Test av ettersøk med termisk kikkert

Funker natt og dag

Termisk kikkert må ikke forveksles med «nattkikkerter». Jovisst, de kan også brukes om natten, men dette verktøyet opererer ikke med ekstern lyskilde eller mangel på lys som input. Her er det motivets temperatur og varmestråling som registreres, uansett om det er dag eller natt. 

LES OGSÅ: Alle våre tester av jaktutstyr

Enkelt forklart gjengis objekter som er varmere enn omgivelsene med en lysere valør enn kalde objekter – og jo varmere, jo lysere. Dermed blir det mulig å se kroppsvarmen til et dyr eller menneske selv på flere hundre meter. Det er også lett å observere ferske blodspor, varm urin eller avføring. Til og med et leie vil være godt synlig, så lenge temperaturen i gresset hvor dyret har ligget bare er litt varmere enn omkringliggende gress.

Stor variasjon

Om du skal investere i termisk kikkert eller kamera (den kan ta bilder også), lønner det seg nok fortsatt å spytte i litt mer penger enn det du egentlig føler er behagelig. JEGER har tidligere prøvd modeller i prisklasser fra ca 15 000 kroner og opp til Pulsars toppmodell Helion XP50 som koster drøyt 40.000 kroner. 

Forskjellen er stor, men ikke bare i pris: Det gjelder ikke minst hvor lang rekkevidde de har i forhold til å registrere varmeforskjeller. XP 50s teoretiske rekkevidde er 1800 meter. ”Billigkikkerter” til under 10 000 har gjerne en oppgitt rekkevidde på 2–300 meter, som attpåtil bør taes med en klype salt.

Ettersøkstesten

For å simulere et ettersøk, utstyrte vi en jeger med en flaske lunkent vann (ca 37 grader – omtrent som blod), og ba ham dra til skogs. Der skulle han gå noen hundre meter, mens han underveis skvettet litt av det lunkne vannet  som «blodspor» på bakken, før han skjulte seg. 

Det eneste vi observerte, var retningen han hadde da han forlot oss – nettopp slik det kan fortone seg når man har løsnet skudd mot vilt som så flykter: Man så hvor det forsvant, men ikke hvor det ble av.

LES OGSÅ: Slik klargjør du rifla før jakta

Jakten på jegeren

Vi ventet til vi var sikker på at han var kommet godt inn i skogen, og tok så et blikk gjennom kikkerten. Og der åpenbarte det seg: Lysende flekker på bakken, 40-60 meters mellomrom, i starten nesten som perler på en snor. Vi tråkket i vei etter det varme sporet. 

Et par hundre meter inn i skogen virket det for å være slutt. Vi holdt Pulsaren til øyet og speidet. Hvor har han...? Jo, der, i 180 graders vinkel! Det lille forsøket på lure oss førte ikke frem: Gjennom relativt tett kratt og kvist så vi en ny flekk borte til høyre. Her hadde han gått. 

Det krevende terrenget med hauger og digre mosegrodde steiner gjorde at vi en stund måtte orientere oss fra flekk til flekk. Vi fulgte på og registrerte at vi gikk i en stor bue og etterhvert var på vei tilbake i samme retning vi kom fra. Og da vi ved neste speiding måtte gå litt fram og tilbake i jakten på nye spor, så vi noe mye større, lysende bak en stein. Ryggen og luen. «Hjorten» var funnet.

LES OGSÅ: Guide til hjortejakt

Lovende start

Konklusjonen etter det lille forsøket, var at dette fungerte overraskende bra. Så lenge det var noenlunde regelmessighet i sporene, var det greit å følge. Når det var langt mellom skvettingene, ble det litt mer speiding og forflytning hit og dit før vi oppdaget neste lysende flekk. Det aller tydeligste var hvor voldsomt synlig «hjorten» var, selv om det bare var en liten del av ryggen som stakk opp bak en diger stein. 

