En god dose hundegalskap!

Aktiv

Astri driver både kennel Hommelfjellet med eget oppdrett, hundehotell, hundeklipp og holder dressur- og apportkurs samt tamfugltrening. Samtidig er hun en ivrig jeger og deltar på både apport- og jaktprøver, utstilling og det meste som kan drives med innen jakthund. Hun elsker å bruke sine hunder variert, og nettopp derfor befinner hun seg flere timer i uka på Hamar Hundekjørerarena ved Gåsbu i Innlandet. Her finnes nemlig Norges eneste hundekjørerarena med silkekjørte, preparerte løyper kun for hundefolket! 

LES OGSÅ: Test av trekkseler til jakthund

Løyper for hundefolket

Løypenettet består av breie, fine løyper med alt fra 3 til 27 kilometer lange løypekjørte runder. Her kan man både stå på kickspark, kjøre slede, gå på ski eller sykle fatbike dersom føret tillater det. Løypene er enveiskjørte, mens takhøyden og mangfoldet er stort på arenaen. Det er alt fra bittesmå familiehunder til store jakt-, trekk- og turhunder. Alle hunder er velkomne så lenge de er snille, greie og vaksinerte. 

– Det er et guddommelig sted! Så mye trivelige folk og fantastisk med et fristed hvor hundene er velkomne i løypene. Det er noen rå ildsjeler som driver her. Jeg har vært her de siste seks årene og trent fast vinterstid. Vi kjører 12-20 kilometer annenhver dag hele uka. Man ser tydelig en formkurve som stiger hos hundene. I løypene her får hundene god og jevn trening, siden løypene er breie og relativt flate. I stedet for å dra til fjells med «svømmeføre», slite ut bikkjene og ikke komme i fugl, foretrekker jeg dette, forteller Astri. 

Stand i løypa

Det er tydelig at hundene primært er jakthunder. Astri har hatt flere bråstopper i løypa på grunn av stand på rype eller storfugl. 

– Jeg hadde en morsom opplevelse da jeg var ute og kjørte slede med hundene. Plutselig ble det bråstopp og alle seks hundene kastet seg i stand. Det var tre ryper som hadde gått i dokk, forteller Astri lattermildt. 

En annen dag var det en tiur som hadde flydd på høyspenten i løypa. Den tok hun med seg hjem og lagde en nydelig middag av! 

Gamledager

Astri har vært ivrig jeger helt siden hun kjøpte sin første hagle som 16-åring. 

– Den gangen var det bare å gå inn i en sportsforretning og hente ut hagla, ganske enkelt og greit! Det var den gangen da det virkelig var mye fugl i fjellet. 

Da hun for flere tiår siden fikk låne fire sibirske huskyer og en slede, ble hun hundekjørerfrelst. Hun hadde på den tiden flere pointere. 

– Jeg hadde en pointer som het Vårsjøens Mainick, en veldig god jakthund som var knallhard i huet! Han var klin gæren, en rå trekkhund og en smule heit i fugl kan du si! På den tiden var det kun lov med renrasede hunder dersom man ville kjøre sledehundløp. Det var mest hardbarka malamutter eller grønlandshunder man brukte. De var også klin gærne. Så jeg sørget for at jeg alltid fikk starte først, for hadde vi måttet passere noen av disse hundene i løypa, hadde jo mine små pointere blitt spist levende, forteller hun litt lattermildt. Hun føyer samtidig til at det ikke er slik i dag: Både hundeholdet og avlen er betydelig forandret. 

Gir alt

– Gi meg et startnummer, og jeg går inn for å vinne! Jeg elsker høy fart, og det er noe jeg helt klart får i stor grad med fuglehundene. Det var noen som sa det slik: «Bak hun der ser du kun en himmelhøy fot som sparker bak sleden og gir alt, før hun fyker avgårde og du ikke ser ryggen hennes lenger». 

Før i tiden kjørte hun i hovedsak mellomdistanse innen hundekjøring, som er rundt 3-4 mil lange løp fordelt over to dager. De måtte selv ha med seg telt, sovepose og alt for å overleve utendørs. Hun gjorde det svært bra innen sin gren, og de tyngre polarhundene hadde ikke sjanse til å holde følge med henne. 

«Engelsk setteren er jo ikke opprinnelig laget for å være en trekkhund. De fleste elsker å løpe men når det kommer til tunge kneiker, stopper de opp og lurer på hva som skjer bak seg.» 

Mer fart

Astri kjørte i hovedsak med huskyer, men ønsket mer fart! Da det på midten av 1980-tallet ble lovlig å stille med blandingshunder til start, var hun snar med å parre sin sibirske husky med hennes gale, men fremragende pointer. 

– Det var selvsagt flaks når jeg parret en knallgod pointer med en middelmådig sibirsk husky, at det ble så bra som det ble! Det tok ikke lange tiden før flere fulgte mitt eksempel for å få frem gode og raske trekkhunder. Den dag i dag er det vanlig innen hundekjøring å blande både vorsteh, greyhound og generelt raske, løpeglade hunder til bruk innen hundekjøring for mest mulig fart og utholdenhet innen sprint og mellomdistanse. 

LES OGSÅ: Når smellet skremmer

Hundefrelst

Selv om Astri har vært og er en ivrig hundekjører, er det fortsatt jakt som er hovedfokuset. 

– Jeg har alltid likt å se fuglehunden jobbe i fjellet. Se hunden jobbe, se det som bor i bikkja og når du ser rullegardina hos en unghund går opp – da begynner jeg nesten å grine. 

Øyeblikket når du ser at jakthundinstinktet våkner, beskriver hun som helt fantastisk! Hun anser seg selv litt som en treningsnarkoman. Det å trene hundene både mentalt og fysisk, er noe hun virkelig brenner for.

Etter hundekjører-NM på Gåsbu, går turen for Astri og hundene til Danmark for noen dager trening og jaktprøver i lavlandet. 

– Når vi skal ned til Danmark, blir det to dager trening på hundene før det blir tre dager med jaktprøver. I slike settinger får jeg utrolig god uttelling for at hundene mine er godt trent. Intensiteten er god, selv på femte dagen. Jaktlysten får de fleste hunder til å gå lenge, men utholdenhet må trenes. Jeg har flere ganger fått spørsmål fra dommere hva jeg gjør for at de holder såpass god intensitet flere dager på rad. Hemmeligheten er rett og slett variert og god utholdenhetstrening. Så bruk hundene jevnt over hele året: Hundene holder mye lenger og det får du igjen for under prøver og i jakta, avslutter Astri Norøy.