

– Det er mye lettere å lære opp en unghund hvor grunndressuren er på plass og som er moden nok, enn en umoden unghund som har lært seg unoter med å rampe og løpe etter ryper. 

Det skjer med «alle»

Det er ingen tvil om at det er individuelt – både for hund og hundeeier – hva som er den riktige veien fra valp til en god jakthund. Men det er noen grunnprinsipper som må følges, uansett om hunden introduseres for jakt når den er et halvt eller halvannet år.

Høres dette kjent ut? Steinar og Arild kan begge trøste med at dette er en utfordring som mange fuglehundjegere søker råd om: 

– De fleste har utfordring med tyvreis og ro i oppflukt. Hovedproblemet er at de fleste er for utålmodige. De slipper unghunden på fjellet før grunndressuren er god nok. Da må de hjem å trene i kontrollerte omgivelser, og ta tiden til hjelp, avslutter Arild.

HUNDEN MÅ VÆRE I FORM FØR JAKTA: Nå er det tid for trening!