Julekvelden og kjerringa: Det hjelper ikke om ribba står i ovnen når fallviltgruppa kalles ut. Da er det bare å sele på sporhunden og finne fram ettersøksutstyret.
Årlig dør 8000–9000 hjortevilt i møte med bil eller tog ifølge Statistisk sentralbyrå. Disse viltfellene tar aldri fri, men fanger døgnet rundt, 365 dager i året. Og langt fra alle påkjørte dyr dør i veikanten.
For å forkorte viltets lidelser, er alle kommuner pålagt å ha en ettersøksordning som skal utføres etter viltloven. Oftest er dette avtaler som inngås med erfarne ettersøksjegere.
Det kan høres ut som en fet jobb, med mulighet til å jakte året rundt. Men du bestemmer ikke selv når det skal jaktes: De fleste ettersøksjegere jobber på skift eller etter en vaktordning. Da må du ta telefonen og rykke ut, uansett vær, føre og klokkeslett.
Ikke vet du hvor lenge «jakta» varer, noe som ikke er lett å kombinere med familieliv, normal 8/16-jobb og sosialt samvær. Ofte jobber du langs trafikkerte veier i mørket. Og lønna er heller ikke særlig å skryte av.
På sporet: Man må stole på hunden og følge etter den – selv om man blir våt på beina.
«Jeg er jo glad i disse dyra...»
En elg er påkjørt like ved Sørskogbygda i Elverum. Ettersøksjeger Knut Silihagen skal ut på oppdrag. Ut fra situasjonen regner han med at mesteparten av jobben vil foregå langt unna veien i tett skog. Han putter derfor refleksvesten i jakkelomma for ikke å bli hekta i krattet.
– Hvorfor har du valgt å ta på deg denne ofte svært så utakknemlige jobben?
– Jeg er glad i dyra og synes det er vondt at de skal lide etter å ha blitt påkjørt, sier Knut. Han er ute på oppdrag rett som det er når bygdefolk eller hytteeiere ikke har sett elgen eller rådyret før det er for sent.
– Har du fått en oppgave i fallviltgruppa, så må jobben gjøres uansett når på året og når på døgnet. Det handler om å respektere det vi jakter på. Jeg vil ta vare på dyra også utenom jaktsesongen, forklarer den erfarne ettersøksjegeren som har 25 år i gamet.
– Faktisk føler jeg en plikt til det som jeger, sier han når vi kjører ut fra tunet hans.
Happy ending: Det gikk bra denne gangen. Elgen har begynt å beite, så Knut friskmelder den.
Veileder – ikke dommer
Vi leter litt ved plassen der dyret ble påkjørt. Det har snødd tett de siste timene og det er ikke lett å se hva som er ferske spor. Men gråhunden er ikke i tvil og leder vei.
Fascinasjonen for hunder er en viktig drivkraft for ettersøksjegeren. Silihagen er ettersøksdommer og har hjulpet mange hundeeiere med å utvikle hunden sin.
– Det er aldri lett å skuffe en håpefull hundeeier, men fungerer ikke ekvipasjen på prøve, vil de mislykkes når det er alvor. Derfor forsøker jeg å komme med noen tips på veien. Den dagen hundeeier kontakter meg og forteller at de har lykkes med et ekte ettersøk, så er det verdt det!
De som driver med ettersøksjakt, merker fort endringer i viltbestandene. Før var det desidert mest elg som ble påkjørt her. Nedgangen i elgbestanden vises på statistikken over påkjørt vilt, mens det nå ryker mange flere rådyr enn før.
– Vi ser også at det har blitt mer hjort, pluss at det faktisk har vært et par episoder med bjørn. Villsvina har begynt å gjøre sitt inntog her, så vi venter bare på at en av dem skal havne under en bil, forteller Knut engasjert.
Med 25 års erfaring kan Knut med ganske stor sikkerhet forutse når han må ut på oppdrag: Når snøen kommer, begynner elgtrekket. I tillegg øker aktiviteten hos hjortedyra rundt fullmåne. Dessuten spiller også temperaturen en viss rolle.
Viktigste verktøy: En god hund er en ettersøkjegers beste redskap. Du skal alltid stole på nesa til bikkja.
Vanskelig jakt
Langt fra alle påkjørte dyr dør på stedet. Ulykker skjer ofte på viltoverganger med mye tråkk, og ofte er det flere dyr i følge.
En «fordel» med påkjørt kontra påskutt vilt, er at de ofte holder seg unna veien: De lærer et øyeblikk for seint at biler og veier er farlige saker.
