Det er mye snakk om sterk psyke hos jakthunder. Hva som er sterk psyke hos en jakthund, vil det vel være omtrent like mange meninger om som det er jegere. Det kommer også an på hvilken jaktform man bedriver samt hvordan en foretrekker at hunden opptrer.
Men alle ekspertene jeg har snakket med i forbindelse med denne artikkelen er enige om mye: Psyken hos en hund er et produkt av arv og oppvekstmiljø. En hund med sterk psyke avreagerer og roer seg ned innen fornuftig tid og har generelt et lavt stressnivå. Den går ikke i forsvar ved de fleste trusler og ukjente situasjoner. Jo sterkere psyke, jo mindre aggresjon har hunden generelt, er en uttalelse som flere har kommet med – dog med noen variasjoner.
Barn og hunder kan bli gode venner – men hunden bør ikke overlates alene til små unger.
Man får den hunden man fortjener
Dessverre finnes mange fallgruver som gjør at vi ikke får den hunden vi hadde tenkt. Mange av disse fallgruvene er vi ikke direkte skyld i selv en gang. Arv har en del å si. Mye vil noen si. Jo mer hensyn man tar til den enkelte hund sin personlighet, jo større er sjansen for å lykkes. Noen hunder er myke, mens andre er harde i hodet. Behandler vi en myk hund på samme måten som en hard hund, kan vi i verste fall ende opp med en nervøs og aggressiv hund.
Selve fundamentet er at hunden bestandig skal stole på deg og føle seg trygg på deg. Mye av selvsikkerheten hos en hund henter den fra eieren. En trygg og selvsikker hund vil ikke bare fungere bedre i dagliglivet der den kanskje også skal være familiehund. Den vil også fungere bedre på jakt og stå mer rustet til å løse de oppgavene den skal gjøre i skogen eller på fjellet. Man får i de aller fleste tilfeller den hunden man fortjener...
LES OGSÅ: Når smellet skremmer
Ikke kun noe vi bestemmer selv
Noen tenker at «dette er MIN hund og det er ikke så farlig, bare den jakter!» Men det som er viktig for at hunden skal fungere sosialt, har gjerne også sammenheng med hvordan den vil fungere på jakt og hvordan samarbeidet i skogen blir.
Videre er vi som hundeeiere en del av samfunnet. Hver og en av oss blir på mange måter en ambassadør for alle hundeeiere i Norge. Slik samfunnet har blitt med mentalitet, lover og regler, er det ikke til å komme unna at samfunnet stiller krav til våre hunders mentalitet og psyke, at de fungerer i samfunnet og er sunne.
Eierens oppførsel og håndtering av hunden fra man skaffer seg valp, er utrolig viktig i utviklingen til voksen hund. Det er langt flere hunder som ikke fungerer på grunn av feil sosialisering og oppdragelse enn det er på grunn av arv og «svake hoder». Det er ikke hundens skyld, men eieren.
Selvsagt finnes unntak der arv kan forklare dårlig psyke, men de er færre enn man skulle tro, ifølge mine kilder.
Unghunden trenger mye aktivisering.
Ta kontroll
Det er uhyre viktig at eier tar kontroll over de situasjonene som kan gjøre hunden utrygg, redd og som gir negative opplevelser påvirker hunden i feil retning. Enkelt og greit skal man ideelt sett sørge for at hunden ikke havner i situasjoner som den ikke takler eller som påvirker den i feil retning. La oss ta et tankeeksperiment der vi setter ting litt på spissen: Tenk på to hundeeiere du kjenner hvorav den ene har en trygg, trivelig og stabil hund. Den andre en hund som er litt utrygg overfor andre hunder. Hvem av disse pleier å la hunden nærmest ukritisk hilse på alle hunder den møter? Jeg er ganske sikker på at det er den siste.
En hund trenger nemlig ikke hilse på alle hunder den møter. Det er ikke naturlig for den. Blir den angrepet, kan det gi en opplevelse som setter spor. Etter å ha blitt angrepet kan hunden din slutte å stole på andre hunders språk, forvente at alle andre er ute etter å ta den, og reagere med aggresjon i møte med andre hunder. En hund som er aggressiv mot andre hunder er som regel ikke dominant. Den er redd og tenker at angrep er det beste forsvar. La derfor hunden din ikke hilse ukritisk på fremmede hunder, enkelt og greit. Da minsker man også faren for at ens hund kan bli smittet av nesemidd eller andre sykdommer.
