Få en mer harmonisk jakthund

Flere hundeeiere har opplevd at en hund som kun får kondisjonstrening, faktisk bare blir mer giret av dette. Dette skyldes ofte at behovet for å utfordre hjernen ikke blir dekt.  

Like viktig som mosjon

Mental trening er nesten like viktig som fysisk mosjon hos de fleste jakthundraser. Slik trening betyr at vi lar hunden bruke hodet. Det kan skje ved å bruke luktesansen eller at hunden må løse en oppgave der den for eksempel skal få tak i en gjemt godbit. 

Jo mindre tid hunden får til mental aktivisering, jo større sjanser er det for at hunden blir en «problemhund». Har hunden din har vansker med å roe seg til tross for at den får nok fysisk mosjon, kan det være tegn på at den ikke får brukt hjernen nok. 

Hvis hunden ødelegger ting, virker urolig, bjeffer mye eller er apatisk og sover hele dagen, kan det betyr at den kjeder seg for mye. Slike problemer kan selvsagt skyldes mye annet. En hund må lære seg å koble av, men det skal ikke gå på bekostning av behovet for å bruke hjernen.

LES OGSÅ: En god dose hundegalskap!

JEVN TRENING: En jakthund som får nok mental trening året rundt, er en glad hund.

Samme behov for to- og firbente

Selv om menneske og hund er to forskjellige arter, har vi en god del likheter: Blir vi ikke tilfredsstilt mentalt, kan vi reagere med stress, kjedsomhet, depresjon og apati. Flere undersøkelser hos hunder viser en sammenheng mellom for mye hvile og problematferd.

Byr du derimot din firbeinte jaktkompis god hjernetrim, er det til fordel for begge parter. Hunden får gjerne et lavere stress-nivå, mindre angst, bedre selvtillit, økt mestringsevne, økt nysgjerrighet og bruker sansene bedre – og ikke minst kan det styrke kontakten med eieren.

I tillegg blir hunden sliten, noe en hund gjerne trenger for å slappe skikkelig av og få god hvile. Det er rett og slett ikke verre enn å sammenlikne oss selv med en hund: Behovet vi tobeinte har for å bli stimulert mentalt, er også til stede hos «menneskets beste venn». 

Snusing er trim

Alle hunder behøver å bruke nesen. En sykkeltur gjør hunden sliten fysisk, men ikke nødvendigvis psykisk. Ei heller den samme gåturen langs samme rute hver dag, der du bestemmer farten og hvor det skal snuses.

Det å kun la hunden snuse der du bestemmer, blir omtrent som at du bare får lese overskriftene i avisen. Du oppdaterer deg en del på hva som har skjedd, men du utfordres ikke mentalt og får ikke trimmet hjernen.

Hunder har cirka 50 ganger flere luktreseptorer enn oss mennesker. Senteret i hjernen som behandler informasjonen fra reseptorene, er 40 ganger så stort. Det er en grunn til det: Nesen er hundens viktigste verktøy og eksisterer for at den skal brukes.

En stor del av dette behovet er enkelt å dekke: La hunden enkelte dager bestemme hvor dere skal gå og hvor lenge det skal snuses på ting. Det gir hunden mer mentalt utbytte enn en rusletur der du bestemmer alt.  

LES OGSÅ: Fuglehunden Tellus - Større enn de fleste

PÅ SPORET: Uansett hva som har satt sporet, er dette super hjernetrim for hunden.

Mer enn blodspor

Det er mye du kan gjøre for å gi hunden mental trening med nesebruk. Blodspor eller viltspor er bare et par av tingene. For har du ikke mulighet til å legge spor, kan du fint trene hundenesen hjemme: 

Dra en pølsebit over plenen eller noe annet som lukter og som hunden liker. Det trenger ikke være jakt- eller viltrelatert. Det viktigste er at hunden må bruke nesen for å løse oppgaven.

Pølsetre er også noe hunder synes er stor stas: Fest en håndfull pølsebiter på et lite tre. La hunden finne treet og jobbe med å finne alle godbitene. Etter hver som hunden blir mer dreven, øker du vanskelighetsgraden med større avstand mellom bitene eller fester noen pølsebiter høyere slik at den må hoppe.

Dette kan også trene innkalling: Gå tur med hunden løs utenfor båndtvangstiden. Finn selv pølsetreet, og vis engasjert hva du har funnet. Etter hvert blir hunden mer nysgjerrig og villig til å komme når du roper.

