Det legges vekt på forskjellige faktorer hos en god rådyrhund: Søk, evne til å arbeide på fot og ta ut dyr (begynne å lose), drevsikkerhet, tapsarbeid, losføring, jaktlyst, kondisjon, lydighet – og ikke minst – vilje til samarbeid med jegeren! 

Dette krever til dels stor interesse, tålmodighet, tid og engasjement hos hundeeieren. Alt må skje for at hunden skal få være mye i skogen og får utvikle sine nedarvede egenskaper på en maksimal måte.

Annonse

Det ideelle er å hente valpen når den er omtrent åtte uker gammel. Da begynner et viktig utviklingstrinn hvor det gjelder å prege hunden på mennesker, og særlig på eieren. Det er fint å ta ferie samtidig, slik at du kan være så mye som mulig sammen med valpen den første tiden. All videre dressur bygger på å etablere best mulig kontakt mellom hund og fører.

FAMILIEMEDLEM: Jo mer en jakthund er sammen med familien, jo enklere er det å oppnå nødvendig kontakt og samarbeid.

Grundig grunndressur

Hvis noen mot all formodning fortsatt skulle ha en slik vrangforestilling, går lydighetsdressur på ingen måte ut over hundens medfødte jaktlyst. Tvert imot: Grunndressur er tvingende nødvendig for å utnytte hundens jaktlige anlegg på en optimal måte. En hund som lystrer ordre er samtidig så mye mer behagelig og enklere både å jakte med og ha i hus.

Som alle andre barn, har valpene behov for mye omsorg og kjærlighet – men under bestemte og faste former. Ikke vent med å sette grenser. JA, NEI, SITT, LIGG og KOM er de mest nødvendige kommandoer alle hunder bør adlyde:

  • JA – forsterker ønsket atferd og gir klarsignalet for mange dagligdagse gjøremål.
  • NEI – må hunden kunne og respektere for å avbryte uønsket atferd. 
  • SITT og LIGG – er veldig greie kommandoer for å få hunden til å bli på stedet, samt for å unngå at den havner i uønskede eller direkte farlige situasjoner.
  • KOM – (gjerne kombinert med et fløytesignal) er essensielt både for å kunne slippe hunden og for å unngå uønskede situasjoner.

Det er all grunn til å fastslå at det er langt enklere å innarbeide vanlig dressur før jaktmomentene, enn omvendt. For å sette det litt på spissen: Når drevet går for fullt, er det meningsløst å begynne trene på innkalling. Skal innkallingen ha noen sjanse til å fungere, må det innarbeides på et tidligere tidspunkt.

SKYND DEG SAKTE: Selv om unghunden begynner å våkne rent jaktlig sett, er det bare fint om den fortsatt har stort behov for kontakt. Det begrenser jaktidiotien!

Vær konsekvent 

Kanskje er dette den viktigste detaljen i hele jaktdressuren av en drivende rådyrhund: Å ha muligheten til å avbryte hunden midt under et drev. Etter mitt skjønn er det gull verdt. Det betyr at du blant annet aldri bør være redd for ikke å komme tidsnok til avtaler, det være seg familiære eller andre.

Ved hjelp av langline, godbiter og konsekvente handlinger økes vanskelighetsgraden smått om senn. Jo lenger unna hunden er, desto mer fristende er det bare å gi blaffen i innkallingsmaset. Ved ordrenekt er det viktig at hunden «aldri» slipper unna. Etter hvert som hunden i langline lystrer en slik ordre momentant, er det tid for å forsøke uten line.

«Det første rådyret kan ofte være skremmende når det endelig ligger der. En ting er å jage disse hårete, langbeinte dyrene. Noe helt annet er å snuse på dem!»

Naturlig nok byr dette ofte på utfordringer. Mye av hemmeligheten består i å lese hunden. Ikke gi innkallingsordre i situasjoner som er dømt til å mislykkes. Når du forstår at hunden er på nippet til å starte med uønsket atferd, kan du komme den i forkjøpet ved å avbryte atferden tidligst mulig.

Jakt på den gode og ønskede atferden. Forsterk denne gjennom positiv tilbakemelding til hunden: Ros mye med lys stemme. Overse heller smårampete atferd hvis ikke det hunden holder på med er totalt uakseptabelt.

