Streng hjorteforvaltning gir resultater i Bremanger

Sparer bukker

Mye av prinsippet som ligger til grunn for forvaltningen er at hjortebestanden skal forvaltes etter økologiske prinsipper, og at en bør tilstrebe at bestanden er så naturlig som mulig. Det motsatte av det som skjer når alle jegerne går ut og prioriterer høsting av dyr med gevir. 

I en bestand som utsettes for predasjon av rovdyr er det kalvene og de unge, urutinerte dyrene som først blir tatt ut av bestanden. Tingenes naturlige tilstand. 

I avskytningsmodellen Marthinussen forfekter skytes det nesten ikke kronhjort. Akkurat det er vanskelig for mange jegere å akseptere. Han har møtt motstand hos både jegere og grunneiere. Likevel står viltforvalteren på sitt. Så standhaftig er han at enkelte har gått til valg for å få ham fjernet fra jobben som viltforvalter i Bremanger kommune. Han er der fortsatt. Dette er den riktige veien, mener han.

Les også

Hjortejakt i Bremanger: Fra folkedrev til posteringsjakt

Før ble det jaktet i store folkedrev etter hjorten på Bremangerlandet. Nå er det stort sett posteringsjakt som gjelder. Men bukkene, de får gjerne gå videre. 

Bakgrunnen for innføringen av denne avskytningsmodellen var at det i 2013 begynte å bli forholdsvis lite bukk i bestanden. 

– Da tok vi grep. I 2011 skjøt vi 216 bukk, i 2013 hadde det gått ned til 142 bukk. 

– Jeg fortsatte å tildele rikelig med kalv og koller på vanlig måte, men strammet inn på bukk, sier han og fortsetter: 

– Det er veldig mye informasjon og kunnskap om hvorfor en må ha mye bukk i bestanden. Vi har også kjørt innsamling av kjever over mange år, så vi har mye data å lene oss på. 

Naturmangfoldloven

– Når en jobber i kommunen og det offentlige da må du tenke forvaltning ut fra naturmangfoldsloven. Du skal ta vare på de økologiske prosessene. Store bukker har en verdi utover det å være jaktobjekter, de har også en opplevelsesverdi. Det skal være mulig for de som er turinteresserte å se stor bukk ute i naturen, sier Bjørn H. Marthinussen. 

Det er spesielt paragraf 1 i loven han viser til, formålsparagrafen i loven som blant annet viser til biologi, økologi, bærekraft og at naturen skal tas vare på for fremtiden. Alle kommuner må styre forvaltningen etter naturmangvoldloven, mener Marthinussen og den er førende for hvordan hjortestammen i Bremanger forvaltes. 

Det er for populært å skyte stor bukk.

Målet med hjortestammen

I Bremanger jobber de mot et langsiktig mål om å ha 1,2 sett hind per bukk. Avskytningen av bukk skal holdes lavt inntil de når like mange registrerte sett bukk som sett hind. 

Ikke nok med det, de ønsker også å få en annen alderssammensetning på stammen. Flere eldre bukker er målet. 

–  For veldig mange jegere sitter det langt inne å spare de store bukkene, sånn er det overalt. Det er ikke alle som er enige i at det skal spares bukk. 

Bjørn H. Marthinussen viser meg statistikk over alderen på bukker som er felt i Bremanger. Andelen bukk som blir felt er redusert, og allerede fra 2013 begynte det å komme eldre bukker inn i bestanden. Nå skytes det færre yngre bukker enn før, til tross for at fokuset er å ta ut de yngre, heller enn de eldre bukkene. Nå er det rett og slett flere eldre bukker i bestanden.

– Vi forsyner oss dessverre litt for mye av de bukkene fra fem til ni år gamle. De er jo populære å ta ut, men vi er i en mye bedre situasjon enn det vi var. 

Marthinussen er ikke redd for å si fra om noen tar ut bukker han mener burde vært spart, og kommer med tilbakemeldinger til jegerne. 

– Jeg kjører en litt tøff linje. 

Noen er veldig glade for det, mens andre er uenige med ham. 

– Det er jo noen som mener at jeg burde pakke sekken min og komme meg over til Østlandet igjen, humrer han. 

Hjorteeksplosjonen

Fram til 2013 var kalveavskytningen i Bremanger relativt beskjeden, så begynte noe å skje; i 2014 gikk kalveavskytingen til himmels. Hele veien har de fokusert på at det må være bra med hanndyr i stammen.

– Avskytningen i Bremanger ligger nå på rundt 40 prosent kalv.

Etter hvert har de økt på med hunndyravskytingen for å redusere den totale bestanden. Fra å være på 2,07 sett hind/kolle per bukk i 2013 var det nede i 1,19 i 2022. Likevel har bestanden skutt i været på Bremanger, akkurat som de fleste andre steder på Vestlandet. 

I 2005 ble 21 prosent av alle sette bukker skutt; i 2022 var dette tallet under 5 prosent. 

Tidligere var det lite hjortebrøling å høre under brunsten ute på øya Bremangerlandet, nå er hjortebrunsten der noe av det råeste du kan oppleve i Norge. Det er ei øy med mange bukker. Store bukker. Med så mange bukker på en plass blir det mye liv. 

