Værmeldingen var virkelig lovende med sol eller solgløtt hver dag. Været hittil denne vinteren har vært preget av lite snø, mildværsperioder og mye vind, noe som har resultert i et bra hardt skarelag. De siste dagene har det i tillegg kommet 10-20 cm nysnø på toppen, som gjør det hele til et drømmeføre for bikkjer og folk. 

Etter mange timer i bil ankommer jeg den lille “röde stugan” i Nord-Sverige. Et lite bortgjemt Mekka på jorden i all sin enkelhet. Her er nært til fjellet, usjenert og det er sjelden man treffer på andre jegere i området.

Annonse

LYDIG: Fantastisk jakthund og apportør.

-15 OG VIND

Endelig. Det er klarvær første morgen og nesten 15 kalde med litt vind i lufta. 2 lag med ullklær og vindtett dress må til i dag. Gordonsetter Kaja og Engelsksetter Vena er begge klar for avmarsj iført jaktdekken og peilehalsbånd. Vi legger i vei, jeg på mine brede og korte jaktski, de i fullt firsprang rett ut i fjellet. 

De første sporene vi ser er ganske ferske revespor - mikkel er nok på jakt etter det samme som oss. Området huser mye rovdyr ellers også, bjørn, jerv og gaupe er ganske så vanlig på disse kanter. 

Ryper blir man aldri helt klok på – heldigvis – men normalt sett så trykker de bra utover ettervinteren, spesielt i klart og helst mildt vær. Jeg oppsøker bevisst områder med fjellbjørkskog, gjerne litt spredt og ikke altfor tett. Her har rypene både mat og skjul.  Det er virkelig enorme områder her oppe, noe som minner om ekte villmark. Hverken folk, hytter, veier eller løyper i mange mils omkrets.

TRÅTT: Håpløst tungt føre.

HERLIG START

Vena har gjort noen solide slag og søksrunder fra første sekund. Det går i fullt driv og så snøføyka står etter henne. Hun forsvinner inne i et område hvor jeg på lang avstand ser mye rypespor. Etter litt viser hundepeileren at hun har tatt stand litt bortenfor der jeg mistet henne av syne. Pulsen stiger og jeg legger i vei bortetter skråningen. Fellene under skiene er virkelig gode å ha nå. 

Der! Vena står fjellstøtt og helt urørlig bare 70-80 meter lenger bort nå. Tar av meg ryggsekken og binder Kaja fast i ei fjellbjørk, børsa lades og konsentrasjonen er på topp! Går litt opp på siden av Vena for å komme i bra posisjon og før jeg vet ordet av det, så tar 3 ryper til vingene mellom buskene.  Første smellen kommer lynraskt og ei rype er død i skuddet. Ser også en av de andre rypene i sidesynet og et par kjappe fotbevegelser og bøy i knærne, gjør at også denne rypa lander med et skikkelig mageplask i nysnøen.  Vena har klasket rumpa nedpå så det var en fryd og strekker hals så godt hun bare kan for å se hvor de ble av. Nå får hun apportere begge to, og vi er skjønt enige om at dette var en herlig start på vinterjakta! Lykken er stor og god!

KANON: Djervt fuglearbeid og flott jaktbar situasjon.

Dagen er fortsatt ung og bikkjene har fått byttet på å være løse. Vinterjakt er veldig krevende fysisk, så det er viktig å disponerende kreftene fornuftig. Kaja slippes nå løs igjen, og som den erfarne jakthunden hun er legger opp til et herlig søk i et område hvor vi ofte finner vinterrypene. Etter hvert ser jeg hun siger innpå i en stilfull stand i utkanten av ei stor myr. Lite frost før snøen kom gjør at jeg har litt problemer med å krysse en bekk på vei til Kaja. Men omsider nærmer jeg meg Kaja som sklir frem noen meter og kryper helt sammen i en intens stand. Et forsiktig “ja” og Kaja bykser raskt frem noen meter og opp av snøen kommer det 4-5 ryper et stykke frem. Hagla er instinktivt til skuldra og en kjapp dobbelsmell gjør at rypa som forsøkte å stikke ut til venstre brått ender sine dager. Kaja apporterer rutinert og vi er skjønt enige om at nå har vi det veldig fint.

Timene går fort når man har det moro. Funnet bra med fugl på formiddagen, noen har lettet på skuddhold og andre ikke. Uansett har vi noen fine vinterryper i sekken og vi tar oss en fortjent god og lang lunsjpause. Fyrer et skikkelig fjellbål og samler litt krefter til ettermiddagen. Viktig med energipåfyll for både folk og bikkjer. Selv har jeg god erfaring med frysetørket middag vinterstid. Smaker så utrolig mye bedre enn et par tørre brødskiver og gir i tillegg godt med energi.

