Valpekull fra A til Å er del 1 i JEGERs valpeskole. I denne serien skriver vi om hele veien fra parring til leveringsklare valper fra din jakthund, slik at du er best mulig rustet.
Jeg har selv hatt noen kull og gjort en del erfaringer som jakthundeier. Det er mange valg som skal tas underveis, og det kan bli netter med våketid for både to- og firbeinte. Likevel er det en veldig givende erfaring å ha med seg i hundeholdet med en jakthund.
Temaserie om valper på jakthund
Det første spørsmålet du bør stille deg er: Hvorfor skal jeg ha valpekull på tispa?
Du skal mene at du kan tilføre rasen noe verdifullt ved å pare tispa du har. Hvis du ikke kan stå inne for det, bør du droppe det planlagte valpekullet.
Har du en jakthund, bør den aller helst være jaktpremiert, eller inneha helt fremragende egenskaper på jakt som gjør at du vil pare henne.
Det samme gjelder for avlspartneren til din jakthund. Det er svært ofte forventinger i aktive jaktmiljø at hunder som blir brukt i avl er jaktpremierte – og helst også premiert på utstilling.
Ring raseklubben
Helse og gemytt på begge partnere må selvsagt være i orden. Ingen hunder er perfekte, men unngå for all del å pare med en partner som har de samme svakhetene i jakt- eller hverdagssammenheng.
Mange raseklubber har god oversikt over egenskaper til hunder som har startet på jaktprøve eller er vist frem på utstilling. I tillegg til konkrete resultater kan man finne forskjellige indekser som både jaktlyst og helserelaterte opplysninger. Da blir hunden målt opp mot hva som er gjennomsnittet for rasen.
Det er en omfattende, men samtidig spennende jobb å sette seg inn i blodslinjer og arvelige egenskaper når man skal finne partner til sin hundn før et valpekull. Husk på at valper etter premierte foreldre er enklere å selge enn valper fra foreldre som ikke er premierte på jaktprøve eller utstilling.
Raseklubber har oversikt over både godkjente avlstisper og avlshannhunder. Avlsrådet i din raseklubb samt aktive oppdrettere kan gi råd om hannhunder og hva som kan anbefales. Bruk dem!
Viktige egenskaper: Dyktige og friske jakthunder må det gjerne avles på når man ønsker et valpekull på sin jakthund.
Tid for logistikk
Når du endelig har bestemt deg for partner til tispa, kan du planlegge videre for et valpekull. Det må organiseres i forhold til når løpetiden ventes og hvor i huset man kan ha valpene.
Glem heller ikke hvordan du skal løse kabalen med å være tilstede samtidig som man også må være på jobb. Noen har anledning til å ta ut ferie eller jobbe en del hjemmefra i perioder, mens andre har en bra løsning med familie og venner som kan bidra.
Valpekull krever langt mer tilsyn og oppfølging enn voksne hunder.
Husk også å gjøre avtale med hannhundeier, så han vet hva som venter, samt om hvor avlspartnerne skal møtes når den tid kommer.
Det er vanlig at tispeeieren må løse logistikken med å reise til eier av hannhund, eller sørge for at tispa kommer seg til ham.
«Slipp for all del ikke hundene fri: Det finnes eksempler hvor begge har dratt over alle hauger og blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake.»
Din egen kennel
Mange registrerer også sitt eget kennelnavn hos Norsk Kennel Klub (NKK). Reglene for kennelnavn finnes på nettsiden www.nkk.no, og du må beregne 4-6 måneder før søknaden er bekreftet og godkjent.
Husk at søknaden skal inneholde tre alternative navn, og at kennelnavnet ikke kan benyttes før du har mottatt skriftlig bekreftelse fra NKK.
Ved avslag og ny søknad tar prosessen ytterligere tid, så vær tidlig ute med å sende inn søknaden.
Jeg anbefaler klokkeklart at tispa forsikres med dekning av veterinærutgifter: Skulle det oppstå komplikasjoner eller keisersnitt, skjer det som oftest sent kveld eller natt – og gjerne i helgen. Da går taksameteret raskt og en forsikring er veldig god å ha!
FULL SJEKK: Veterinær Michelle Svae anbefaler grundig helsesjekk av tispa før paring til et valpekull, samt å sjekke at alt av vaksiner er fulgt opp.
Følg med på løpetid
Nå gjelder det å følge med på når løpetiden begynner. Noen tisper løper veldig regelmessig to ganger i året, mens andre igjen har lengre intervaller. Faktorer som kan føre til at løpetiden endrer noe syklus, er dersom andre tisper i husstanden får løpetid, eller at de er i høy aktivitet på jakt eller trening.
Hvordan ser du at løpetiden begynner? Noen tisper er enkle, mens andre er det vanskelig å se helt eksakt på når løpetiden starter.
GUIDE: Slik gir du førstehjelp til hunden din
De fleste begynner å markere hyppigere den siste måneden før løpetiden begynner. Noen blør mer enn andre når de løper, mens andre igjen er flinkere til å vaske seg. De sikreste tegnene er hevelse i skjeden og blod.
En tid for alt
Forbrunsten varer 8–10 dager. Tispa tillater ikke paring selv om hannhunden viser interesse. Den 10–12. dagen i løpetiden slutter de fleste tisper å blø. Det kommer da mindre utflod og de ytre kjønnsdelene har hovnet enda sterkere opp.
Stryker eller klapper du tispa bak, legger hun halen til side og viser at hun er klar.