DET FØRSTE FALLET: For mange unghunder er det en skjellsettende opplevelse å komme inn på det første fallet og få undersøke et varmt, nyskutt rådyr!

Fem varme valperåd

1: En valp er i prinsippet en ulvunge. Som alle andre sosiale flokkdyr har den stort behov for å føle tilhørighet til flokken (familien). Den må få kjærlighet og omsorg for å kunne utvikle seg til en trygg og harmonisk hund.

2: Ha mest mulig kontakt og fysisk nærhet med valpen, særlig den første tiden. Ikke steng valpen ute fra fellesskapet, men la den være sammen med deg og andre familiemedlemmer mest mulig, og la den delta i flest mulig aktiviteter.

3: Valpen bør gradvis trenes til å være alene, men ikke la den være for lenge alene i begynnelsen.

4: Som valpens naturlige flokkleder skal du forsøke å være tolerant, tålmodig og kjærlig, men samtidig fra første stund sette klare og utvetydige grenser for hva som er tillatt eller ikke.

5: Ikke straff valpen for ofte eller unødig hardt. Se på hvor kontant og umiddelbart en hundemor irettesetter valpen sin – og legg merke til hvor godt timet det er. Øyeblikket etter er tispa ferdig med saken, og like vennlig som før mot den uskikkelige valpen.

Skogstilvenning

Først når hunden har fått nødvendig grunndressur, er det på tide å la den prøve seg på egen labb i skogen. Forhåpentligvis er den allerede litt skogsvant etter gjentatte turer i bånd i skog og mark. Men når båndtvangen oppheves den 20. august, er det morsomt å koble av halsringen og slippe den løs. Gjør det helst i en uforstyrret og rådyrtom del av terrenget. Husk at du også må ha grunneiers tillatelse til å slippe hunden for å trene!

Unghundens naturlige nysgjerrighet gjør vanligvis at den ganske snart vil undersøke alle nye og interessante lukter. Sett deg på en stubbe og la den holde på som den vil. Kall den inn en gang imellom og skryt av den. La den forstå at du oppmuntrer den til å søke vekk fra deg på egen hånd.

Særlig i begynnelsen er det viktig at unghunden kan føle seg fullstendig trygg på at den finner deg igjen der den ble sluppet løs. Den lærer ganske snart å følge sin egen bakfot tilbake til deg.

Etter hvert som den får større selvtillit, vil den slippe seg lenger og lenger unna føreren og søket utvides. Ikke uvanlig våkner jaktinstinktet allerede fra den er fire–fem måneder når den kommer over ferske rådyrspor. 

Selvfølgelig er det ikke noe som lyder skjønnere i en hundeeiers ører enn den første korte losen. Når unghunden kommer inn etter de første, korte drevene, er det vanligvis ikke noe stort problem for eieren å vise hunden at han er fornøyd. Kroppsholdning og stemmebruk formidler ros og oppmuntring. Dette forsterker hundens inntrykk av at losing er skrekkelig morsomt.

FULL OVERSIKT: I dag er det få jegere som ikke bruker GPS-peiler på drivende hunder. Det gir god oversikt og kontroll på hvor unghunden befinner seg og hva den gjør. Men ha da også tålmodighet til å la den finne tilbake til deg, slik at den ikke vennes til å bli hentet hvor som helst.

Vær tålmodig

Når du har konstatert at det ikke er noe i veien med hundens jaktlyst og at den også loser på rådyr, er det på tide å skynde seg langsomt videre. 

Dersom hundeeieren har en like brennende jaktiver som mange unghunder, er det stor fare for å jage inn en jaktidiot. Det beste er å vente til hunden er cirka ett år før du begynner å jakte med den for alvor. Yngre hunder enn dette bør brukes ganske forsiktig den første sesongen. Betyr det at du må vente til neste høst, er det likevel mest fornuftig.

En hund under 12 måneder er verken fysisk eller psykisk moden for mange av jaktas påkjenninger. Ignoreres dette, opplever en del jegere at unghunden jakter utrolig bra den første høsten, men virker totalt ubrukelig neste høst. Vær forsiktig med alle unghunder, uansett hvor robuste og jaktmodne de synes å være.

