Effektiv jakt: Slik sikrer du rask død og godt kjøtt
Alle som jakter hjortevilt har nytte av å vite hva som skjer når et rifleprosjektil treffer en dyrekropp. Hva er nødvendig for at dyrene vi skyter på, dør så raskt som mulig?
HJORTEFALL: De fleste ikke-jegere tror at alle dyr som blir skutt, dør i skuddet. Dette er en fysiologisk umulighet for så store pattedyr som elg, hjort og villrein.
Lesetid: 7 minutter
Alle jegere bestreber seg på at viltet man skyter på, skal dø så raskt som mulig og helst forbli på skuddstedet. I praksis vil vi likevel oppleve at selv ved godt plasserte skudd, makter dyret å forflytte seg overraskende langt fra skuddplassen.
Fluktstrekningen påvirkes av en lang rekke faktorer; hvor skuddet treffer, hvor store og omfattende vevsskader prosjektilet lager, samt hvor skremt dyret var i skudd-øyeblikket – med andre ord hvor høyt det fysiologiske stressnivået hos dyret er. Et skremt dyr har høyere adrenalinproduksjon, og er dermed bedre rustet til å flykte enn et hjortevilt som føler seg trygt.
Adrenalin gjør ikke dyr usårlig. Et dyr med høyt adrenalininnhold i blodet blir like mye skadet ved samme treffsted som et med lite adrenalin, men det kan gå vesentlig lengre tid før det stuper. Det betyr ofte lengre flukt-strekning, større vansker med å finne igjen det påskutte dyret – og ikke minst større sjanser for at du får et slakt med betydelig dårligere kjøttkvalitet.
IKKE PANIKK: Veien til godt viltkjøtt begynner med å avgi så gode skudd som mulig, hvor viltet helst er lykkelig uvitende om jegeren. Men pass på: Feil skuddplassering når dyret står skrått kan gi ødeleggende spredning av tarmbakterier hvis prosjektilet passerer vomma på vei gjennom dyret.
Kjøttets fiende
Fysiologisk sett fører frykt til at adrenalin setter kroppen i alarmberedskap. Hjertefrekvensen øker, blodtrykket stiger og dermed også blodgjennomstrømningen i hele kroppen. Også karbohydratstoffskiftet øker. Dermed frigjøres mer blodsukker, samtidig som bevisstheten øker.
Som regel er dyr i en slik tilstand i stand til å tåle større påkjenninger og fremstår dermed som mer «hardskutte» enn dyr som ikke har nødmodusen innkoblet.
Et dyr på flukt fra en truende fare, bruker mye av glukosen som er tilgjengelig i muskelmassen. Dermed synker pH-verdien mens melkesyre hoper seg opp i musklene.
Kvalitetsmessig vil kjøtt fra slike slakt være vanskeligere å mørne fordi mørningsprosessen er vanskeligere å få i gang. pH under 6,0 øker sjansen for seigt kjøtt.
OVERKILL: Kanskje litt i tøffeste laget, men det blir sjelden lange ettersøk på rådyr ved normale treff av et .308-prosjektil.
Indreballistikk
Det beste utgangspunktet for mørt kjøtt er at dyret dør mest mulig «lykkelig uvitende» om hva som smalt. Smell og torden er ville dyr vant til når lynet slår. Men det er relativt sjelden at store dyr som en elg faller i smellen. Da skyldes det som regel treff i ryggraden.
De fleste hjorteviltjegere sikter på hjerte-/ lungeregionen. Ved treff stuper dyret etter en kombinasjon av blodtap med økende blodtrykksfall, fysiske ødeleggelser av nervesystemet og/ eller overbelastning av selve nervesystemet. Selv med et godt hjerteskudd kan enkelte dyr løpe flere hundre meter før døden inntreffer. Dette skyldes at det fremdeles er så mye oksygenrikt blod i omløp i kroppen at muskulaturen fremdeles får næring til å jobbe.