Det er vanskelig å si eksakt riktig paringstid for den enkelte tispa, da det kan variere en del, men husk at de bare er i brunst èn gang pr løpetid. Noen er klare den 10. dagen, mens andre først lar seg pare etter nesten 20 dager. For de fleste vil nok den riktige dagen være 12–14. dagen.
Mange velger å pare to ganger med en til to dagers opphold mellom første og siste paring. Sæden lever 1–2 døgn, så det er ikke helt avgjørende om man treffer på akkurat timen med paringen.
Tid for ettertanke: Paring anbefales utført i hundegård eller inngjerdet område. Tispa og hannhunden henger sammen 5-30 min etter paring.
Unngå frislepp
Selve paringen bør finne sted i hundegården eller annet inngjerdet område, slik at hundene kan bli kjent med hverandre og får anledning til å gjennomføre paringsleken. Og slipp dem for all del ikke fri:
Det finnes eksempler hvor begge bikkjene har dratt over alle hauger og har blitt borte en god stund. Da kan det fort bli spennende å se hva slags gatemiks du får tilbake når valpekullet kommer.
Du må ha kontroll på at det ikke skjer noe som ikke er planlagt. Har du ikke tilgang til inngjerdet område, er løsningen at man holder tispa. De fleste hannhunder vil da stupe rett på, men noen kan være mer kresne og bruke mer tid.
Etter at selve paringen er utført, blir hundene stående hale mot hale i ca 5–30 minutter. Pass på at tispa holder seg rolig mens de henger sammen!
Det kan være smertefullt om en av dem forsøker å dra seg løs. Antall minutter de henger sammen er ikke avgjørende for resultatet av størrelsen på valpekullet.
Inseminering
Naturlig paring går fint i mer enn 90 prosent av alle paringer. En sjelden gang får man ikke til naturlig paring. Da kan inseminering av fersk sæd være løsningen for å få et valpekull. Dette må gjøres hos veterinær, så rådfør deg isåfall med dyrlegen omkring dette.
Noen har også lagret frossen vare i sædbanken hos Norges Veterinærhøyskole. Dette er som oftest etter gode hannhunder med håp om å kunne ta det i bruk på aktuelle tisper om noen år. Det er eier av hannhunden, eller i noen tilfeller avlsrådet i raseklubben, som eier denne sæden.
Lykke til med planlegging av valpekull og paring! Her kan du lese neste artikkel der vi ser nærmere på drektighet og fødsel.
INTERESSERT I JAKTHUND? Les mer på JEGERs temasider om jakthunder.
Veterinærens råd
Veterinær Michelle Svae som har praksis i Lier, har noen klare råd til den vordende valpefamilie.
Husk å ta nødvendige helseundersøkelser før paring. Raseklubbene har ulike restriksjoner på registrering, avhengig av hva slags problemer som finnes i rasen.
Nødvendige undersøkelser hos veterinæren kan være HD/AD-røntgen, øyelysing og forskjellige DNA-tester som PRA, tyroxin m.fl.
For tisper som er eldre enn 8 år gjelder egne regler. Blant annet må det på forhånd foreligge en godkjent helseattest fra veterinær. Tisper over 9 år tillates ikke paret.
NKKs etiske regler for avl og oppdrett skal følges. Brudd på dette kan medføre avlskarantene og registreringsnekt i tillegg til gebyr.
Paringstidspunkt
Løpetiden regnes fra den dagen tispa begynner å blø. Vanligvis anbefales paring 2. og 4. dagen etter at hun står for hannhund. Dette vil som regel være den 12.-14. dagen etter løpetidens begynnelse, men tidspunktet varierer fra hund til hund.
Er du i tvil, kan du få hjelp hos veterinær for å finne nøyaktig dag for eggløsning. Det tas da blodprøver for å bestemme nivået av hormonet progesteron i blodet og et celleutstryk fra skjeden som viser forandringene i slimhinnen som følge av hormonendringene i blodet.
Inseminering
Inseminering med fersk sæd kan gjøres hos de fleste veterinærer. Tispa insemineres direkte etter uttak av sæd fra hannhunden.
Inseminering med frossen sæd er en mer omfattende prosess hvor det er svært viktig å treffe optimalt tidspunkt i forhold til eggløsningen. Dette skyldes at det her brukes færre sædceller enn ved naturlig paring eller inseminering med fersk sæd, samt at sædcellene svekkes ved frysingen slik at levetiden blir vesentlig kortere.
Brunstkontroll av tispa og selve insemineringen bør i slike tilfeller foretas av spesialutdannede veterinærer ved Norges veterinærhøgskole.
Vaksinering av tispa
Tispa kan vaksineres i drektigheten, men det er som regel ikke nødvendig hvis vaksinasjonsprogrammet har vært fulgt. Dersom tispa er uvaksinert, er det viktig å vaksinere under drektigheten slik at hun har antistoffer i melka når valpene blir født.
Omtrent 3 uker etter eggløsningen skjer implantasjonen, som betyr at fosterhinnene fester seg til livmorveggen og morkaken dannes. Dette er en kritisk tid i drektigheten.
Det anbefales derfor å unngå stress 2,5-3,5 uker etter paringen, så som anstrengende turer, reiser, jakt og lignende.
Ut på frierferd: Paring av tispe kan innebære både lang biltur og flyreise.
Sjekkliste for valpekull:
Hvorfor valpekull
Tid og anledning
Helsesjekk og vaksinering av tispa
Tips og råd fra avlsråd i raseklubben
Registrere kennelnavn
Sjekk veterinærforsikring
Finne og avtale bruk av hannhund
Paring 12-14. dag i løpetiden
Inseminering
Unngå stress 2,5 – 3,5 uke etter paring