LES OGSÅ: Slik trener du hunden din før jakta
Sosialiseringsfasen
Når du får valpen, er den som regel mellom 8 og 10 uker, mens enkelte oppdrettere venter til valpen er 12 uker. Noen leverer så tidlig som ved 5-6 ukers alder, selv om det bryter med Norsk Kennel Klubs etiske grunnregler. De sier at valper ikke skal leveres før de er 7-8 uker gamle. Før valpen skal forlate moren og kullsøsknene skal den ha lært hundespråket samt bitehemninger. For sein levering kan være like ille som for tidlig levering. Det hele kommer an på hvordan valpen har levd i den enormt viktige sosialiseringsperioden.
Sosialiseringsfasen, der hunden skal lære seg å leve med mennesker, varer nemlig bare til hunden er omtrent 12 uker gammel. Har hunden vært uten nok kontakt med mennesker og lært seg hvordan den skal oppføre seg fram til den er 12 uker, kan mye av grunnlaget for å få en harmonisk hund være ødelagt. For sein levering gjør at den mister mye viktig preging i sin nye familie.
I perioden fram til 12 uker skal den også ha vært med å kjøre bil, begynt renslighetstrening, forsøkt å gå i bånd, erfart ulike miljøer med mer. Har oppdretter ikke satt av tid og gjort denne jobben, vil det meget sannsynlig kunne prege hunden senere. Dette fordi den firbeinte er mer vant med å forholde seg til hunder enn mennesker fram til den ble «låst» ved 12 ukers alder.
En trygg hund vil ha et lavt stressnivå og takle de fleste situasjoner uten å gire seg opp.
Tiden etter ankomst
Hunder gjennomgår to puberteter, en fysisk og en psykisk. Tiden fra sosialiseringsfasen fram til første kjønnsmodning, går fort – og da ting kan bli mer trøblete. Ergo må man i de første ukene med valpen sørge for at den får oppdage hva livet har å by på. Da må den ut for å oppleve og utforske nye ting. Selvsagt skal den bli kjent og fortrolig i sitt nye hjem, men det tar normalt ikke mange dager. Deretter skal den få oppdage hva som finnes utenfor husets fire vegger, samt lære hvordan den skal oppføre seg.
Har du allerede hund i hus, så tenk over om den er den beste læringshunden for valpen eller ikke. Hvis ikke, må man ta grep. Det kan for eksempel være å holde hundene adskilt eller i hvert fall ikke la dem være fritt sammen uten oppsyn, slik at man kan fjerne valpen – helst i forkant – fra situasjoner der gammelhunden ikke opptrer slik man ønsker valpen skal.
LES OGSÅ: Hjernetrim for hunden
Første kjønnsmodning
I tiden rundt 6 måneder får hunden sin første kjønnsmodning, mens den siste ikke kommer før ved rundt 18 måneders alder. Når denne første perioden inntreffer, kan variere mellom raser. Større raser får den i hovedsak senere enn små raser. I denne perioden skjer det mye både fysisk og mentalt med valpen. Dette kan være en utfordrende tid både for valp og eier. Hormonene begynner å prege hunden og den kan se ut til å begynne å surre i sin egen verden og bli ulydig.
Samtidig som den er nysgjerrig, vil den også kunne bli litt mer engstelig og skeptisk. Derfor må selvtillit bygges og utvikles ved hjelp av eier som trener, leker med valpen og sosialiserer den. Denne fasen er viktig for å gi en trygg og harmonisk hund. Tenner vil også begynne å falle ut og valpen vil klø i tannkjøttet og tygge på ting. Dette skal den få lov til, men du skal bestemme på hva. La valpen ha tyggeleker med forskjellig tyggemotstand. De gjerne kan legges i fryseren slik at de kjøler ned og lindrer kløen for en stund.
Mange kan fortelle at hunden jaget tidlig og det er nettopp i denne alderen hunden begynner å ville jakte. Men det betyr slett ikke at den er moden for det!
Første tur ut. Hos en god oppdretter vil valpene bli vant til ulike miljøer og mye kontakt med mennesker.
Ungdomsopprør
Valpen vil begynne å utforske verden på egen hånd og bli mer selvstendig. Man må da huske at det er mye som skjer i kroppen. Du må være behersket selv om det går på tålmodigheten løs når valpen plutselig ser ut til å ha glemt eller gir blaffen i alt den har lært. Hormoner vil gi nye følelser, andre svekket eller forsterket.
