Med terrier i hiet er reven ute på bada bing, bada boom

–Hva skjer når hunden får kontakt med reven? 

– Da kjenner du at det blir aktivitet under oss, hvis det ikke er for dypt da. Når det blir los, vil du høre tydelige dunk. Når hunden skjeller, er det vanligvis ryggen som slår opp i taket på gangen. Når det blir kontakt og reven gjør utfall, hører du romstering og skjelling. Reven kvesser gjerne til, men skjeller ikke. 

– Vi har også opplevd at det har vært helt stille også, uten en lyd eller aktivitet. Da kommer ofte reven brått på, forklarer Ness. 

Vi er oppe ved hiet. Det er ferske revespor som fører inn i hovedinngangen – ingen spor ut av hiet, så Ness er helt sikker på at reven er der. Han fordeler oss ut på poster rundt hovedinngangen, der han mener det er størst sjanse for at reven kan komme ut. 

– Målet med en hihund er at den skal få kontakt med reven og terge den, før den snur og kommer ut. Eller jage reven ut av hiet, hvisker Ness til meg. 

Vellykket hijakt 

Ness tar med seg Bing ned til hovedinngangen, og slipper henne. Alle står helt stille på post, og lytter i spenning. Vi hører hundepotene til terrieren som trommer hardt og intenst under oss. Etter fem minutter hører vi plutselig skjelling.

– Det er kontakt, sier Ness lavmælt til meg. 

Skjellingen blir plutselig mer intens, og fortsetter uavbrutt. Ness går ned mot losen. Graver bort snø og litt jord ved en av hiutgangene. Bing er illsint på rødreven, som har blitt presset mot enden av en underjordisk gang, en blindgang. 

Når Bing har vært i kontakt med reven og er ute av hiet, kommer som regel reven ut like etter. 

– Det er fast takst. Om det går fem sekunder, fem eller 15 minutter, det vet vi ikke, sier Ness. 

– Hva er grunnen til at reven vil ut, når du har tatt ut hunden?

– Reven er i hiet for å gjemme seg. Der føler den seg trygg, men når hunden kommer inn i hiet og terger den, blir den redd. Den føler seg oppdaget og vil rømme fra hiet. 

Ness roper på Bing. Det tar ikke lang tid før hun kommer. Han griper tak i henne og bærer Bing bort fra hiet. Få sekunder senere stikker reven hodet ut av hiet, og hopper opp på en forhøyning, rett under oss. Mats Thorsvik står perfekt til. Han hever hagla og feller reven med et raskt og velrettet skudd. Den fornøyde revejegeren smiler fra øre til øre, etter å ha felt sin aller første rødrev på hijakt i Lierne. 

Gode linjer og valpetid

Et halvt år etter denne jaktturen, i begynnelsen av juni måned, fikk Upperdog’s Bada Bing fire valper. Jeg tar turen tilbake til Nordli, for å bli bedre kjent med Ness og den gode hihunden. 

Bing og de seks uker gamle valpene er ute og leker på plena, da jeg ankommer. De blir fort slitne, og det tar ikke lang tid før alle fire valpene krøller seg sammen og sovner på revehalen. 

– De liker lukta av rødrev, sier Ness og flirer. 

Moren til Bing, Suka, var den første Parson Russell terrieren som ble importert fra Polen til Norge (2015). Suka har generasjoner med gode jakthunder bak seg, som primært har blitt brukt til villsvinjakt. 

Den lidenskapelige revejegeren inviterer meg inn på en kopp kaffe. Valpene plasseres i en egen avsperret krok i stua. Bing roer seg fort, og bryr seg ikke om at journalisten kommer nær valpene hennes. 

– Hun er to forskjellige hunder ute og inne. Det er nesten utrolig at det er mulig. Bing er en veldig god familiehund. Mesteparten av tida er hun inne, så det er behagelig at hun er så rolig. Det er en avgjørende egenskap for at hun kan være med overalt, sier Ness. 

Spett og spade

Ness forteller at han begynte å jakte rev med støver, etter at han ble inspirert av jegere som kom til Lierne og jaktet gaupe med slike hunder. 

– De fikk ofte skutt gaupe, både for amerikanske og nordiske støvere. Da ble jaktlaget mitt og jeg inspirert, og bestemte oss for å skaffe oss en støver. 

Ness erfarte at reven ofte krøp inn i hiet, etter å ha blitt jaget av støveren. Et søskenbarn av ham hadde en dachs. Etter to års jakt med dachsen døpte de jaktlaget sitt til «Spett og Spade». 

– Problemet var at dachsen aldri kom ut. Vi måtte til stadighet grave den ut med spett og spade. Dachsen er mye dårligere til å snu seg i hiet, enn terrieren. Da bestemte jeg meg for å skaffe meg en terrier. 

Den første terrieren han skaffet seg var en tysk jaktterrier, men den ble altfor hard. 

