Hjortejakt med tysk jaktterrier

Brede Seim fra Gloppen har funnet sin perfekte jaktpartner i den allsidige tyske jaktterrieren. Nå er det hjortejakt med hund som gjelder.

Gloppen

Sist oppdatert: 7. november 2025 kl 14.05

Brede Seim med jaktterrieren Brutus og en jaktkompis med et felt rådyr

ALLSIDIG: Rådyrjakt med tysk jaktterrier kan være svært effektivt. Her er radarparet Brede og Brutus på Vega med et jaktlag fra Vestlandet. Kvoten på 12 dyr ble fylt på tre dagers jakt. Foto: Privat

Lesetid: 7 minutter

Det startet med fuglehund for Brede, og han har det fortsatt. Men det er nok hjortejakta som ligger hans hjerte nærmest, og når jaktgjester fra andre deler av landet hadde med seg hunder for bruk under jakta, ble interessen for jakt med drivende hund på hjort vekket hos ham også.

– Vestlendingene har mye å lære av andre jaktkulturer. I starten var det helt fy, fy for oss å bruke løshund.

Han landet nesten på tysk jaktterrier ved en tilfeldighet.

Brede stod på liste for en springer spaniel av working-typen uten å få valp, han snuste litt på basset fauve de bretagne, men syntes de jager for lenge.

Tysk jaktterrier hadde han lest mye om, da sjansen bød seg, slo han til. Det har han ikke angret på.

Kortdrivende rase

– Jeg valgte tysk jaktterrier nettopp fordi jeg ville ha en kortdrivende hund jeg kan bruke til «alt», og som i tillegg er liten nok til å være med meg overalt – også på jobb. Den har fast plass i bilen og er ellers en rase med mye motor som jeg må temme. Noen prøver å prege tysk jaktterrier veldig tidlig, men jeg tror at de da kan bli for skarpe, sier han.

– Min erfaring er at hvis du drar et rådyr eller hjortekadaver for å trigge dem, kan det fort slå ut i lengre drevtider enn man ønsker. Tyskeren er allerede såpass intens at jeg tror det er fornuftig å begrense hvor mye man girer den opp fra start, legger han til.

Hundeholdet startet med en tispe, men det tok ikke lang tid før Brede fant ut at man må minst ha to jaktterriere. Først fikk tispa seg en trøkk i sammenstøt med en bil, så fikk hun seg en ny trøkk:

– Så ramlet hun utfor en fjellskrent. Ifølge GPS-en hadde hun falt 40 til 50 høydemeter, kast i kast nedover svaberg og hamrer. Det var takket være GPS-en jeg fant henne igjen. Hun lå livløs og pustet tungt, idet jeg tok i henne reiste hun seg og ville stikke avgårde fordi hun var redd for å bli koblet.

Brede Seim og hans tyske jaktterrier Brutus — JAKTTERRIER: – Tyskeren er kortdrivende og kan brukes til alt. Det er praktisk at det er en liten hund som jeg kan ha med overalt. Foto: Atle Rønning

Tøffing

Det endte med en tur til nærmeste veterinærkontor der tispa lå en dag på smertestillende og oksygen. Hun hadde luft mellom lungene og var generelt skamslått. Etter en uke begynte hun å komme seg igjen.

– Hele jaktsesongen for henne røyk. November, desember og resten av vinteren var hun ute av spill. I tillegg var hun ettersøkshund, så da var jeg uten hund til ettersøk.

Dermed kom hannhunden Brutus i hus.

Brutus

– Planen var å unngå at han ble like jaktidiot som tispa, så jeg ventet til han var nesten to år før jeg slapp ham løs på ordentlig. Han hadde kanskje ett eller to slipp det første året. Jeg har vært opptatt av å holde ham litt igjen, for her er terrenget smått, tett og bratt.

– Brutus dro først ordentlig i gang da vi var på Vega med han og jaktet rådyr. Da loset han i opptil 25–30 minutter. De første dagene fikk vi ikke skutt noe, og han brukte lang tid på å komme tilbake. Etter at vi tok fem–seks rådyr foran ham, skjønte han raskt at kortere los ofte ga mer action.

– Han er veldig ivrig og gir seg ikke så lett, nettopp derfor mener jeg at kunsten er å unngå altfor lange drev. Det er ikke hensiktsmessig. Vil du ha lengre drev, kan du velge andre raser, som basset, beagle eller lignende.