Det er viktig at også bikkjene får energipåfyll. Jeg blander ut «hundelunsjpakker» med vann og gir de dette 3-4 ganger i løpet av en lang jaktdag. Så får de i seg både næring og væske.

KREVENDE

Ettermiddagen forsetter der formiddagen slapp. Ikke altfor langt mellom standene og bikkjene får virkelig kjørt seg. Vena markerer i nærheten av noe bjørkeris langt opp i ei fjellside. Vinden er god og alt ligger til rette for at her er det ryper. Straks får hun “strålen”, tverrvender og kaster seg i stand oppe i fjellsiden. Vakkert! 

Det er ekstra moro med stander når man ser inngangen på dem. Jeg legger i vei oppover fjellsiden, vekselsvis i godt feste med skifellene, og etter hvert ut i fiskebein. Vinterjakt er krevende med ski, staver, forholdsvis stor sekk når det i tillegg er bratt oppover!

VAKKERT: Prima terreng for vinterjakt!

Manøvrerer meg mot Vena litt på skrå nedenfor henne.  Satser på at rypene skal fly bort- eller nedover. Hun snur på hodet og kontrollerer om sjefen er klar. Jeg gir henne et “ja” og hun eksploderer fremover som en lynrask panter. Opp med ei rype og bråstopp. Rypa har maks fart i løpet av ett sekund, men Berettaen vet råd og holdt tilstrekkelig foran i smellen. Det går så fjørføyka spruter og rypa er død i smellen. Den styrter langt på nedsiden og jeg kan se et hull i løssnøen hvor bare halefjærene stikker opp. Herlig å lykkes i en krevende situasjon! Sklir på ski rett ned, med bikkjene hakk i hæl, og pakker nok en fin vinterrype i sekken. 

Det går mot kveld og hjemturen må starte skal jeg rekke tilbake før det blir bekmørkt. I det fine kveldslyset blir det nok en stand men rypene letter langt utenfor skudddhold. Jeg vinker til dem med lua bare og ønsker at de klarer seg for jegere som meg og likesinnede. Det ville også blitt et trist jegerliv om man skulle lykkes hver gang.

Det er utrolig godt å komme inn på hytta etter en slik dag i fjellet. Fyre opp i ovnen, få av seg klær og utstyr, lage middag og la minnene fra dagen synke inn. Bikkjene får mat og potesjekk og ligger siden på teppene sine resten av kvelden. Trøtte jakthunder er bare helt herlig!

SOLEN SKINNER: Kaja apporterer rutinert.

EKSTRA BONUS

Neste dag er vi klar igjen før fanden har våknet. Det gjelder å utnytte dagen og finværet så lenge det varer.  Det første jeg ser av fugl i dag, er en flokk med orrhaner som sitter i topp. De har fine utvokste halelyrer alle sammen og tar tidlig til vingene. Jaktsesongen for disse er over, så de får være i fred. Men absolutt et hyggelig innslag først på dagen. 

Det er helt blå himmel, solen har kommet frem og bikkjene er i sine ess. Det er så herlig å være i fjellet på slike dager. Blir det fugl i sekken er det en ekstra bonus. 

Kaja er den som finner rype først denne dagen, hun står mot ei bred skjørtegran ikke langt unna. Da gjelder det å velge rett side, men ofte blir det feil uansett. Rypa kaster seg på vingene på motsatt side av der jeg nærmer meg. Kaja kikker på meg, og lurer på hvorfor det ikke smalt i børsa. Hun virket ikke akkurat imponert. Vanskelig å være jeger, sånn kan det gå sier jeg.  

Utover formiddagen forsøker jeg et litt mer åpent terreng og slipper begge bikkjene samtidig. Litt mer oversiktlig og lettgått terreng. Etter hvert resulterer det i en stand på Vena hvor Kaja kommer inn og sekunderer. Den yngste først og den eldste bakerst. Vena vil gjerne ligge først i terrenget og gir alltid mye gass. Jeg er som vanlig på hugget og kommer meg opp i situasjonen. Pulsen og spenningen stiger, må komme meg i skuddposisjon! Har så lyst til å lykkes med felling i denne situasjonen, det gjelder å benytte de få sjansene man av og til får.

VINTERRYPA: Verdens fineste fugl.