– Det var ingen brems. Den slåss med reven hver gang, noe som ikke er ønskelig.  Da den kom ut av hiet blødde den etter kontakt med reven, og ble som regel sykemeldt ei uke, forteller Ness. 

Tysk vs. Parson

Den tyske jaktterrieren gikk også veldig dårlig overens med andre hannhunder. Det var utslagsgivende, da Ness bestemte seg for å skaffe seg en Parson Russell-terrier. Bing er nå den tredje hunden han har av denne rasen. 

– Jeg har ikke eget oppdrett, men et samarbeidsoppdrett med hun som hadde faren til Bing, Suka. Han ble jaktchampion på kunsthi, da det var tillatt. Jeg fikk ta over Bing gratis fra oppdretter, for å kunne videreføre linjene. Siden da har jeg vært fôrvert for Bing. 

– Er Parson Russell-terrieren kjent for å være annerledes enn tyskterrieren? 

– Tyskterriere er ekstremt skarpe og harde. Jeg mener de har for mye pondus og selvtillit. Det er pondus på Parson også, men jeg opplever at den har mye mer kontakt med eieren. Selvfølgelig finnes det mange gode tyskterriere også, men etter min mening er Parson roligere inne enn tyskeren. 

Ness forteller at han syns det er mye enklere med Parson. At Bing og de andre to hundene han har hatt har vært roligere og enklere å ha med å gjøre. 

– Med folk var det aldri noe problem med tyskterrieren, men med andre hunder måtte jeg være obs hele tiden. Den var mer aggressiv og uberegnelig. 

– Bing kan jeg ha med meg i lastebilen på jobb. Jeg har henne med på reinslakting, hvor jeg bare slipper henne på gjerdet. Hun kan gå løs sammen med reinen, uten å reagere noe særlig. Hun viser ingen aggresjon på rein, sier Ness. 

Forligger og sprenger

Bing er i hovedsak interessert i både rødrev og grevling. Hun har to ulike måter å jobbe på, avhengig om det er rev eller grevling.  

– Hvis det er rev i hiet kommer hun ut igjen, men når det grevling blir hun værende. Du har det vi kaller forliggere og sprengere. Sprengerne jager ut reven eller går inn i hiet og irriterer reven, før den kommer ut. Bing jobber som en sprenger når vi jakter rev.

Forliggere skal bli værende i hiet, sperre hiåpningen og skjelle fram til du graver deg ned til den. 

– Ofte må vi det på grevling. Det er noen som agerer slik på rev også, men det er mest vanlig på grevling. De få gangene Bing har funnet grevling, ligger hun i ro foran den og skjeller helt til vi har gravd henne frem. Når vi har kommet frem til henne, kommer hun ut. Da er det et kort øyeblikk, hvor grevlingen er nysgjerrig og stikker hodet ut av hiåpningen og vi har mulighet til å skyte grevlingen, forklarer Ness. 

Er terrieren for hard, kan det bli kamp inne i hiet. Mellom en liten terrier på 6 – 8 kilo og en grevling på 15 – 20 kilo, blir det gjerne et basketak og tøft å være terrier. Ness forteller at Bing er god til å finne ut og tilpasse seg hvor grensen går. 

Finner alltid reven 

Når de jakter rødrev med Bing, er erfaringen til Ness at det er 50/50 om det er reven eller hunden som kommer ut først. Men på det andre og tredje slippet er sjansen større for at reven kommer etter at hunden har forlatt hiet. 

– Om ikke reven kommer på det første slippet, blir hunden kalt inn. Før neste slipp kan reven ha byttet plass. Hvis den oppfatter at hunden springer inn i hiet igjen, kan reven bli fristet til å løpe ut. Den vil prøve å stikke av. Andre gangen du slipper hunden inn, er det derfor større sjanse for at reven kommer ut først.

Ness forteller at Bing bestandig finner reven, hvis den er i hiet. 

– Bing gjør alt hun kan for å leite opp reven, selv om den ikke er der. Hun er veldig, tålmodig og målbevisst og såpass aggressiv at reven kommer ut, hvis den er der. Jeg vet ikke helt hvordan hun klarer det, men Bing har en helt egen evne til å få ut reven. 

Mange revejegere mener at du ikke skal være i nærheten av hiet. Hverken puste eller rope inn i hiet, for at du ikke skal gjøre deg til kjenne. Med Bing er det ikke noe problem, ifølge Ness. 

– Det er det jeg har gjort mest, ropt ned i hiet og kallet henne ut. Da har jeg mer kontroll på når reven kommer ut, og reven kommer nesten alltid ut. 

Andre egenskaper den lidenskapelige revejegeren trekker fram hos henne er stor jaktlyst, god lydighet og fremkommelighet. Egenskaper som han setter stor pris. 

