En oppfriskning i førstehjelp

Hjerte- og lungeredning

Hjerte- og lungeredning bør alle kunne. Glemmer du antall kompresjoner eller innblåsinger, er det bedre å gjøre noe og gjøre det feil, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.

Forkortelsen BLÅS er en huskeregel som kan hjelpe deg: Bevissthet (er pasienten bevisst?), Luftveier (sjekk om personen har frie luftveier), Åndedrett (sjekk om personen puster), Sirkulasjon (sjekk om personen har store pågående blødninger).

Hvis noen av disse funksjonene er truet, må du ringe 113.

LES OGSÅ: Vådeskuddet

Hjerte og lungeredning utføres slik:

• Legg pasienten på ryggen på et så hardt underlag som mulig.

• Stå på kne ved siden av personens bryst.

• Plasser dine hender oppå hverandre midt på personens bryst og pump hardt, 5–6 cm ned.

• Bruk stive armer, ellers blir du fort sliten.

• Tempoet er 100–120 g/ min (tenk takten til sangen «Staying alive»).

• Gi 30 slike kompresjoner, før du skal gi 2 innblåsninger med munn til munn-metoden.

• Før munn til munn-metoden, sjekk at munn og luftveier er fri (fjern gebiss, snus, tyggegummi etc) før du bøyer personens hode bakover og løfter haken.

• Legg munnen over pasientens munn, og klem igjen nesa til pasienten med fingrene.

• Blås rolig inn til du ser at pasientens brystkasse hever seg.

• Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger til ambulanse kommer eller du ser sikre livstegn.

Stabilt sideleie

Bevisstløse personer bør legges i stabilt sideleie. På den måten sikrer du frie luftveier.

• Legg personen på ryggen.

• Sett deg på huk ved personens høyre side (motsatt side av hjertet).

• Legg personens venstre arm på brystet hans. Legg den høyre ut til siden og prøv å bøye den 90 grader oppover i albuen.

• Trekk personens venstre bein opp, slik at det er god bøy i kneleddet.

• Grip personens venstre skulder og det bøyde venstrekneet og trekk/ rull vedkommende mot deg over på siden.

Personen skal nå ligge stabilt på siden. Juster armer og bein for å øke stabiliten. Bøy hodet bakover for å sikre åpne luftveier.

Legg til slutt personens venstre hånd under hodet, for da støttes hodet bedre. Ikke forlat vedkommende med mindre du må, men overvåk og følg med på at pasienten puster.

Slag

Hjerneslag skyldes en blodpropp eller blødning i hjernen. Følgende vanlige symptomer kommer raskt: Pasienten får problemer med å snakke eller slurver med uttalen, får skjevt smil og klarer ikke å løfte armene symmetrisk over hodet.

Vi testet Neverlost sitt basic førstehjelpssett. Det imponerer!

Ring øyeblikkelig 113, for her teller hvert sekund. Jo raskere behandling, jo bedre er prognosen. Sjekk derfor «snakke – smile – løfte».

Ring umiddelbart hvis mistanken er der.

Hjerteproblemer

Et hjerteinfarkt oppstår raskt. Symptomene beskrives som klemmende eller snørende smerter i brystet, ofte med stråling ut mot venstre arm, kjeve og hals. I tillegg blir du gjerne tungpustet, kvalm og kaldsvetter.

Også her er rask legebehandling viktig.

I mellomtiden bør pasienten holdes under oppsikt, trøstes og roes. La vedkommende sitte behagelig med beina i hoftehøyde, og hold pasienten varm.

Les også: Introjakt ga fullklaff

Ikke gi drikke med mindre nødsentralen ber om det. 

Et råd er å gi pasienten medisin som inneholder actetylsalisylsyre (dispril eller aspirin). Det bør kun gjøres i samråd med AMK, med mindre det vil ta tid før du får kontakt med 113.

En person med kjent hjerteproblem har ofte med seg nitroglyserin eller annet blodfortynnende medikament som skal gis.

Besvimer pasienten, legg ham i stabilt sideleie og sørg for frie luftveier. Følg med om pasienten puster. Hvis ikke, må hjerte- og lungeredning utføres til hjelpen kommer.

Slag mot hode

Ved fall kan hodeskader oppstå. Et kraftig slag kan gi innvendige blødninger. Mistenk alltid også ryggmargsskade i nakken i forbindelse med hodeskade.

Hvis vedkommende er bevisstløs, legg personen i stabilt sideleie og ring 113.

Prøv å bevege så lite som mulig på rygg og nakke i tilfelle ryggmargsskade. Hvis personen er bevisst, få vedkommende til å sette seg ned eller legge seg. Følg med på bevissthet, pust og puls til hjelpen kommer.

Større blødninger

Større blødninger er viktig å få stanset raskt.

Indre blødninger skjer som regel på grunn av stikk- eller slagskader. Ved mistanke om indre blødninger, skal pasienten legges flatt med beina høyt. Hold personen varm og legg noe under pasienten slik at han/ hun ikke blir kald nedenfra. Hold personen i ro, for bevegelse kan øke blødningen.

Ved ytre blødning skal det legges press på såret. Er det store flenger eller kutt, må du fylle såret med kompress eller liknende, for så å stramme med forbindinger rundt. Mindre sår kan trekkes sammen med plaster, eller i verste fall kraftig teip.