Det gjør det tryggere å slippe løshund på dyr som går på tre bein, selv om det er vei i nærheten. Disse er nemlig svært vanskelige å komme innpå med sporhund.
– Men jeg har et hjertesukk til bilistene: Vi bruker for mye tid på å lete etter skadestedet, sier Knut.
Denne tiden skulle heller vært brukt på å finne dyret og forkorte lidelsene. Har du vært uheldig, merk stedet tydelig: Knyt en plastpose på autovernet eller et tre der du vet at dyret forsvant.
– Uten slik merking må vi saumfare veikanten flere hundre meter på begge sider, mens biler fyker forbi tett på, forklarer ettersøksjegeren.
Heldigvis får man god erfaring i å lese spor og sportegn. Som ettersøksjeger må man rett og slett være detektiv, forklarer Knut: Sette sammen små bruddstykker og observasjoner, og bruke erfaring som lim for å danne seg et helhetsinntrykk.
Elgen vi sporer har gjort en runde, og vi er ved veien 300-400 meter fra der dyret ble påkjørt. Selv om Knut mistenker at skogens konge slapp med et blåmerke og skrekken, er det for tidlig å gi seg:
Han holder et årvåkent blikk på hunden hele tiden: En god ettersøkshund er ettersøksjegerens beste verktøy. Ikke to hunder er like. Derfor er det alfa og omega at du kan lese den.
– Det lærer du kun gjennom trening – for dere begge: Noen er skeptiske til kunstige blodspor. Jeg mener det er feil, fordi hvis en annen person legger sporet, MÅ du stole på ettersøkshunden. Du lærer den å kjenne og ser hvordan den jobber. Det gir godt grunnlag til den dagen det virkelig gjelder.
På spasertur: Elg og vei er sjelden noen god kombinasjon. Men oppmerksomhet fra bilførerne kan avverge mange situasjoner.
Samfunnsnyttig innsats
De fleste trafikanter skjønner at ettersøksjegerne har en jobb å gjøre og at det er til det beste for viltet.
– Jeg forsøker å påvirke trafikken så lite som mulig. En elg som ligger død i grøfta, lesses ofte ikke opp på tilhengeren der den ligger, men taues til nærmeste utkjøring slik at trafikken kan passere uhindret.
Men Knut medgir at det kan være litt «grualt» med enkelte oppdrag: Spesielt på RV25 mot Trysil har trafikken økt drastisk.
– Dessverre er det en strekning det ofte kjøres fort på. Da blir det mer for oss å ta hensyn til: Først og fremst må vi passe oss selv, men sikkerheten til bilførerne må også settes i høysetet. Vi må også være veldig aktsomme når det gjelder selve avlivingen.
Følg med: Pass på når du ser slike skilt. Det er ikke bare vinterstid at trafikken krever ofre.
Følg med – senk farten
Vi har vært på sporet i flere timer, og har ganske ferske spor av elgen foran oss. Elgen har stoppet opp og beitet flere steder. Knut bestemmer seg for å friskmelde dyret, så vi tar oss tilbake mot bilen. En bil slakker på farten idet han ser ettersøksjegeren og Knut hilser.
– Folk flest tar hensyn til en kar med hund og børse i veikanten. Vi hadde rett nok en episode for noen år siden der en bilfører klarte å kjøre på den døde elgen, selv om det var politi med blålys på stedet! Heldigvis er det langt mellom slike, humrer Knut, og avslutter med en oppfordring:
– Senk farta og ta hensyn til skilt som varsler om stor viltfare! Det er en grunn til at de står der. Og det er ikke bare elg som kan bli skadet eller dø hvis du gir blaffen.
Ifølge vegtrafikklovens §12 har alle som er i nærheten plikt til å hjelpe til i forbindelse med skade på folk eller dyr.
Sett på nødblink, ta på deg refleksvest og sett ut en varseltrekant godt synlig.
I tilfelle det er skadde personer, ring 113 og hjelp disse.
Hvis det ikke er personskade, ring politiet på 02800 og følg beskjedene.
Merk påkjørselsted nøyaktig med plastpose eller liknende. Fest den skikkelig så den ikke blåser vekk i lufttrykket fra en passerende trailer. Angi fluktretning hvis du er sikker på den.
Om du er aldri så mye jeger: Ikke let etter dyret selv. Dette vanskeliggjør ettersøk.
De fleste forsikringsselskap setter ikke ned bonus på bil etter viltpåkjørsel. Det er ikke straffbart å kjøre på vilt, men det er straffbart å ikke si ifra!
Det er ulovlig å ta med seg påkjørt vilt. Ettersøksjegerne tar hånd om dette.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
