Valpeapport – gjør det riktig fra starten av

–  Valpene vil ofte vise oss det de har plukket opp, men når de kommer til oss får de enten kjeft eller så tar vi tar det fra dem uten å gi dem noe alternativ. Senere, når vi starter med apporten er valpen allerede vranglært. Den har lært at vi tar fra den spennende ressurser. 

Ta vare på gjenstandsinteressen

–  Uansett hva valpen bærer på, belønner du den for å komme til deg med det. Du belønner ikke hunden for å gjøre feil, du belønner den for å komme til deg, forteller Benedicte. 

Huset bør uansett valpesikres for en lengre periode. Fjern sko og andre ting du ikke ønsker valpen skal gnage på. Den skal lære seg hva den får lov til å ta, og ikke ta, men dette korrigeres i egne treningsøkter. Kommer valpen bærende med noe i munnen, er det viktigste du gjør å belønne den for å ville dele med deg. 

– Bytt med en godbit, rydd huset bedre, tren grensesetting på det du ikke ønsker den skal ta, men oppmuntre og belønn all adferd hvor valpen kommer til deg med gjenstander. Dette kan også være nyttig senere dersom den finner noe farlig. I stedet for å stikke av med det og gjemme seg, kommer den til deg med det. Slik skaper du et godt tillitsforhold for deling av ressurser og en glede over å komme med ting til deg som den liker.

Tren innkalling

Når du starter apporttreningen er det en fordel at du har trent innkalling og valpen kommer når du roper på den.

De gangene valpen tar noe i munnen kan du rope på den og belønne den for å komme til deg. Hvis valpen slipper det den har i munnen, men likevel kommer til deg, får du belønnet at den kom.

Ofte vil de ubevisst ta med seg leken eller gjenstander til deg når du roper på den. Da får du både belønnet at den kommer på innkallingssignalet og at den bringer noe til deg. 

Begrens fluktmulighetene

Start treningen med gjenstander valpen syns er spennende. Gjerne en tennisball eller leke den har vist interesse for og som ligger godt i valpens munn. Prøv gjerne litt forskjellige typer leker, alt fra store bamser til tennisballer (uten pip) eller dra-kamp-leker med litt fyll i.

Det kan være lurt å ikke la valpen ha fri tilgang på leker (gi f.eks. heller tyggebein), da kan de fort lære seg å leke med seg selv og dra avgårde med gjenstander. Ønsker du en god apport kan det være lurt at visse gjenstander kun er fremme når du og valpen skal gjøre noe gøy sammen. 

– Hvis valpen viser null interesse, lar jeg den jage litt etter for å få opp lekeinteressen. Hvis den har interesse for leken, kan du gjerne holde lett rundt valpen, kaste leken foran den, holde den litt igjen og la valpen løpe ut og ta den. De fleste vil da løpe etter når noe er i bevegelse. 

Ta i mot hunden

Når hunden viser interesse for gjenstanden roser du og oppmuntrer den til å komme til deg. Dersom du allerede har startet innkallingstreningen med valpen, kan du rope innkallingssignalet i det øyeblikket valpen griper etter leken. 

Hvis valpen ikke tar med seg leken inn, belønner du den kun for å komme på innkallingssignalet ditt med ros og en godbit. I full iver kan det også hende at valpen faktisk tar leken i munnen og kommer til deg med den når den hører du roper. Hvis dette er tilfellet, er det full jubel, ros og kos! 

– Hvis valpen kommer tilbake til deg med leken, er din oppgave å «ta i mot» valpen på en god måte. Sitt slik at valpen ikke kommer forbi deg, ros valpen mye, ta gjerne på den for anerkjennelse hvis den liker det og sørg for at det å komme til deg med leken er det hyggeligste i hele verden, forklarer Benedicte. 

Problemløsning

Dersom valpen legger seg i et hjørne for seg selv med leken pleier jeg å se hva som skjer dersom jeg ikke viser interesse. Jeg unnlater å gi valpen oppmerksomhet og setter meg med ryggen til den.

Ofte er det slik at vi gir dem mye oppmerksomhet når de gjør ting vi ikke vil de skal gjøre. I blant kan det lønne seg å la hunden selv jobbe litt for å få oss med. Jeg setter meg bare med ryggen til og er uinteressert. Enten vil den legge igjen leken og komme til meg, eller så tar den etter hvert med leken til meg, forklarer Benedicte. 

Les også

The Boss - fra valp til norgesmester

JEGER ble med vorsteheren The Boss på skogsfugljakt i Ogndal. På jaktturen fikk vår reporter et innblikk i hvordan Rune Fossum får frem så gode fuglehunder.