– Jeg bodde ved Nordgulen fra 1999 til og med 2013. De årene der hørte jeg bukkebrøling èn gang. Nå er det full musikk der inne om høsten. Så det hjelper å spare. 

For veldig mange sitter det langt inne å spare de store bukkene.

Store bukker i hjortestammen

– Store bukker med god sædkvalitet gir avkom der flere av dyra er hanndyr. I en naturlig bestand vil hanndyrandelen av kalv være større. I en bestand med små bukker som parrer kollene får du flere kalver som er hodyr og dermed en forverret situasjon. 

Det som gjerne har vært praksisen rundt om er å spare på koller/hind noe som resulterer i en hjortebestand med overflod av hunndyr. Ifølge Marthinussen vil du da få en hjortestamme som går i feil retning og det bare pøses på med flere hunndyr inn i bestanden hvert eneste år. 

– De store fullvoksne og mellomaldrende bukkene skal ideelt sett drive med parringen. Ungbukkene og de små mellomaldrende bukkene bør jo bli jaget vekk av de største. 

– Hvis du ser en liten bukk som er aktiv i parringa, da er det ikke nok storbukk i området. 

– Hva slags argumenter møter du mot dette fokuset på å spare bukker?

–  Bukkene slåss og dør, om de hadde blitt skutt før brunsten så hadde en unngått at de gikk tapt på den måten. Alle de gamle bukkene, hva skal vi med dem? De dør jo bare på vinteren. Vi har så mye bukk i området vårt, vi har ikke bruk for så mye bukk. Det er noe av det som det går i. 

Viltforvalteren er på tråden

– Vi har ekstremt gode data i Bremanger fra 2005 og fram til nå på setteogskutt.no. Alle har rapportert. Vi har 100 prosent innrapportering fra 2006 til i dag. Her er jegerne veldig, veldig flinke. 

En annen grunn til at de har 100 prosent innrapportering fra 2006 og utover er fordi Marthinussen følger opp hvert enkelt jaktlag på telefonen. Er det noen som ikke har meldt inn, er han på tråden.  

– Når jula kommer og jakta er slutt, så jobber jeg i romjula og ringer rundt. 

– Noen må du purre på, det er helt greit det. Du kommer jo i kontakt med folk og får pratet med jegerne, høre hvordan det har gått med dem i jakta, hvordan de opplever at bestanden er og får noen jakthistorier og diverse. Jeg synes det er gull verdt. 

– Hva om de store bukkene blir skutt etter brunsten i stedet for før brunsten? 

– Ja, da har den da fått spredd genene det året. Det er jo et pluss, men det er fortsatt for tidlig. 

– Folk bør drive med brølejakt, men heller skyte spissbukken. Når det kommer noe større får de heller finne frem kameraet, så får du heller dele opplevelsen med alle andre. 

Status i Bremanger

Til tross for et av de strengeste avskytingsregimene i landet med tanke på å spare store hjortebukker, og forbedre hjortestammen, har Bremanger opplevd det samme som så mange andre kommuner på Vestlandet: Vekten på skutte dyr går ned, ikke opp. Kondisjonen på stammen er for dårlig. 

Marthinussen tar kalvevekta i et av valdene som et eksempel. Der var hannkalvene i 2022 såvidt over 20 kg i snitt, mens hunnkalvene var under 18 kg. 

Hovedårsaken er ifølge Marthinusen at bestanden har eksplodert. Løsningen er enda sterkere fokus på å ta ut hunndyrene i bestanden. 

– Det er mulig vi burde tildele bare koller et år for å få ned bestanden. Det er for mange dyr over store deler av Vestlandet. 

I 2013 ble det sett 816 bukk under jakta, i 2022 var det over 3.000. Det får en jo til å undre seg, når skal effekten av denne avskytningsmodellen komme? 

– Det må skytes koller. Fryktelig mye koller. Koller og kalv. For skyter du kolla så må du skyte kalven også. Skal vi ha ned bestanden så må vi det. 

De har nok gjort en del riktig som har fått frem så mye stor bukk i Bremanger. 

– Men det er også mye kolle, er Marthinussen rask med å legge til. 

– Vi har hele tiden mer kolle enn bukk så vi har fortsatt en del jobb å gjøre om vi skal nå målet om styre etter Naturmangfoldloven paragraf 1. 

LES OGSÅ

– En død hjort er den beste hjorten

Med dokumenterte beiteskader til en verdi av over 200.000 kroner i året er ikke bonde og jeger Magne Norddal i Fjaler kommune i tvil: – En død hjort er den beste hjorten.

Elg og hjort i Agder, klimataper og klimavinner

Pendelen har svingt i sør. Elgen er på tilbakegang og hjorten er på framgang. Klimaendringer pekes på som en av hovedårsakene. Nå må en ikke gå i fella og legge opp til like store bestander av hjort som på Vestlandet. 

Statskog: Hjortebukkene bør fredes i oktober

Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog mener hjortejegerne bør tenke seg godt om før de skyter storbukker. 

– Vi klarer ikke få hjortestammen under kontroll uten termisk

Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.

Naturinngrepene våre fører til lettere hjortevilt  

Naturinngrep er en av årsakene til at hjorteviltet vårt krymper i kroppsstørrelse. Hjorteviltet var større før. Det viser en ti år gammel studie.    

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.