FLOTTE SLAKT: Forutsetningen for kjøtt av god kvalitet er et velplassert skudd med et passe kaliber og prosjektil som gjør jobben uten unødige kjøttødeleggelser.
Inkapasitet og død
I veterinærmedisinen skilles det mellom inkapasitet og død. Inkapasitet betyr at viltet ikke lenger er bevisst, at det ikke er i stand til å forflytte seg, og at det som regel glir inn i døden.
Selv ved gode skudd som medfører dødelige skader og delvis inkapasitet, kan hjertet fortsette å slå i flere minutter. Dermed pumpes blod rundt i kroppen, noe som kan gjøre dyret i stand til å forflytte seg, selv om det nå kun er fluktinstinktet som styrer hjernen.
Øyeblikkelig inkapasitet inntreffer kun når ryggrad eller sentrale hjernedeler ødelegges. Midlertidig inkapasitet kan inntreffe ved treff i en ryggtagg, noe som ofte gir knall og fall-effekt.
Ved slike dårlige treff kan dyret reise seg igjen og fortsette flukten. Det advares derfor på det sterkeste mot å forsøke andre treffpunkter enn hjerte-/ lungeregionen.
Det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15-20 jaktskudd hver sesong.
Nakke- og hodeskudd
Å bevisst skyte nakkeskudd, eventuelt i stikket rett forfra, medfører svært små treffområder og stor fare for skadeskyting. En annen ulempe med skudd rett forfra, er at kula i de fleste tilfeller fortsetter til vomma med alle mulige uønskede konsekvenser. En diagonal gjennomskyting av et rådyr (inn bogen på ene siden og ut låret på motsatt side) er noe man bare gjør en gang.
Hodeskudd, som en og annen «superjeger» forsøker på elgen for å ødelegge minst mulig kjøtt, er enda mer forkastelig. Det er kun snakk om tid før slike jegere får en alvorlig ettersøksutfordring. Etter mitt skjønn er hodeskudd brudd på Viltlovens paragraf 19 om at all jakt skal skje mest mulig humant. Det kan således i verste fall medføre et straffeansvar.
GROVT SKYTS: Villsvina blir stadig flere i Norge. En velvoksen koloss på 150 kilo krever tunge prosjektil med evne til å holde sammen ved inntrengning før kula åpner seg.
Ikke spar på kuler og krutt
Det har neppe vært så mange riflekalibre å velge mellom som i dag. Mens magnumtrenden herjet jegerstanden for noen år siden, er det nå høyhastighetskalibre som mange sverger til. Selvfølgelig gir flattskytende kalibre og høyere anslagsenergi udiskutable fordeler, i alle fall ut fra de rent teoretiske tallene slike kalibre kan oppvise. Men jeg er ikke så sikker på om de aktuelle kalibrene har like store fordeler under praktisk jakt på våre fire norske hjorteviltarter.
Etter god jegermoral ønsker vi primært å avlive viltet så effektivt som mulig. Det sekundære målet er minst mulig kjøttødeleggelser. I praksis medvirker nok også faktorer som rekyl, pris på ammunisjon, kulebane, samt utvalg og tilgjengelighet.
Billig treningsammunisjon er naturligvis et pluss når jegeren bruker dette til å trene seg på å avgi gode skudd under jakt. Men det er ingen grunn til å bruke billig jaktammunisjon: Selv de mest aktive jegerne avgir sjelden mer enn 15–20 jaktskudd hver sesong. Da utgjør en eske kvalitetsammunisjon en ganske liten del av årets totale jaktbudsjett.
Lett eller tungt kaliber?
Den vanlige gjennomsnittsjeger skyter bedre med et lett kaliber. Det gir bedre tilgang på billig (trenings)ammunisjon, samt moderat ødelegging av kjøttet.