Hvis du blir sittende over lengre tid og valpen bare vil leke for seg selv og fortsatt ikke kommer bort til deg, kan du gå bort og ta opp gjenstanden, legge den vekk og la det gå noen timer før du prøver igjen. 

– Gjenstandene vi bruker er noe den ikke har tilgang til hele tiden. Sammen skaper vi interessen for objektene. Hvis den ikke har interesse for det vi bruker, kan jeg ta den, legge den på kjøkkenbenken, og se om valpen da blir interessert. Hvis den vil ha det jeg fjernet, kan vi prøve på nytt. Ofte vil hunder ha det de ikke kan få. Dette kan vi utnytte for å få opp gjenstandsinteressen. Det er viktig å huske på at du ikke har dårlig tid!

Tre ganger om dagen

Lag et gjenkjennbart mønster for valpen ved nyinnlæring. Tren gjerne innendørs de første gangene i fred og ro. Sett deg i en gang, hold valpen og kast leken noen meter foran dere. 

Når valpen har godt fokus fremover slipper du den. La valpen løpe ut, kall på valpen når den har grepet over og belønn og ros for at den kommer til deg enten den kommer med- eller uten leken. Du kan også belønne med godbiter, men da er timing og teknikk litt viktigere for at ikke valpen får mer oppmerksomhet på selve godbiten og kan slippe apporten for å få denne. Skal du bruke godbiter, bør du ha som kriterie at valpen helst skal levere i hånda di, før den slipper og får godbit. 

LES OGSÅ: Lær hunden apport

Benedicte foretrekker å belønne innkallinger med gode godbiter, men selve apporten ønsker hun at det skal skapes et godt samspill ved at man gjør noe hyggelig sammen. For hennes hunder blir belønningen for at de kommer inn, at de får løpe ut og hente apporten en gang til. Belønn gjerne med godbiter, men bare vær oppmerksom på at du ikke lærer valpen å slippe, fremfor å faktisk apportere. 

– Ta gjerne maks tre repetisjoner, tre ganger om dagen med valpen. Dersom den første repetisjonen ikke var spesielt god, men den andre var bedre, så avslutt med den og legg apporten vekk. Dette er en øvelse hvor det er bare valpen og meg. Er den uinteressert, legger jeg bort apporten, men valpen får ikke noe annen oppmerksomhet for å ikke ville samarbeide med meg utenom lufting og annen kos. 

Hjernevasking

Når valpen begynner å få litt rutine i denne «leken» og viser tegn til å ha fokus på oppgaven, kan du ta den med ut. Men husk å gjøre det hele gjenkjennbart for hunden, kjør samme rutine ute som inne. Ikke ha forstyrrelser som andre hunder eller folk rundt. Start på et begrenset område, eventuelt sett på valpen en langline. Når du har sendt ut hunden og ropt på den, kan du gjerne gå litt bakover for å lettere få den inn til deg. Oppmuntre og ros dersom den kommer når du roper.

– Det er viktig å ikke tenke at dette skal være perfekt. Om valpen ikke bærer apporten helt inn til deg, gjør det ingenting. Du har ropt innkallingsordet, og det er det den får belønning for, forteller Benedicte.

Dersom valpen ofte slipper apporten på vei inn, kan du variere når du roper valpen inn, kanskje du bør bevege deg lengre vekk fra valpen, kanskje du bør bli mer passiv, kanskje dere må trene mer innendørs først, finne en gjenstand hunden liker enda bedre eller rett og slett ha mindre avstand og kun leke litt sammen på stuegulvet. 

Hvis valpen ikke slipper

Slik håndterer du en valp med god gjenstandsinteresse som kommer inn til deg, men ikke vil slippe apporten med en gang: Hold rolig og passivt i apporten sammen med valpen. Etter litt tid vil den slippe. Så fort den slipper apporten, får den signalet «vær så god» og får umiddelbart tilbake apporten igjen eller at du kaster ut apporten på nytt.

Valpen skal lære seg til at det å både holde, bære og slippe rundt deg skal være hyggelig og lønnsomt. Dersom du røsker apporten vekk fra hunden når den holder eller stjeler apporten fra deg, vil det være tillitsbrudd hvor valpen erfarer at det ikke lønner seg å dele med deg, fordi du stjeler det den har. 

LES OGSÅ: Slik trener du hunden din før jakta

Grunnapporten

Grunnapporten vil si at du kan legge eller kaste ut en gjenstand, valpen løper etter, henter og kommer til deg med den. Grunnapportens viktigste fokus er at det å komme til deg med ting er kjempegøy! Målet er å skape et godt samspill med valpen, at dere gjør noe hyggelig sammen.

Når det begynner å befeste seg, kan du begynne å generalisere. Tren gjerne frivillig sitt med forstyrrelser tidlig. Da vil det være enklere for hunden å bli sittende dersom du skal gå ut eller kaste en apport. 

