STORJEGER: Gaupehannen M353 er en av hovedkildene til ny kunnskap om hvordan gaupa jakter i et område dominert av hjort. Illustrasjonsfoto: Nils-Olav Talgøy
Lesetid: 2 minutter
Tingvollhalvøya har i mange år hatt en av landets tetteste gaupebestander. Rådyrbestanden er så godt som borte og sauebønder har lenge meldt om store tap. Likevel har ingen visst sikkert hvor mye hjort gaupa faktisk tar – før nå.
For første gang gjennomføres det et omfattende forskningsprosjekt i et område der hjort er en dominerende del av gaupas kosthold. Prosjektet, kalt Scandlynx Tingvoll, ledes av seniorforsker John Odden ved NINA, med hjorteforsker Erling L. Meisingset (NIBIO) som lokal prosjektleder.
FORSKEREN: Erling L. Meisingset er kjent som hjorteforsker, nå også gaupeforsker. Her viser han fram på skjermen hvor hanngaupa M353 har beveget seg en periode i høst. Foto: Nils-Olav Talgøy
Unik lokasjon
Tingvoll er en halvøy på om lag 40 kilometer, avgrenset av dype fjorder, et område der gaupa har trivdes usedvanlig godt. For jegere og saueeiere har frustrasjonen over gaupa vært stor.
De siste årene har imidlertid gaupeobservasjonene blitt færre, basert på færre spor og færre bilder på viltkamera. Likevel ble tre gauper felt i ytre Tingvoll denne vinteren.
Hanngaupa M353
Den 11. mars 2025 klarte forskerne å fange én gaupe – en voksen hann på 23,5 kilo. Den fikk koden M353 og ble utstyrt med GPS-halsbånd. Planen er at den skal følges helt frem til 1. februar 2026.
VILTKAMERA: Overvåking med viltkamera er et viktig hjelpemiddel. Med bilder og video fra viltkamera er det registrert mange gauper i Tingvoll de siste åra. Det er også viltkamera-opptak av gaupe som tar lam.
Utover sommeren har denne hanngaupa gitt et sjeldent detaljert innblikk i hvordan en gaupe faktisk lever og jakter. Når GPS-signalene samler seg på samme sted, i såkalte klustre – eller klynger – drar forskerne ut og undersøker om det finnes bytterester.
Dette jaktet gaupa – måned for måned
12. mars – 15. juni: Kalvenes mørketid
I denne perioden ble GPS-posisjon registrert hver andre time.
Funnene:
8 hjortekalver (50–70 kg)
3 rådyr
1 elgkalv
3 lam
I snitt tok gaupa ett bytte hver 6,3. dag.
Et viltkamera fanget opp at gaupa angrep og drepte et lam uten at GPS-en viste kluster – en påminnelse om at tallene kun viser et minimum.
Intensivsporing: 15. – 30. Juni
Når GPS-posisjoner logges hvert 20. minutt, får forskerne et helt annet innblikk.
I løpet av 15 dager ble det registrert:
8 lam
1 hjortekalv
1 storfugl
Byttefrekvens: hvert 1,4 døgn.
1. juli – 10. august
2 lam
1 rådyr
I denne perioden gikk M353 helt til Ålvundeid og tilbake – og en natt passerte gaupa rett forbi huset til prosjektleder Meisingset på Rottås, uten å bry seg om menneskelukt.
11. – 24. august: Ny intensivperiode
5 lam
2 hjortekalver
1 storfugl
Byttefrekvens: hvert 1,6 døgn.
25. august – 1. oktober
3 lam
2 rådyr
1 hjortekalv
Snitt: ett bytte hver 6,2. dag.
Totaloversikt
Fra 11. mars til 1. oktober tok M353 minst:
21 lam
12 hjort
6 rådyr
1 elg
2 storfugl
Prosjektleder Erling L Meisingset understreker at tallene er minimumstall. Vanskelig terreng gjør at enkelte klustre ikke kan undersøkes. Mindre byttedyr som storfugl og hare er ofte umulige å finne rester av.
Vis mer
Gaupa frykter ikke mennesker
GPS-sporingen viser at gaupa tidvis går tett på gårdstun og bebyggelse. Det bekrefter en gammel observasjon:
Gaupa er sky i adferden, men ikke nødvendigvis redd for lukten av mennesker. Gaupa tar også fullvoksen hjort, ifølge forskerne.
Meisingset fant selv en fullvoksen kolle drept av gaupe i vinter. I et tidligere prosjekt ble en stor kronhjort tatt på senvinteren, trolig svekket – men likevel et kraftfullt bytte.
Stort sett oppholder denne hanngaupa seg innenfor sitt «hjemmeområde» på ca. 150.000 da, med noen få turer utenfor.
I tillegg til den merka hanngaupa er prosjektlederen sikker på at det nå er minst en hunngaupe i området. Det er ikke påvist noen yngling i år, men ynglinger blir vanligvis påvist senere på høsten eller vinteren.
FORSKNINGSOBJEKT: Forskningen i Tingvoll viser at gaupa har et bredt spekter av byttedyr, fra hjortekalver og rådyr til lam og småvilt. Foto: Nils-Olav Talgøy
Hva nå?
Prosjektet skal fortsette fram til gaupejakta i 2026. Forskerne håper å merke også en hunngaupe i samme område for å kartlegge forskjeller i jaktmønster og arealbruk.
Tingvoll, med sin tette gaupebestand, gode hjortestamme og store konflikter mellom rovdyr og beitedyr, har dermed blitt et nøkkelområde for norsk rovviltforskning.
Gaupa har havna farlig nær postrekka. I lette byks følger den skogkanten mot dyrka mark, der en dyktig skytter sitter. Han følger dyret i siktet inn mot en grei åpning.
Gaupa er ikke død i smellen, men kommer rasende i full fart nedover bratte berghammere på Nordmøre. Den freser mot jegeren idet den passerer på en drøy meters hold.
I løpet av halvannen uke fra jaktstart etter gaupa, medvirket denne jegerkvartetten til fem gaupefall. Ikke minst takket være fire år gamle russer støver Anna og den bare 10 måneder unge foxhounden Zito.
