Sitt for søren!

Hvorfor er det viktig med «sitt»? 

– For stående fuglehunder er stoppkommando viktig for å få flere jaktbare situasjoner. Det handler om hundens sikkerhet, men også at det blir mer behagelig og jaktbart når hunden er rolig, forklarer Ida. 

Hvor mye ettergang en fuglehund får lov til å ha etter fugl, kommer an på dine ambisjoner. Skal du konkurrere, er målsettingen ingen ettergang. Skal du jakte, er det opp til deg selv å bestemme hva slags kontroll som fungerer i fjellet.

GUIDE: Hvordan få en god fuglehund

Når bør du starte dressur av fuglehund?

– Jeg begynner med trening av selvkontroll og sitt så fort valpen er i hus. Det er frivillige øvelser der valpen lærer seg at den får fordeler hvis den gjør som jeg vil. I stedet for en ordre som gjør at hunden lystrer, lærer jeg hunden at hvis den gjør som jeg sier, får den belønning i form av ting den vil gjøre, forklarer Ida. 

Hos fuglehunden er vi avhengige av at den tør å jobbe selvstendig. Ved dårlig timing med straff, kan du frata hunden initiativ i jaktsituasjoner og gjøre den til en dårligere jeger:

Feilslått kommandodressur fratar hunden initiativ. Ved belønningsbasert trening kan du trene mye feil uten at du ødelegger hundens jaktlyst. Det eneste som skjer ved feil trening, er at du ikke får en lydig hund. 

Selvkontroll 

For å få noe hunden vil ha, må den lære å beherske seg. Man starter med å ha godbiter i hånda. Hunden får ikke godbiten før den setter seg. Prøver den å ta godbiten, lukker du hånda uten å korrigere. Poenget er at hunden må lære å kontrollere seg selv for å få det den ønsker. 

Så fort valpen får godbiten idet den setter seg, tar det ikke mange repetisjoner før den forstår at når godbiten er fremme, må den sette seg før den får. Deretter kan du kaste godbiten eller leker:

Start enkelt og øk vanskelighetsgraden. Utkastere eller due kan brukes. Etter hvert tolkes fristelser i miljøet, flyvende gjenstander eller duer som sitt-signal. Det blir en innarbeidet vane; et miljøsignal.

Skifte fokus

Ute på jakt får hunden tilgang til alle «belønningene» som er strødd utover jaktterrenget. Ofte drar hunden i båndet, lukter i vinden og virker «blokkert» av alt det som er spennende. Det er fordi de liker belønningene der ute. Hunden vil få lønna gratis hvis den får jakte uten å yte noe for å få lov. 

– På grunn av dette lærer jeg tidlig hunden å endre fokus og engasjere seg i meg. Belønninger er hele tiden i miljøet. Det handler ikke om å gi pølser, men å bruke miljøet som fristelse og belønning for bedre kontroll.

Grunntreningen gjøres ved at hunden frivillig må sitte før den får maten sin. Deretter får den et «vær så god»-signal. Så kan du avansere til at hunden må komme til deg, før den får «vær så god» og får lov til å gå til maten sin.

LES OGSÅ: Unghundens første høst

Systematisk

– På tur og jakt må unghunden først gå hos meg med kontakt før den får løpe løs. Klarer den å jobbe med meg før jeg slipper den fri? Klarer den en frivillig sitt før den får snuse på det spennende på bakken? Finn ut hva som opptar hunden din, og la den utføre enkle oppdrag før den får tilgang, forklarer Ida. 

Hele tiden legger Ida inn systematisk trening med ulike forstyrrelser, flyvende momenter og trening der hunden må beherske seg eller skifte fokus. Hun kan kaste ut en kjedelig dummy og en ekte and, der hunden må hente dummyen før den får hente fuglen. 

All trening gjøres gradvis vanskeligere. En flygende godbit på kjøkkengulvet har utviklet seg til å bli en flyvende rype på fjellet etter mye trening. 

LES OGSÅ: På jaktprøve for første gang

Frivillig «sitt»

Hun lærer inn «sitt» som kommando også, men treningen baserer seg på frivillig sitt og mønsteret rundt dette. Frivillig sitt er en forutsetning for å kunne trene på sitt-kommandoen. 

Det er enklere å adlyde «sitt» når hunden har lært at dersom den behersker seg og lystrer, så vil den få det den ønsker. At noe kommer flyvende, blir et signal i seg selv. Det samme er å lære hunden å sette seg på skudd. 

– De første gangene sier jeg «sitt» etter skuddet. Jeg gjentar ca 15 repetisjoner. Da begynner hunden å assosiere skuddet med at jeg sier sitt. Da bare slutter jeg å si «sitt» og hunden har lært seg at miljøsignalet «skudd» automatisk betyr å sette seg. 

Ida innrømmer hun både kan rope «sitt» og bruker kommandoer på fjellet. Men ved å lære inn disse mønstrene, går det lettere å få hunden til å høre på kommandoene.

Fuglebehandling

Det er alltid en balanse mellom å la unghunden få utvikle seg i fugl og å holde styr på dressuren. Hvis Ida har vært mye på jakt hvor hunden blir heit og «glemmer seg», går hun tilbake noen steg og trener sitt for å få hunden «dressert» igjen. 

– En unghund får lov til å være nysgjerrig, men får heller ikke lov å gå uhemmet etter. Jeg bruker innkalling eller sitt for å få den tilbake. Etter hvert som den får mer erfaring, snevrer jeg inn avstanden som den får lov å gå. 

– Hvis du må vurdere korreksjon, skal du ikke være på fjellet. Da har du mer å jobbe med hjemme. Det er positivt at hunden vil ta viltet. Men det er min jobb at hunden vet at selv om jeg stopper den, er det kjekt å være på fjellet og samarbeide, forklarer Ida.

REPORTASJE: Siste høst sammen for veteranene

Ida Sollie

Ida Sollie er både kurs- og foredragsholder, og er svært aktiv med sine tre strihåra vorstehere. Hundene er godt premierte i både apport, jaktprøver og ettersøk, selv om jakta står høyest. 

Hun har sølv i VM for fuglehunder med hunden Haldor i 2017. Tjuvskyttens Hasse ble Årets skogsfuglhund i Norsk Vorsteh Klubb og er den eneste hunden som har oppnådd 1UK fullkombinert noensinne. 

Hasse har bevist at det både går an å finne fugl og gå spor. Hun går offentlige ettersøk med Hasse og Haldor og har gått rundt 400 ettersøk. Hun trener også fullbruks som hun håper å få konkurrert i senere i år.