Hvordan få en god fuglehund

Du har kanskje vært heldig og skutt en fugl, som selvsagt ble tygd i stykker før den ble levert av en hund som heller brukte hele formiddagen på å spise lemmen enn å ta skikkelig stand.

Etter et par slike bikkjer, kan fuglejakt med hund miste litt av sjarmen, særlig når du har klart for deg hva drømmen er: Stoiske stander med kontrollert reis, ro i oppflukt og apport av en annen verden.

Er det så mange dårlige bikkjer som man kan få inntrykk av, eller skorter det heller på eieren? Bør man heller si at et bikkjeliv er for kort til å ha en dårlig eier, enn å si at livet er for kort til å ha dårlige bikkjer? Vi setter over til to som har lyktes med setter.

Allsidig hundemann og jeger

Hans Simensen har hatt mange gode hunder – og noen ekstremt bra hunder. På ett og samme år greide han det kunststykket å vinne tre NM i tre ulike grener med samme hund. I tillegg vant han NM-gull noen år senere med en irsk setter.

Hans har også hatt beste individuelle hund under NM Lag, og et lass med øvrige premieringer.

Og ikke bare fuglehunder: Simensen har jaktchampionat på støvere, drevere og dachser. I tillegg til å være dommerinstruktør i Buskeruds JFF og jaktprøvedommer for fuglehunder, kortbeinte hunder og harehunder, jakter han.

Ikke litt, men mye.

Les også: Det er viktig å trene hunden fysisk lenge før jakta starter

– Lidenskapen for hund og jakt har vært der siden jeg var liten. Det begynte så smått med harejakt, men gjennom faren til en kompis ble jeg introdusert for jakt med fuglehund. Da var jeg 15-16 år og syntes det var veldig fascinerende. Lysten på å få egen hund ble større og større.

En god prøvehund er en god jakthund

Den første fuglehunden fikk Hans i 1986. Siden har han vært veldig aktiv, ikke bare på prøver, men også som jeger. Han mener den beste prøvehunden er den beste jakthunden. 

– De egenskapene som gjør en hund god på jaktprøver, er egenskaper som også er til nytte under jakt. Ta for eksempel ro i oppflukt: En hund som eksploderer av gårde idet fuglen letter, vil ikke gjøre det godt på prøver, sier han.

– Noen mener det ikke er så nøye hvis man bare skal jakte med hunden, men det er jeg uenig i: En hund som går hardt etter i oppflukt, kan skape farlige situasjoner hvis den havner i skuddsektoren.

Les også: Rottweilermixen Tellus presterer som fuglehund

Hva mener Hans er de viktigste momentene som må på plass for en god fuglehund? 

– Invester mye tid i hunden! Det nytter ikke med ei lita økt nå og da; du må virkelig ville det. Det gjelder å ha tålmodighet, gi hunden sjanse på sjanse, og nok tid til å utvikle seg. Du må ikke avskrive hunden før du har investert nok tid og engasjement i den, understreker Hans. 

Dressur for din og hundens del

– De fleste er enige om at dressur er viktig på veien mot en god fuglehund. En hund som er trygg på hva eieren ønsker at den skal gjøre, er en glad og dyktig hund som gjerne holder kontakt under jakta i stedet for å jakte på egen hånd, mener Hans.

For å lykkes med dressuren, er det viktig å være konsekvent. Hvis kun en i husstanden er konsekvent, mens de andre ser gjennom fingrene med unoter, er muligheten for å lykkes lavere. 

– Her er jeg heldig: Kona mi er også veldig engasjert i hundene, og vi deler synet på dressur og hundehold, sier Hans.

Kjærlig og konsekvent leder

Som eier og hundefører skal Hans være ubestridt leder i hundeflokken, men han legger vekt på å være en kjærlig og omsorgsfull leder som hundene stoler på. Hundene skal like å tilbringe tid med ham. Dette forholdet bygges opp gjennom trening og dressur.

Guide: Slik får du en god rådyrhund

– Jeg mener at hunden bør være godt dressert før den blir introdusert til sin første fuglekontakt. Kommandoer som sitt, ja og kom bør være på plass. Senere lærer jeg hunden apport, og da er egentlig det meste gjort, mener Hans. 

Hele tiden er han konsekvent, men Hans understreker at man skal være kjærlig. 

– Dette er omtrent som å oppdra unger: De må vite at det ikke blir godtatt unnasluntring, men de skal stole 100 prosent på meg av egen fri vilje. En hund som er redd eller utrygg på eier, blir fort uengasjert eller redd for å gjøre feil. En hund som er trygg, vil være mer engasjert og ivrig. Så hard fysisk dressur er jeg ikke tilhenger av.

Hans har flere hunder fra eget oppdrett.

– Hvis jeg skal ha en valp selv, tar jeg den som er igjen etter at valpekjøperne har valgt. Jeg tror ikke det er så innmari viktig hvilken valp du velger: Noen får stadig vekk gode hunder uansett. De vet nemlig hvordan de skal hente ut det beste.

Skogsfuglekspressen fra Furnes

En annen som har hatt flere gode jakthunder, er Vidar Nysæter i Furnes. For ham er skogsfugljakt rett og slett en dyp lidenskap. Vidar begynte med rypejakt som 14-åring sammen med faren og bestemora.

– Du kan si at jeg har blitt flasket opp med engelsksettere og har fått godt hundemateriale servert på sølvtallerken, flirer han.