Skattejakt der hunden snuser seg fram til gjemte godbiter, er også noe de fleste hunder synes er spennende. Dette kan gjøres både utendørs og innendørs.  

Enkel aktivisering

Bruk fantasien: Det er nesten ikke grenser hvor mange aktiviseringsleker du kan lage til hunden. En brusflaske med tørrfôr-biter og noen hull slik at hunden må rulle flasken for at godbitene skal falle ut, er god aktivisering:

Begynn enkelt med mange og store hull, slik at hunden skjønner greia og ikke gir opp. Etter hvert økes vanskelighetsgraden med færre og mindre hull. Når hunden blir skikkelig dreven, kan du droppe hullene helt og bare bruke en flaske uten kork. Men ikke la hunden holde på uten oppsyn, slik den tygger i stykker flasken og svelger plastbiter.

Snusematte er en annen aktiviseringsleke. Denne lager du av en gummimatte og et fleecepledd: Klipp fleecepleddet i ca 30 cm lange og 5 cm brede remser. Fest dem godt til gummimatten med en solid knute. Når matten er ferdig, legger du godbiter under flikene på matten og lar hunden snuse seg fram til dem. 

En måte å involvere deg selv mer i aktiviteten, er å bruke et tomt muffinsbrett der du legger godbiter i gropene og tennisballer oppå. Hold brettet fram til hunden og la den finne ut at den må løfte tennisballene for å få tak i godbiten. I begynnelsen kan det hende at du må hjelpe til. 

Tygging er trivsel

Tygging er stressreduserende hos hunder, men det er individuelle forskjeller. Noen kan tygge i timevis, mens andre dekker tyggebehovet på noen minutter. Uansett bør hunden ha god tilgjengelighet til ting den kan tygge på. En annen fordel med tyggeting er nemlig at de fjerner og forebygger plakk og tannstein.

Det er forskjellig hva hunder liker å tygge på. Derfor kan det hende at du bør prøve deg fram med ulike ting til dere finner det hunden synes er mest stas. Dyrebutikkene har som regel et stort utvalg tyggesaker, men unngå ting i gummi eller plast. Bruk naturlige eller organiske ting som brytes ned eller ikke skader fordøyelsessystemet.

Tørket strupe, tørket muskel eller oksepenis (ofte kalt oksemuskel), griseører (ikke røkte), tørrfisk (ikke saltet) og rå bein fra storfe eller hjortedyr er goodies. Ikke gi ribbein, varmebehandlede bein eller fuglebein, da disse kan splintres opp og gi skade. 

Alt med måte

En del veterinærer advarer mot å gi bein på grunn av tannskader og fordi beinbiter kan sette seg fast i svelg eller tarm. Vær også oppmerksom på tyggebein av oksehud med knuter i enden: En del hunder vil forsøke å svelge disse og kan sette dem fast i halsen.

Husk også at hunden kan få i seg mer næring enn den trenger og bli overvektig ved overdreven bruk av godbiter. Overvekt er et langt større problem hos hunder enn undervekt. Mange godbiter er i tillegg veldig kaloririke. 

De fleste hunder er fornøyde med at du bruker vanlig tørrfôr som belønning og godbit. Har du gitt hunden mye av dette en dag, er det bare å redusere hovedmåltidet tilsvarende slik at hunden holder seg slank.

«Det er viktig at du som eier engasjerer deg i leken: Flere undersøkelser viser at å leke med hunden, styrker kontakten mellom dere. De som leker med hunden, opplever også mindre problematferd» 

Lek knytter bånd

Det er viktig at du som eier engasjerer deg i aktivitetene og leken. Flere undersøkelser viser at å leke med hunden, styrker kontakten mellom deg og hunden. De som leker med hunden, opplever også mindre problematferd.

Den klassiske «kaste pinne eller ball»-leken kan hos en del hunder føre til stress fordi de blir fullstendig oppgiret og hektet. Dette er både rase- og individavhengig. Merker du at hunden din har lett for å ta av, kan det være bedre å gjemme pinnen og la hunden snuse seg fram til den.

Pass samtidig på at du roer ned og «skru av» hunden etter lek. Uansett lek skal du lære hunden at det er du som bestemmer når leken skal avsluttes. Det er også viktig å ikke holde på for lenge.