En del rådyrjegere velger å jage inn hunden på hare før de går over til rådyr. Årsakene er flere, men en vesentlig grunn er at haren sjelden turer så vidløftig som rådyrene. Samtidig er en hare vanligvis vanskeligere å spore for hunden. Dette tvinger hunden til å være mer spornøye helt fra begynnelsen. Det er lettere for hunden å ta snarveier og forfølge et rådyr ved hjelp av overvær.

GODE BUSSER: Noe særlig mer fornøyd og engasjert kan verken jeger eller hund bli over et godt jag, et godt skudd og en felles god opplevelse!

Fem tydelige lederråd

1: Ikke tren dressurmomenter hvis du på forhånd har dårlig tid, er sint eller stresset. En stresset leder påvirker hundens utvikling på en negativ måte, og den blir oftest svært usikker og rådvill.

2: Ikke tren så ofte og intensivt at unghunden blir stresset og vant til at det «hele» tiden skal skje noe. I verste fall blir hunden en adrenalinbunt som vil kreve stadig mer aktivitet.

3: Ha realistiske forventninger til hunden. En valp blir gjerne slik vi tror den vil bli. Vær våken for valpens unike, individuelle særegenheter, mer enn å skjele til hvordan rasen «egentlig» skal være.

4: Vær en trygg og klar leder. En utydelig og vinglete leder som ikke er konsekvent, gjør unghunden utrygg, usikker og ulykkelig.

5: Å være en god flokkleder betyr absolutt ikke bare å være hard og tøff. Den gode leder vet å gi anerkjennelse, kjærlighet og nærhet.

Det første fallet

Det første rådyret kan ofte være skremmende når det endelig ligger der. En ting er å jage disse hårete, langbeinte dyrene. Noe helt annet er å snuse på dem!

Betydningen av å felle vilt for hunden så tidlig som mulig, kan trolig diskuteres. Det er ganske sikkert ikke galt å skyte relativt snart for hunden de første gangene. Men etter hvert bør du holde litt igjen for at hunden skal lære seg nødvendigheten av å henge på losdyret en stund. 

Men heller ikke for lange rådyrdrev: I motsetning til harejakt, der vi tilstreber lengre og lengre loser, ønsker vi effektiv rådyrjakt der drevet ikke pågår noe særlig lenger enn halvannen time. Premier derfor ikke hunden ved å felle dyr når drevet har pågått i flere timer. Nå er det isteden tid for at grunndressuren virkelig får prøvd seg: Er det mulig å kalle inn hunden fra fullt drev?

Etter hvert er det lurt å oppsøke områder hvor rådyrbestanden er mer glissen, slik at hunden må utvide søket. Det er viktig at hunden har et godt og selvstendig søk, slik at uttaket skjer før rådyrene blir oppmerksomme på hundeføreren: Rådyr har sjelden særlig lyst til å ture i nærområdet når de først har fått lukten av svett jeger i nesen.

Ved ett års alder er det nok med et slipp i løpet av en jaktdag. La hunden hvile tilstrekkelig mellom hver jaktdag. Ellers kan den pådra seg skader som den kanskje må slite med resten av livet.

Forlat aldri en jakthund i skogen, selv om den jager seg ut av hørehold og timene går. Selv om det blir «svarte natta», har hunden din krav på at den finner deg på slippstedet når den omsider søker tilbake. Det er tross alt den som har jobba og løpt mest av dere to.

UNNGÅ SAMJAG: Når to hunder jager sammen, og kanskje særlig unghunder, kan det gå over stokk og stein i urimelig lang tid.

Fem kjærlige hunderåd

1: Snakk mye med hunden, helt fra den er valp. Vær myk både i stemmen og med hendene. Alle hunder forstår denne formen for kommunikasjon. 

2: Gi ros og nærhet ikke bare når den har gjort noe bra, men uansett noen ganger hver dag. Uavhengig av rase og alder, har hunden din daglig behov for trygghet, ømhet og kjærlighet. 

3: Alle sosiale vesener, ikke minst hunder, har grunnleggende behov som må tilfredsstilles for å ha det godt. Da er det galt å påstå at ingen kan savne det de aldri har hatt.

4: Alle hunder, fra de er valper til de blir gamle, har behov for psykisk stimulering. Det er minst like viktig å la dem bruke hodet som musklene. 

5: En jakthund gjennomgår mye for deg i løpet av en jaktdag. Da har den til gjengjeld krav på at du gjør det som står i din makt for at den skal få mat, trygghet og ro når natten kommer.