Det ligger an til Norgesferie på de fleste av oss, og forhåpentligvis mye uteliv av det slaget som krever høyere solfaktor enn promille. Hva er vel da bedre enn å kunne lage mest mulig av turmaten sjøl? Som jegere har vi alltid vært avhengige av å kunne ta med oss forsyninger på tur. Grunnprinsippet er faktisk det samme i dag som da vi koloniserte landet som vokste fram fra isødet: Spar vekt og øk holdbarheta ved å fjerne vann fra maten.

Fortsatt kan du tørke kjøttet ved å henge det luftig i skyggen, over bålrøyken i lavvoen, eller legge det på solvarme steiner. Faktisk var det slik inka-folket utvikla en tidlig frysetørkingsprosess for å lage det som på det sør-amerikanske språket quechua kalles ch'arki: Konstant veksling mellom soleksponering og frost i tørt høyfjellsklima. Ch’arki ble til charque/ charqui, som igjen ble til det amerikanske (beef) jerky. Fortsatt produseres charqui i Peru, Bolivia og Chile av alpakka- og lamakjøtt, og uten at det tilsettes sukker og soya i bøtter og spann slik vi kjenner den kommersialiserte øl-snacken som selges for en formue i potetgull-hylla.