Et dypt sår må sys for å holde såret lukket slik at infeksjoner unngås og hindre stor arrdannelse. Ikke fjern gjenstander i såret, da det kan øke blødningen.

Skuddskader

Skuddskader kan også gi store blødninger som må stanses. I tillegg kan pasienten gå i sjokk og miste bevisstheten.

Store blødninger må stanses før du har tid til å ringe 113.

Er det store indre blødninger, putt rikelig med kompresjonsstrimler inn i såret. Bruk det du har for hånden; sokker, t-skjorte etc. Legg deretter press på såret. Hvis du ikke har noe, eller blodet pumper rytmisk ut, stikk en eller flere fingre inn i såret for å stoppe blødningen.

Det gir infeksjonsfare, men ellers er pasienten nesten garantert å dø av blodtap. Se etter utgangssår, som kan være større enn inngangssåret hvis det er jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil.

Legg personen flatt og med skadestedet høyt, hvis det er mulig. Hold den skadede varm, behold roen og vær til psykisk støtte.

Også våre firbente jaktvenner trenger førstehjelp om uhellet intreffer. 

Sukkersyke

Hos en person med sukkersyke/ diabetes kan for lite eller for mye blodsukker forårsake en akutt situasjon.

Begge tilfeller kan føre til at den syke ikke klarer å gjøre rede for seg og bidra med informasjon. 

I utgangspunktet er det vanskelig for «menigmann» å avgjøre om blodsukkeret er for høyt eller lavt, men gå ut fra lavt hvis du ikke har mulighet til å måle.

Da er det livreddende å gi sukker i en eller annen form, så som saft, melk, juice, brus, sportsdrikk eller søtsaker. Mange diabetikere har en «nødrasjon» i ryggsekken eller jakkelommen.

Les også: Bli en bedre jeger - gjem deg for viltet

Dersom det i ettertid skulle vise seg at pasienten likevel hadde for høyt blodsukker, vil ikke det tilførte sukkeret gjøre noen skade.

Ved bevisstløshet, sørg for frie luftveier. Hvis personen puster, legg han/ hun i stabilt sideleie og ring 113.

Forsøk å tilføre sukker ved å smøre melis eller sukker mellom kinnet og tannkjøttet. Sjekk lommer og ryggsekk etter druesukker-gel som kan gis på samme måte. Finner du en glukagonsprøyte («GlucaGen HypoKit», oransje boks) skal den settes rett i låret.

113 gir deg veiledning hvis du har kontakt med dem. Overvåk bevissthet, pust og puls inntil hjelp kommer.

Alkoholforgiftning

I mange jaktkoier finnes alkohol. Ikke alle er like flinke til å begrense inntaket. Alkoholikere kan drikke hånddesinfeksjon og andre væsker som inneholder alkohol.

Symptomer på alkoholforgiftning kommer fort og som regel innen en time.

I tillegg til å være synlig beruset, kan personer som er forgiftet bli trøtte, søvnige og slappe. Kvalme og oppkast er også noe som gjerne følger med.

Ved alvorlig alkoholforgiftning er det fare for livet i form av koma, kramper og nedsatt åndedrett. Personer som er bevisstløse kan dessuten bli kvalt av sitt eget oppkast. Ved alvorlige tilfeller skal man sørge for åpne luftveier og ringe 113 for nærmere råd.

Les også: Slik oppfører deg på skytebanen

En del alkoholikere misbruker også andre stoffer. Sjekk derfor om det bare er alkohol som er inntatt. Hvis personen er meget beruset, må vedkommende holdes under oppsikt mens hjelp eventuelt tilkalles eller til personen er blitt så edru at vedkommende ikke skader seg eller dør av åndedrettsstans.

Allergi

Mange har allergier, men heldigvis er de færreste livstruende. Imidlertid er det noen som får så kraftige reaksjoner at det kan stå om livet. Hovedsakelig er dette matallergi (nøtteallergi m.m) eller kraftige reaksjoner på veps-, bie- og hoggormbitt.

Allergisjokk kan utvikle seg svært raskt. Personen blir blek og dårlig, kvalm og kaldsvetter, gjerne med høy puls og pusteproblemer. Symptomene kan også være trykkfølelse i brystet og hjertebank.

Hvis personen får problemer med å puste, sett personen godt til rette og halvt oppreist. Uten behandling kan det gi krampeanfall, nedsatt bevissthet og i verste fall hjertestans.

Sterkt allergiske personer har ofte allergipenn med seg. Dette er engangssprøyter som er klare til bruk og enkle å sette. Det står bruksanvisning på sprøyten, så hvis personen ikke klarer sette sprøyten selv, er det viktig at en annen gjør det.

Ring deretter 113 for å få råd om videre hjelp. Følg nøye med, sørg for frie luftveier og eventuelt stabilt sideleie. Hvis vedkommende slutter å puste, må du utføre hjerte- og lungeredning.

Vi samler flere god tips i Jegerskolen.

Gjør det – og gjør det nå

Når det står om liv og helse, er først og fremst tid avgjørende. Dernest kommer kunnskap.

For å slippe rote etter riktig telefonnummer hvis du trenger hjelp, legg inn 113 som hurtigvalg på telefonen – nå. Ikke vent til du har lest ferdig artikkelen.

Ferdig? App’en «Hjelp 113» bør også installeres på mobilen: I tillegg til at du ser din posisjon, blir din posisjon også sendt nødetat når du ringer via app’en. Da blir du og jaktkompisen raskest funnet.