Går opp mellom hundene og når jeg er på høyde med Vena så gir jeg reisingsordre. Hun eksploderer frem og en liten flokk med ryper letter opp av dokk ganske nære. Sitt ropes! Hagla finner sine mål og to ryper går resolutt i bakken. Bikkjene står i ro og instinktivt lader jeg på nytt. Ikke før jeg har gjort det, så letter det jaggu ytterligere 3-4 ryper til. Hagla er til skuldra som en refleks og nok ei rype faller om og ned i snøen. Gleden er stor! Vena apporterer to mens jeg selv plukker opp den ene. 

Dette var en sjeldent god situasjon på vinteren og denne skal nytes. Jeg tar noen bilder og sammen setter vi oss ned noen minutter for en hyggelig prat.  

Vi er enige om at gode hunder oppfører seg slik og at vi sammen har det veldig bra. Gode hunder forstår at vi jegere må være med skal det bli felling, de klarer ikke fange dem selv. Minner og gode opplevelser som brenner seg fast. Det vanker også en ekstra godbit og det er viktig å nyte opplevelsene der og da.

Det blir ingen flere ryper i sekken denne dagen, men det spiller ingen rolle. Dagen har vært herlig og bikkjene har imponert med stor jaktlyst og sterk motor fra tidlig til sent. Kvelden på hytta går fort og det er fortsatt forholdsvis tidlig på kvelden når lyset slukkes inne og nordlyset danser på himmelen ute. 

Været slår om. I løpet av natten har det blåst opp til kuling og det er i tillegg tett snødrev når jeg står opp til ny dag. Ikke noe jaktvær foreløpig så jeg fyrer i ovnen og kryper i posen igjen med en god bok.

ARTIKKELFORFATTEREN: Etter et fint fuglearbeid av Vena.

UTFORDRING I LØSSNØEN

Dagen derpå er noe bedre så jeg kler meg godt og forsøker en jakttur. Det har kommet ganske mye snø og føret har blitt mye tyngre i vegetasjonen. Bikkjene jabber på i den bunnløse snøen og gjør sitt beste. Det fine galoppføret ble det brått slutt på! Nå er det en skikkelig utfordring å ta seg frem. 

Noen timer ut på formiddag blir det omsider en situasjon hvor jeg kommer på skuddhold av ryper igjen. Finner Kaja i en vakker stand i bjørkeskogen. 

Vinden har økt betraktelig og det er ubehagelig å gå rett i mot vinden. Snøføyka driver bortetter da jeg kommer frem til Kaja. Hun reiser kort og kontant og opp av løssnøen kommer det ei rype som bakser for livet. Den blir straks innhentet av hagl nr. 7 og forsvinner ned i løssnøen like fort som den kom opp. Kaja apporterer rutinert og jeg pakker rypa inn i noen klær og legger den i sekken.

RUFSEVÆR: Jakt i rufsevær er ekstra krevende, men gir også gode minner.

Det blåser opp til liten storm med noen ekstra heftige vindkast nå, og snø og snødrev har gjort sikten veldig dårlig. Såpass at bikkjene kvier seg nå, så da er det bare å sette kursen mot hytta igjen. Liten vits å vase rundt i fjellet som været er nå.

Uværet gjorde at jakten var over for denne sesongen og turen hjemover måtte starte. Dagene i rypefjellet går fort og det ble noen lange og fine jaktdager hvor bikkjene fikk brukt seg godt. Været var alt i fra strålende sol til snøstorm. Slik er fjellet og det er herlig! Gleder meg som vanlig stort til også å komme tilbake neste vinter.

Tips

  • Jakter du med hund av det langhårede slaget, husk klipp av pels og poter. Ising er noe herk og ødelegger jaktdagen. Alternativt så kan man bruke kondomdress og otesokker. Potesalve hjelper bare til en viss grad.
  • Kuldegrensen for hunder går ved ca.20 grader minus i stille vær, uten at det blir for risikabelt med frostskader.
  • Vinterjakt er ekstremt krevende kondisjonsmessig, husk å trene bikkja på forhånd.
  • Ikke tenk utbytte på vinterjakt. Da blir du fort skuffet.
  • Været kan skifte fort og fjellet er alltid krevende. Ha alltid ekstra genser tørre sokker, spade og en lett fjellduk i sekken.
  • Selv har jeg god erfaring med hvite kamuflasjeklær på vinterjakt, men det kan også være en trossak.
  • Ikke heng rypa utenpå sekken om vinteren, da blir den seig! Pakk den heller ned blant noe tøy i sekken og la den avkjøle seg langsommere.
  • Få ikke snø inn i børseløpet - det kan være livsfarlig!