Bestemora drev Kennel Steinrøysa som var stor innen oppdrett av engelsksettere og leverte 65 kull og 415 valper i løpet av sin karriere som hundeoppdretter. Nysæter fikk sin første engelsksetter i 2008 – og dermed var han bitt av hundebasillen.

– Jaktprøver er nyttig, og det er et trivelig miljø. Man knytter kontakter og lærer utrolig mye. Likevel slutter jeg som regel med jaktprøver når hunden er 2 år gammel og går over i AK-klassen: Der stilles det så høye krav til blant annet ro i oppflukt at jeg rett og slett ikke klarer å være konsekvent nok under jakt, erkjenner han. 

– Jeg fikser ikke balansen mellom fokus på at hunden skal oppføre seg som en premiehund under jakt, samtidig som jeg ønsker å felle en del fugl. Det jeg har landet på, er at jeg må velge mellom jaktprøver og jakt, sier han.

– Jakta står desidert høyest for meg, så derfor blir hundene rene jakthunder fra 2-årsalderen. Men det betyr ikke at alt av dressur kastes på båten!

Grunndressur

– Når jeg får en valp, så trenes de med tanke på jaktprøver. Egenskapene og oppførselen som gir poeng på prøver, gir også poeng i min mentale bok når jeg senere kun jakter med hunden. Grunndressuren begynner samme dag som en ny valp er i hus. 

I og med at Vidar kun jakter skogsfugl, varer jaktsesongen i drøyt tre måneder. Ni måneder i året er hunden et familiemedlem. 

Guide: Lær hunden apport!

– Jeg gidder ikke ha en ulydig hund i huset. Det første jeg gjør, er å lære hunden ja, nei, sitt og dekk. Grunndressuren jobber jeg mye med de to første årene, og det er ting som er praktisk både i det daglige og når hunden stilles på UK-prøver – og senere i skogen på jakt, sier han.

Vidar har hele tiden fokus på at dressur og trening skal være noe hunden synes er morsomt.

– Min hund får ikke prøve seg på fugl før grunndressuren sitter, forteller han.

Tålmodighet gir resultater

Vidar understreker at det er uhyre viktig å la hunden utvikle seg i sitt eget tempo. 

– Har jeg ikke nok tålmodighet, får jeg heller ingen god hund. Pusher eller presser man ting fram, tar man fra hunden dens trygghet. Den blir usikker, kanskje redd og dermed gjør den feil og blir usikker, sier han.

Han mener en hund som får utvikle seg innenfor dens egne rammer, vil utvikle en selvsikkerhet som er gull verdt.

– Hunden skal føle seg trygg hele tiden, både på jakt, når den er med ute blant folk, og når den er hjemme, sier Vidar og fortsetter:

– Jeg er ingen tilhenger av å «ta» hunden. Jeg bruker kun ord. Hvis du føler at du må ta hunden fysisk, mener jeg at du har feilet med grunndressuren. Er du fra første dag konsekvent og lærer hunden tydelig hva «nei» betyr, så fungerer det godt i de fleste situasjoner senere.

– Hører hunden ordet «Nei!», vet den at den skal avslutte det den holder på med. Detaljer og enkeltmoment kan skli ut etter hvert som jeg jakter mer og mer med hunden, men hjemme er jeg konsekvent: Nei er nei.

Fokus på fugl

Men i skogen er det fugl som gjelder.

– Når jeg er på jakt, skal det felles fugl. Derfor er jeg ikke så nøye på om hunden går litt etter i oppflukt, så lenge den ikke går langt. Det kan skape skumle situasjoner, men jeg forsøker bestandig å se for meg hvor fuglen sitter og plasserer meg i forhold til en optimal skuddsjanse ute av vei for hunden.

– I høst var det vel kun en eller to ganger jeg måtte avstå fra skudd fordi hunden var for nær skuddsektoren. 

Reportasje: Den unge setterens første høst i rypefjellet

Han understreker imidlertid at han er svært glad i hunden sin, så han tar absolutt ingen sjanser på skudd. 

– Jeg vil heller ha en god og bestemt reis, enn ro i oppflukt. Men hvis jeg hadde satset like mye på prøver som på jakt, så hadde jeg ikke godtatt at hunden ruser i oppflukt. For meg er det jakta som teller, ikke antall diplomer på veggen.

Spør om råd

Selv om det ikke alltid kan virke slik i konkurransens og kampens hete, understreker Vidar at det er utrolig mange hjelpsomme hundefolk som vil deg vel:

– Ikke være redd for å spørre! Ingen blir noen gang utlært, så frykt heller ikke å innrømme at du ikke kan alt. 

Det Vidar gjør som regel, er å ikke spørre en, men flere hundefolk. Så trekker han ut essensen og jobber etter dette.

– Det jeg har fått ut av dette, er de tre tingene jeg har mest fokus på i mitt hundehold. Det er først og fremst god grunndressur og hele tiden jobbe med dette. Deretter er det å tilbringe mye tid i skogen med hunden under trening eller jakt.

Vidars siste råd er å være sosial med hunden; ikke bare i skogen, men også ellers.

– Min hund er med på kaffebesøk hos bekjente, bilturer, byturer – stort sett har jeg hunden med meg hele tiden. På den måten får jeg en hund som er mentalt trygg, avslutter Vidar Nysæter.