Men: Vi hadde nå gått på varme spor, hakk i hæl etter «hjorten», med væske som ikke hadde ligget lenge i mosen. Hvor lenge kan man regne med å se sporene i kikkerten? Hvor fort kjølner de?

Temperaturen faller

Neste forsøk ble å sprute en god dæsj med lunkent vann i gresset, for så å fotografere det med jevne mellomrom etterhvert som det kjølnet. Forsøket ble gjort i seinhøstes, med ca 10 grader, fuktig bakke og nærmest vindstille. 

Og her skjedde ting mye fortere enn vi hadde forventet: For hvert minutt som gikk, ble bildet av vann-dæsjen i gresset mørkere. Allerede etter 5 minutt var det vanskelig å skjelne. Etter 7 minutt var flekken faktisk helt borte. Konklusjon: Man har ikke mye tid på seg om man skal gå på varme spor.

Nervemedisin

Vi har sett at nylagt avføring holder seg synlig betydelig lenger. Vi har også sett at blodstriper etter slep av et lungeskutt dyr (betydelige mengder blod) holder lenger. Kanskje kan det være slik at vannet absorberes mer eller fordamper i motsetning til blod, og at dette bidrar til at temperaturen synker raskere?

Det som iallfall er sikkert, er at kroppsvarmen fra en død hjort eller elg vil holde seg vesentlig lengre. Dette vil være synlig i mange, mange timer. 

For egen del vil vi oppsummere med at termisk kikkert er et kraftfullt verktøy som gjør nytte i jakten på å finne påskutt vilt. Den kan fylle sin plass som tablett mot frynsete nerver, når du vet hjorten ligger der et sted fordi treffet var spot on, så slik sett slipper du bruke timesvis på å lete etter et dyr som har stupt etter 150 meter. Men om det er nyttig for ordentlige ettersøksjegere, får de proffe selv finne ut av.

Elektronisk ettersøk – en konkurrent mot hunden?

Vil teknikken ta over for ettersøkshunden i fremtiden? Kan den gjøre ting som hunden ikke kan?  

Den erfarne ettersøksjegeren Helga-Mari Tessem imøteser hjelpemidler som effektiviserer søk etter skadd vilt. Selv mener hun at den største forbedringen så langt er da det for noen år siden ble tillatt å bruke lys på ettersøk.

– Du kan jo tenke deg hvordan det er uten eller med lys, både hodelykt og søkelykt, og ikke minst montert frampå løpet. Det gir helt nye muligheter både for å fote seg i terrenget og felle det skadde viltet i lyskjeglen av en riflelykt. Før måtte vi jo bare gi oss når skumringen kom. 

Tessem opererer både som kommunal ettersøksjeger og får private ettersøksoppdrag gjennom den interkommunale sporhundsentralen på Haugalandet. Sammen med både sin forhenværende ettersøkshund Amigo og den nåværende Storm, begge av rasen stabijhoun, har hun sporet opp mangt et skadd hjortevilt gjennom et par tiår.

Begrenset nytte

Når JEGER viser henne bildene tatt med den termiske kikkerten, blir hun straks interessert. 

– Ja, dette var jo svært tydelige. Her kan vi jo se bloddråpene på lang avstand innover i skogen. Og selve hjorten fremstår tydelig på flere hundre meters avstand. Slikt utstyr må sjekkes ut, sier hun entusiastisk.

Men stilt ovenfor bildeserien som viser hvor fort «blodflekken» kjølner, resonnerer ettersøksjegeren seg raskt fram til hva verktøyet kan brukes til og hva det ikke kan brukes til:

– For oss som kommer til en skudd- eller skadeplass en god stund etter påskudd eller påkjørsel, tviler jeg på om det har hensikt å søke etter blodspor med termisk kikkert. Da er det hundens nese og vårt eget øye som kan sette oss på sporet. På trafikkskadd vilt er det jo heller ikke alltid at det finnes blod på stedet, fordi dødelige blødninger skje innvendig i dyret, forklarer Tessem.

