Predatorkontroll: Har positiv effekt, med visse forbehold 

Etter kun tre års smårovviltbekjempelse, mener Waaler å kunne se store positive endringer på fjellet, og det mens det kommer bekymringsmeldinger om at "alle" reirene røves andre steder.

– Rypebestanden på Hjerkinn har vist et klart oppsving sammenlignet med naboområdene. I tillegg er harebestanden kjempegod og bøndene mister veldig få lam til reven, legger han til. 

47-åringen fra Rygge i Østfold har hytte på Hjerkinn. Viltstell ble tema for den ivrige og allsidige jegeren og jaktprøvedeltageren da han jaktet hare sammen med en kamerat på Dovrefjell. Kompisene så enormt med røyskattspor. En fangstplan begynte så smått å ta form. 

Reven røver reir  

Etter først å ha innhentet fangstløyve fra grunneieren Statskog, satte han ut noen feller sammen med Torfinn Stenersen på et begrenset område nord for Hjerkinn. 

Første vinteren gikk 20 røyskatter i fellene, men Waaler tror rødreven er den langt største rypereirrøveren.   

– Vi har sju åteplasser. Jeg skjøt den første reven 5. februar 2023. Siden har vi tatt ut 84 rødrever. Straks det tas ut en rev, kommer en ny på åtet. Det tar tilsynelatende aldri slutt med rever, og jeg har skutt fem av sorten i løpet av ei natt, forteller predatorjegeren som i vinter har 130 timer bak seg i revebua.    

Prosjektet til Hjerkinn Rovviltjaktlag, som består av ildsjelene Erik Schjøth-Waaler og Torfinn Stenersen, har den siste tiden ekspandert til også å omhandle kråkefugl som enten skytes eller fanges i kråkefeller.   

Må holde trøkket oppe

– Vi tar i bruk hele jakttiden for å ta ut smårovviltet. Til reveåte går det i kadaver etter viltpåkjørsler, men med hundepellets som hovedåte, understreker Waaler.    

Fjellområdene rundt Hjerkinn og Kongsvold, fuglehundsportens Mekka, har tradisjonelt vært gode rypeområder. De siste årene har imidlertid rypeproduksjonen vært lav, en utvikling rovviltjaktlaget forsøker å snu.        

– Rypetettheten øker desto nærmere man kommer prosjektområdet vårt. Å ta ut smårovvilt gir veldig god effekt på rypebestanden etter bare tre til fem år, ivrer han.  

– Men er ikke predatorjakt egentlig et forgjeves evighetsarbeid?  

– Nei da, men man må holde trøkket oppe. Predatorjakten kan ikke avsluttes. Området må vedlikeholdes med jakt i årevis, ellers vil predatorene komme raskt tilbake, påpeker han og fremhever revejakta som både morsom, spennende og meningsfull med uttak av en uønsket art i høyfjellet. For å bli suksessfull, kreves det ressurser og planlegging.

Appstyrt utstyr

Waaler forteller at de har satt fangsten i system: Jo mer revejakta optimaliseres, desto mer vil den koste i kroner og øre. Belønningen er et langt mer effektivt uttak.                         

– Vi benytter oss for eksempel av appstyrte viltkameraer, kikkertsikter, termiske spottere og fôrspreder som alle kobles opp mot Ipad. Slik kan vi ligge på sofaen i revebua og ha full kontroll på åtet, sier han.    

Waaler forklarer at hvis det har vært rev i området et par dager, kjører en av dem opp og skyter den. Andre ganger kan de kjøre til Hjerkinn uten å ha registrert rev på iPaden. 

I slike tilfeller vil de så å si alltid se rev etter å ha satt seg til rette i revebua. 

– To av tre rever kommer ikke frem til åtet, men holder seg i kjerra 100 meter ute. Åtet tiltrekker kråkefugl, som igjen vil tiltrekke reven. Fuglene sitter og bæsjer inne i kjerra, så går reven og spiser etterlatenskapene etterpå, forklarer han.  

Ta ut en predator

Waaler, som er lidenskapelig predatorjeger, svarer krystallklart på spørsmål om det vil være alvorlig for revejaktmiljøet hvis det innføres forbud mot termisk utstyr.     

– Ja, det vil være en katastrofe, fastslår han og legger til at rødreven også er den største trusselen mot fjellreven. 

– At vi har tatt ut 71 rødrever, må ha spilt en medvirkende rolle for at fjellreven på Dovre fikk frem fire fjellrevkull i fjor. Vi leverer forresten alle våre reveskinn til en naturgarver på Dovre, opplyser han.