– Hun er veldig god til å ta seg fram i hiet. Ellers har hun vært lydig og enkel å kalle ut av hiet, men hun har blitt litt vanskeligere det siste året. 

Ness tror det skyldes at det har blitt skutt veldig mange rever for henne. At det har ført til at en død rev ikke er en stor nok belønning for Bing. Hun syns det er artigst når reven lever. 

Stort uttak av rødrev

Gjennom Jakt i Lierne-prosjektet, som har som mål å ta ut smårovvilt for å øke bestanden av skogsfugl og rype, har Ness drevet svært aktivt med uttak av rødrev. Det har derfor blitt felt mange rever for Bing i hennes levetid. 

– Jeg har ikke noe eksakt antall, men jeg tror det kan ha blitt felt et sted mellom 70 og 80 rødrever for henne, sier Ness. 

Selv om radarparet Bing og Ness er en god ekvipasje, går det ikke alltid på skinner for dem heller. 

– En gang da vi jaktet i Røyrvik var Bing åtte timer inne i hiet. Enten så kom hun seg ikke ut, eller så ville hun ikke ut, det er jeg usikker på. 

– Her i Lierne var det også et hi, hvor jeg gjorde en tabbe. Jeg slapp henne inn og det ble full los. Jeg kalte Bing ut, men reven kom ikke. Jeg slapp henne inn igjen, lokket henne ut, men heller ikke da kom det noen rev. 

Da reven heller ikke kom i det tredje slippet slippet hadde Ness bestemt seg for at han skulle avslutte jakta og ta med hunden hjem.

– Jeg hørte at Bing kom og gjorde meg klar til å ta imot henne, men da kom til min store forbauselse reven i stedet. Den snudde i åpningen. Erfaringsmessig er reven da tapt, siden den vet hva som venter den. Det kan skje at den kommer ut, men det gjør den veldig sjelden. 

Neste generasjon

Kaffen er drukket opp og valpene må luftes igjen. Valpetispene finner raskt revehalen og hundemor leker også med valpene. Ness skal beholde ei tispe selv. Jeg lurer hva som avgjør hans valg av valp.  

– Pelsen er viktig. Jeg vil ha den valpen med glattest pels, da den er lettere å holde ren. Det synes jeg er viktig da jeg jakter mye med hundene mine. Ellers følger jeg magefølelsen, og velger den valpen jeg liker best. 

Ness har ingen oppskrift på hvordan du skal følge opp valpen, for å få en best mulig jakthund. 

– Det er det store spørsmålet. Det er det ingen fasit på det. Jeg tror det viktigste er å ta utgangspunkt i valpens iboende egenskaper og forutsetninger. 

– Når begynner du å trene valpen på revehi?

– Jeg tror ikke alderen er det avgjørende, men hundens modenhet og hvor tøffe de er i hodet. 

Det fungerte bra med en tidlig jaktdebut for Bing. Hun var god helt fra hun var ung. 

– Bing var ni måneder da jeg skjøt den første reven for henne. Men hun var forholdsvis moden i forhold til alderen. Andre unghunder kan være 1,5 år og fremdeles ikke modne nok til å jakte.

– Det tok litt tid før hun fant reven, men hun gjorde det hun skulle. Det ble en liten los, før reven kom ut. Jeg felte den, mens Bing fortsatt var inne i hiet, sier Ness. 

Da jeg skal dra hjemover har de fire valpene sovnet. De har boret hodene godt ned i revehalen. Til høsten er neste generasjons Parson Russell-terriere klare for revejakt. 

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter at de var ett år på tur i Norge skoleåret 2018/2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.

LES OGSÅ

Hihund – revejegerens hemmelige våpen

Jakt med hihund er en spesiell jaktform som ikke så mange driver målrettet med. En del jegere har riktignok en hihund for hånda i tilfelle revelosen går under bakken, men få går så systematisk til verks som Knut Harald Skogli.

Terrieren fikk fart på reven

Hva ville revejakt med støver vært uten terrier? Mange mislykkede jaktdager kanskje? Terrieren Bing fikk reven ut av hiet og da var resten opp til jegerne.  

Minkjakt med fox-terriere og en basset

Nedi steinura er det full konsert i ulik tonehøyde. Musikken er det to fox-terriere og en basset som står for. Minken er avslørt, og nå har den søkt tilflukt i ei stor ur som leder helt ned til sjøen.

Terrieren Terror har tatt stegene i kunsthi

Den tyske jaktterrieren Terror er en av flere hunder som har debutert i kunsthi foran årets jaktsesong. I Stange er det nylig etablert et kunsthi med permorev, og flere er under planlegging andre steder i landet.

Perfekt ettersøk med tysk terrier

Dagen startet med det perfekte smyg, men gikk over til et mareritt etter et dårlig skudd. Heldigvis ble avslutningen et perfekt ettersøk.