Tett kontakt med hunden

Om hunden sporer og man nærmer seg skadeleiet, hva med å bruke kikkerten til å lete etter dyret?

– Tja... om man er nær, vil hunden normalt markere så tydelig at man får mye informasjon fra den. Sånn i utgangspunktet er jeg i tvil om man både har kapasitet til og nytte av et ekstra verktøy i den situasjonen. Når en ettersøksjeger og hund er så nær det skadde viltet, vil dessuten mye av konsentrasjonen brukes til å vurdere muligheten for skudd, mener Tessem.

På tre bein

Den erfarne ettersøksjegeren ser derimot nytten i termisk utstyr til å vurdere om man stiller på riktig dyr.

– Dersom det er mulig å oppdage dyret, er det nyttig å undersøke hvordan det ter seg: Ligger det med reist hode, eller med hodet mot bakken? Ser det dødt ut? Virker det skadd? Går det på alle fire beina, eller sleper det på en fot? 

Hun viser til et skadd rådyr hun har forsøkt å ta ut i nærområdet i det siste. Det går på tre bein, men observeres sjelden på dagtid. 

– Hjorteviltet skjuler seg gjerne om dagen, slik at det er bedre mulighet for å vurdere et individ nattestid. Under observasjon av en samling dyr på bøen, ville det vært ganske lett å plukke ut et dyr som halter. Da kommer teknikken virkelig til nytte, mener Tessem.

Kan bli for ivrig

Likevel ser hun noen farer hvis det blir utbredt blant vanlige jegere. Blant annet kan man bli utålmodig og gå for tidlig etter skadeskutte dyr.

– Som jegere har vi lært at man skal merke av skuddplassen og vente, slik at dyret får ro til å legge seg ned. Men med termisk kikkert vil man raskt se om – og hvor – det er blod på bakken. Da gjelder det å ha is i magen: Er man for rask med å forfølge et skadd dyr, vil man støkke det igjen og igjen. Lidelsen for viltet blir større – og jobben blir mye lengre og vanskeligere enn den trenger å være for ettersøksjegeren, påpeker Tessem.

Godkjent fra Miljødirektoratet

– Joda, bruk av termisk kikkert er lovlig i ettersøk. Det sidestilles med ettersøk ved hjelp av kunstig lys, sier seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet.

Slik som kunstig lys er forbudt på jakt og tillatt på ettersøk, er termisk utstyr forbudt på jakt og tillatt på ettersøk. Vilkårene er de samme:

– Viltlovens paragraf 20 presiserer at private ettersøk har plikt til å varsle både politimyndighet og kommunens viltforvaltning, dersom det skal brukes kunstig lys eller termisk kikkert. Dette gjelder også jaktlag som benytter seg av tjenester fra ettersøksring de er tilknyttet. Kun søk i kommunal regi, som for eksempel etter trafikkskader, er fritatt for varslingsplikten, presiserer han.

Drone med termisk kamera

Lund opplyser at Miljødirektoratet de siste årene har vurdert jakt, ettersøk og tekniske hjelpemidler på flere områder. Kunstig lys ble tillatt på ettersøk i 2014, men droner og termiske kikkerter/ riflekikkerter har vært omtalt særlig de siste par årene. 

– Det er helt klart forbudt å montere termisk kikkert på en drone og benytte denne under ettersøk: Drone er å anse som luftfartøy og vil aldri kunne benyttes i et privat ettersøk. Dog vil det være tillatt i kommunal regi.

På spørsmål om ny teknologi vil kunne konkurrere ut hunden som jegerens største hjelpemiddel under ettersøk, svarer Miljødirektoratets mann:

– Nei. Ingen hjelpemidler vil kunne erstatte en trenet hundenese.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i mai 2019.