Hjerkinn Rovviltjaktlag prøver å være inspirasjonskilde for andre fuglehundklubber og jeger- og fiskerforeninger, ifølge Waaler, som presiserer at mennesket alltid har høstet av naturen: Når det oppstår skjevbalanse med mer smårovvilt enn matvilt som rype, må det tas grep. 

– Kjøper du et småviltjaktkort, bør du ta ut en predator på kjøpet, avslutter han.    

Mer rype og skogsfugl

Entusiastene på Hjerkinn har smårovviltprosjektet Jakt i Lierne som inspirasjonskilde. Nils Vidar Bratlandsmo leder prosjektet i den 3.000 km2 vide fjellbygda i Nord-Trøndelag.   

Per nå har 202 jegere lykkes med å ta ut rundt 5.000 vilt i prosjektet, hvorav 940 rødrev og 775 mår. Årlig samles det inn rundt fem tonn slakteavfall etter storviltjakta, som legges i frysecontainere og gjøres tilgjengelig for takknemlige revejegere. Det har gitt effekt:    

– Sporingsfrekvensen på rødrev og mår har i alle fall blitt vesentlig lavere i løpet av prosjektperioden, fremhever Bratlandsmo.  

– Takseringsresultatene viser at Lierne nå har markant høyere lirypeproduksjon enn nabokommunene Namsskogan og Snåsa. Også skogsfugl- og harebestanden synes å ha fått et kraftig oppsving, forteller Bratlandsmo, som påpeker at slike prosjekter må foregå over litt større areal og tid for å oppnå suksess.          

Tusenkronersspørsmålet 

Jakt i Lierne har smårovviltprosjektet Jakt i Stjørdal (2012–2017) som inspirasjonskilde, der det i prosjektperioden ble tatt ut 1.696 kråker, 1.025 rødrev og 254 mår.     

Les også

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.

– Målet vårt var å øke interessen for jakt på smårovvilt. Slakteavfallet etter elgjakta ble samlet inn og brukt til reveåte, forteller tidligere prosjektleder, Ivar Rimul. 

Prosjektlederen svarer bekreftende på tusenkronersspørsmålet om det har blitt mer hønsefugl å se i Stjørdal: – Ja, ut fra vår jaktstatistikk mener vi å kunne se positive effekter på hønsefuglarter, spesielt på skogsfuglene som økte betraktelig. 

Rimul forteller at hønsefuglebestandene økte jevnt fra 2016–2021. Fordi smågnagerår har vært mangelvare, har ikke smårovviltbestandene økt særlig etter prosjektslutt.       

– Det er selvsagt også mange andre faktorer som påvirker hønsefuglbestandene, slik som blant annet værforholdene i klekkeperioden, sier Ivar Rimul.     

Vanskelig å gjennomføre over tid

I et tidligere intervju med JEGER fortalte førsteamanuensis Torfinn Jahren ved Universitetet i Innlandet at rødrev og mår tar godt for seg av skogsfuglreirene. 

I et reirovervåkingsprosjekt i Hedmark og Nord-Trøndelag ble rundt 400 skogsfuglreir overvåket med viltkamera: Storfugl hadde opptil 79% reirtap og orrfugl opptil 66% reirtap.

Ifølge Jahren vil predasjon på reir variere til dels mye mellom år. Predatorkontroll vil ha positiv effekt på skogsfuglbestandene hvis innsatsen skjer over lang tid og over store områder. Han presiserte likevel at predatorkontroll vil være vanskelig å gjennomføre i praksis, og at det vil være enklere å holde mårbestanden nede enn rødrevbestanden.

LES OGSÅ

Slik gjør Kristoffer Clausen seg klar til revejakta

Timer før jaktstart deler den erfarne jegeren sine beste tips – dette bør du vite før du går ut.

November er den beste mårfangstmåneden

Fellefangst av mår er et effektivt tiltak for å begrense predasjon på høstbart småvilt. Fellingsstatistikk fra Lierne viser at det gjelder å komme i gang når fangstsesongen åpner 1. november. 

Predasjon er avgjørende for høstens bestand

Torfinn Jahren, ved Høgskolen i Innlandet, mener at stort sett all dødelighet i en skogsfuglbestand, har sammenheng med smårovvilt som dreper.

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.

Minkjakt med fox-terriere og en basset

Nedi steinura er det full konsert i ulik tonehøyde. Musikken er det to fox-terriere og en basset som står for. Minken er avslørt, og nå har den søkt tilflukt i ei stor ur som leder helt ned til sjøen.