Her er andre momenter du bør overveie hvis det er fristende å kjøpe et tungt kaliber:
Ulemper:
• Et tungt kaliber medfører mer rekyl og gjør det vanskeligere å treffe godt (kan reduseres betydelig med lyddemper).
• Tunge kalibre gir dyrere ammunisjon
• Kan gi større kjøttødeleggelser (men kan reduseres gjennom prosjektilvalg).
Fordeler:
• Større sårkanal kan gi noe kortere fluktstrekning (må opp i kaliber 9,3 før det oppnås noe særlig effekt.
• Forskjellen mellom 6,5 x 55 og .308 W. er påvist marginal.
• Større kaliber betyr større kulediameter. Det gir normalt et tydeligere blodspor å følge ved ettersøk.
Vis mer
Valgets kvaler
Kraftig rekyl er ikke egnet til å fremme jegerens treffsikkerhet og selvtillit. Ikke minst unge og uerfarne jegere bør begynne lett og heller øke til grovere kaliber hvis behovet melder seg.
Nesten uansett hvilket kaliber du ender opp med, er det eneste sikre at du aldri vil oppleve identiske kjøttødeleggelser ved to fellinger.
Ingen jaktutøvelse er statisk og forutsigbar, til det er det for mange variable faktorer ved viltet i seg selv.
Blant annet medvirker viltets alder, størrelse og kondisjon, og særlig faktorer som vinkel, skuddplassering og skyteavstand.
I mange tilfeller benyttes unødvendig store kalibre, ikke minst når det gjelder rådyr. Mange jegere bruker elgrifla i 30-06 eller .308 win, både fordi man er vant til denne rifla og at man ikke har et eget våpen til rådyrjakt. Jeg innrømmer glatt at dette også gjelder meg.
Men fordelene med å benytte et gevær jeg har jaktet mye med, trumfer de grammene kjøtt jeg risikerer å miste ved slik «overkill».
Dyrt spart:Billig ammunisjon gir kostbare skudd. Til tross for to gode treff, gikk denne hjorten over en kilometer før den ble avlivet. Ikke spar penger på ammo!
Skuddet som kvalitetsstempel
På samme måte er det fristende å kommentere unødvendig grove kalibre på elg: En elg som treffes av et dårlig plassert skudd (i vomma), dør ikke noe særlig raskere av en .375 H &H enn en 30-06. Det er for mange jegere som ikke behersker de helt grove kalibrene. Det krever betydelig mer trening å skyte godt med et Afrika-kaliber enn et normalkaliber.
Og så er det ikke smellen, men prosjektilet som til syvende og sist dreper. Fordi man stadig får mer kunnskap om kulas oppførsel både under luftferden og gjennom dyret, blir det fortløpende utviklet en rekke gode prosjektiler å velge imellom, ikke minst når det gjelder eksempelvis kaliber 6,5 x 55 og .308 Win.
Det er fremdeles tillatt å bruke bly i rifleammunisjon. Men det er utviklet gode alternativer på grunn av faren for blyforurensing i det felte viltet. Blant annet produserer RWS og Lapua fullgode ammunisjonstyper, men vær særlig oppmerksom på tilstrekkelig anslagsenergi i 6,5.
Uansett hva du ender opp med: Husk at jobben med å ivareta viltets fantastiske kjøttkvalitet, faktisk begynner med å avgi et velrettet og mest mulig dødelig skudd!
Når det kommer til valg av riflekaliber, er det viktigste å vite hva du skal jakte mest, men også hvor godt du håndterer rekyl. Dette er vår guide til valg av riktig kaliber.
Førti år med hagleskyting har lært meg så mange måter å bomme på, at jeg tenkte å dele de beste triksene med JEGERs lesere: Hvis ditt mål er å bli en gjennomført bomskytter – les her og bli vis!
Er skudd mot vilt på lange hold en spennende utfordring for de mest trente jaktskytterne? Eller er langholdsjakt en farlig trend som er i ferd med å bre seg blant norske jegere?
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