Hvis valpen ikke kan sitt og bli, kan du få en hjelper til å holde den i halsbåndet mens du går ut en rett linje, viser tydelig at du legger ned en apport, går tilbake og sender valpen. Etterhvert kan du øke vanskelighetsgraden med å legge apporten lenger og lenger unna, og legge den mer og mer gjemt. Men i all hovedsak er det viktig at valpen ser at du legger ut en apport.

Dersom den ikke finner, eller mister interessen, bør du gjøre det enklere med kortere avstand, at den får vinden rett i mot eller lignende. At valpene både glemmer og går opp og ned i fokus er veldig vanlig. Men akkurat apportøvelsen bør kun trenes når du merker at valpen har litt ekstra energi, ikke når den er daff og sliten. Fart, iver og fokus er noe vi ønsker i en god apport.

Bruk fjær tidlig

– Jeg sjekker ofte viltinteressen på alle valpene mine tidlig. Jeg legger ned et pent, friskt og stort vilt uten vond lukt, blod og kjøtt synlig og ser hva valpen gjør med det. Er de skeptiske, får de snuse og bli kjent med lukta. Ser de på dette som et bytte og vil ha det for seg selv, legger jeg vilt bort og tar det ikke frem igjen før hunden er godt grunntrent. Er de forsiktige, roser jeg for interesse. Dette gjør jeg jevnlig kanskje en gang i måneden for å se utviklingen. 

LES OGSÅ: Sitt for søren!

– Mange hunder spytter vekk fjær når de får introdusert vilt og syns det er uvant fra en enkel dummy og til å ha masse fjær i kjeften. Derfor starter jeg så fort grunnapporten er på plass med å sette fjær på dummyen. Unngå vinger med mye blod og kjøtt, klipp vekk dette og fest med for eksempel strips rundt dummyen. Da blir valpen vandt til både fuglelukt og konsistensen av fjær.

– Med et helt vilt ser ofte hundene på det som et bytte, men ved å kun bruke en vinge som festes med strikk eller strips rundt en dummy, blir det mer en tilvenning til å bære vilt fremfor at det blir et spennende bytte. Dersom unghunden begynner å tygge på apporten, dulter jeg ofte på selve apporten og nærmest lurer den til å slippe. Da holder de ofte bedre og mer stabilt. 

Vær selektiv med apportobjektene

I starten av valpetiden handler det om å få opp gjenstandsinteressen. Så fort den har våknet bør du bli mer selektiv på hva du bruker som apportobjekter. Gjenstander som valpen synes er morsomme å hente, gjenstander som ligger godt i valpens munn og ikke lett fremkaller lek og tygging. Lette, små gjenstander vil valpen fort kaste rundt på.

Dersom de er litt større og tyngre må valpen konsentrere seg litt mer for å få det i munnen. Det må selvsagt tilpasses valpens munn, men generelt ligger større og tyngre objekter mer stabilt i hundens munn.

Les også

Fra leken valp til lovende unghund

Veien fra valp til jakthund er en spennende og krevende reise. Bli med på gordonsetteren Baltos ferd fra valpekassen til rypefjellet, med gode råd fra to meritterte fuglehundjegere.

Benedicte anbefaler å gå til innkjøp av 150 og 250 grams dummy på de yngste. En apportbukk i tre vil de fleste synes er god å tygge på og er ikke det man bør starte med. Tennisballer uten pip (de med pip er lette å tygge på, mens de vanlige er harde og fine å leke med valpen med). 

Varier gjerne apportobjektene en del for å gjøre det mer spennende for valpen. Vi har selv god erfaring med å kjøpe tennisball med kaninpels, dummy med både rypevinge og storfuglvinge ble en stor suksess.

Det går også an å kjøpe lukt på boks med forskjellige viltarter til å spraye på dummies og noe som heter « waterfowl dummy». Denne er myk og god å holde i på midten, men har dinglende hardt hode og bein som ikke er så fristende å holde i, men unghunden blir da vandt til at det «dingler» litt når den bærer. 

Vær oppmerksom på valpene i tiden rundt tannfelling. Noen kan da vegre seg og klø ekstra i munnen, hvis de viser tegn til å plages med dette, avvent apporttreningen litt, men belønn fortsatt for at valpen kommer til deg med ting i hverdagen. 

Dersom du lærer valpen tidlig at det lønner seg å komme til deg med skatter, vil du allerede ha skapt et godt grunnlag for en apport. Rypa vil etter hvert for en fuglehund blir noe av det kuleste i verden, og har du klart å lære unghunden din at ting den syns er kult er noe som dere deler sammen, vil du høyst sannsynlig kunne få en apportør som med glede søker, finner og henter inn skutt vilt til deg.