Her må man være tålmodig, konsekvent – og et ord som mange glemmer, ifølge dyktige hundefolk; rettferdig! Slik vil de positive følelsene og gode erfaringene den får i forbindelse med lek, samarbeid, dressur og sosialt samvær forsterkes. Og motsatt: Følelser hos valpen som har sammenheng med at den føler seg misforstått og ikke hensyntatt, kan forsterkes og føre til oppførsel som i verste fall kan slå ut i aggresjon mot mennesker og dyr.
Spøkelsesalderen
Perioden fra 6 måneder til drøyt 1,5 år kalles gjerne «spøkelsesalder» fordi hunden plutselig ser spøkelser ved høylys dag. Den kan plutselig bli redd eller vise aggresjon mot mennesker den kjenner, objekter den ikke har reagert på tidligere og slike ting. Man vet ikke hvorfor hunder får spøkelsesperioder, for det er gjerne flere av dem. Håndteres de rett, går de gjerne over i løpet av en uke eller to.
Mange hunder får også en første spøkelsesperiode når de er 8 uker. Det er en av grunnene til at man helst ikke bør hente valpen da, og i hvert fall ikke sende valper alene med fly. En måned eller to før den første kjønnsmodningen ved 6 måneders alder, kommer gjerne en spøkelsesperiode til. Dette bør man ha i bakhodet og ikke utsette valpen for store forandringer eller påkjenninger når den er 4-5 måneder.
Så har vi de to vanligste spøkelsesalderene; den rundt 9 måneder og den når hunden er drøye årsgammel.
Den siste er gjerne mer diffus enn den første som er den de fleste hundeeiere merker mest til. I disse «spøkelsesaldrene» er det svært viktig at vi ikke gjør noe som forsterker aggresjonen eller redselen. Dette er helt normalt og ikke noe som i seg selv er farlig, men det er svært viktig at det håndteres rett.
Det er viktig å gi unghunden nok hvile.
Vær en ghostbuster!
Valpen eller unghunden må avreagere raskt og lære at det ikke er farlig likevel. La valpen nærme seg det som var skummelt, og få utforske det i eget tempo uten at du blander deg inn. Du skal altså ikke trøste, lokke, eller tvinge på noen som helst måte, men la hunden finne ut av det selv. Ved å trøste, gi godbit eller kjefte vil man gjøre vondt verre ved å forsterke denne adferden.
Man skal heller ikke utsette hunden for situasjoner den reagerer på, for at den skal «venne seg til det». Det kan føre til økt stress og at engstelsen ikke forsvinner eller at den forsterkes. Med andre ord: Ta det rolig i en periode til det går over. Er man i en situasjon der man må passere noe skummelt, sier flere at man skal gå mellom hunden og gjenstanden, for å være en barriere eller et skjold.
LES OGSÅ: Fuglehunden Tellus – større enn de fleste
Mental så vel som fysisk fostring
Med trening menes både fysisk og mental trening. Jo mer variert, jo bedre – satt på spissen. Varier treningsøktene mellom lydighet, mental aktivisering, kondisjon, styrke og kroppskontroll. Det er viktig at dere skal ha det gøy og gjøre treningsøktene til en lekestund med valpen og deg.
I unghundperioden er det også særdeles viktig å ha fokus på å trene hunden til å være i ro utenom aktivitet. Skal hunden bli rolig senere i livet, er det viktig at den lærer å roe seg som unghund. I en tidligere artikkel gikk vi inn på hvordan man kan drive mental trening med hunden så det går vi ikke videre inn på i denne artikkelen. På nettet vil du også finne mange steder hvor du får tips til ulike treningsmetoder for jaktkompisen in spe.
Hvile er viktig!
Unghunden vil være ca. 2 år før hjernen er fullt utviklet. Det er derfor valpen har så kort konsentrasjonsevne. For at det valpen lærer skal lagres i langtidsminnet, må hunden får nok hvile. Hvile er også viktig for en kropp i vekst som ikke er ferdig utviklet til å tåle lange økter. Treningen skal derfor bestå i korte økter som valpen synes er morsomme.
Avslutt treningen mens hunden har det som mest morsomt og før den blir sliten eller lei. Neste gang valpen skal gjøre den samme aktiviteten, vil det siste den husket være det som ble lagret; nemlig at dette var kjempemoro – ikke slitsomt og litt uinteressant.
Nå kan man kanskje tro at det å skaffe seg hund og oppdra den er fryktelig vanskelig. Det er ikke det. Med omtanke, kjærlighet og ved å være konsekvent, kommer man lang. Sett deg litt inn i hundens utvikling og kanskje gå et valpekurs. Søker du i tillegg råd hos andre som har lang erfaring med å få til trivelige, gode hunder, har man kommet veldig langt på vei!