Mange av terrengene vi jakter i her på Vestlandet er små, jeg liker ikke at hundene driver så langt og lenge.
Brede Seim

Mye jaktlyst

– Tyskeren har mye jaktlyst i utgangspunktet. Det skal være et samarbeid mellom hund og fører, ikke at hunden blir helt selvstendig og aldri gir seg før byttet ligger i bakken. Da risikerer man drev på både én, to og tre timer. Her hvor jeg bor, er det rett og slett ikke terreng til så lange drev, og jeg liker å vite at jeg faktisk får hentet hunden min før jeg skal videre til barnehagen eller jobb.

– Når jeg slipper hundene, gjør jeg det sjelden hvis naboen tre kilometer unna ikke ønsker hund i sitt område, eller hvis jeg har dårlig tid. Jeg må være trygg på at hunden ikke stikker over store avstander. Målet er en effektiv jaktform der vi får greit uttak, ikke at hunden springer en evighet før dyret eventuelt felles.

JAKTTERRIER: – Jeg skyter nesten ikke dyr på bøen lenger. Det er noe ekstra med det sosiale når du jakter med hund. Både for min egen del, men også for de andre som er med – at det er gøy, at det er litt los, det blir action for alle, sier Brede Seim. Foto: Atle Rønning

Allsidig

I tillegg til de korte lostidene, trekker Brede Seim frem allsidigheten som en av fordelene med rasen. Han bruker terrierne sine like gjerne som bandhund i stedet for å slippe dem løs. Er han med som driver i et drev, er hunden med i bånd.

– Det er en veldig trygg jaktform, særlig i kupert terreng, der de andre jegerne kanskje ikke ønsker altfor raske og ville drev med losende hund. Dessuten tar jeg hensyn til beitedyr, turgåere og naboer. Jeg vil heller spille på lag med dem rundt meg enn å kreve og slippe løs til enhver tid. Går jeg med hund i bånd, får jeg nok ikke så mange skuddsjanser selv, men det er veldig spennende for dem som står på post.

Tysk jaktterrier

Rasen ble utviklet i Tyskland på 1920-tallet ved å krysse foxterrier med andre terriere. Målet var å få frem en liten, helsvart og robust jakthund med sterke arbeidsegenskaper. Rasen kom til Norge på 1960-tallet og er i dag kjent som en svært allsidig jakthund.

Den er liten til middels stor, 33–40 cm høy og 7–10 kilo tung, kompakt og muskuløs med kort, stri eller glatt pels. Fargen er som oftest svart med rødbrune tegninger. Tysk jaktterrier er energisk, modig og viljesterk, og krever en erfaren fører som kan gi den både fysisk og mental utfordring.

Som jakthund brukes den til et bredt spekter av oppgaver: hijakt på rev og grevling, kortdrivende hund på hjortevilt, ettersøk av skadet vilt samt apportering på land og i vann. Den er kjent for mot, utholdenhet og evne til å arbeide under krevende forhold, og regnes som en av de mest allsidige terrierrasene for jegere som ønsker en funksjonell og arbeidsglad hund.

Vis mer

Ettersøk

I tillegg til å jakte med sine hunder, er Brede Seim også en ivrig ettersøksjeger. Som veterinær og gjennom jobb i Mattilsynet har han også vært rundt på ettersøksseminar og jegerkvelder og holdt innlegg.

– Begge hundene mine er registrerte ettersøkshunder, og jeg bruker dem når jeg jakter andre steder også. I tillegg har samboeren min en egen avtale med ettersøksringen, slik at hun kan jakte selv om jeg er borte. Hun er også ivrig hjortejeger, men vi har to små barn, så hun rekker ikke alltid å komme seg ut like mye som meg.

– Om den ene hunden min er opptatt med en annen los når noe blir påskutt, kan jeg heller hente den andre hunden, eller ringe en annen ettersøkshund. Poenget mitt er at en løs hund som jager et friskt dyr, sjelden fungerer optimalt som ettersøkshund sånn umiddelbart.

Les også

Les mer om hjortejakt med Brede Seim og tysk jaktterrier

Jakt med løshund

Etter at han skaffet seg tysk jaktterrier har Brede Seim nesten sluttet å skyte hjort fra jordene; han sparer dem ofte til jakt med hund.

– Vi klarer likevel å fylle kvoten hvert år. Når vi bruker hund i drev, blir det gjerne skutt flere dyr raskere enn om vi sniker i timesvis uten hund i bratt skog.

Selv om han fortsatt snikjakter noe, er det jakt med hund han virkelig brenner for nå.

– I noen terreng er det så tett at det ikke er mulig å få til jakt uten hund. Vanskelige og ufremkommelige terreng. Her er det en bra mulighet til å slippe hundene. Det her er gjerne terreng der det aldri er skutt dyr før. Her har kanskje folk tenkt at her er det ikke hjort, det er ingen vits i å jakte her. Så går det noen minutter med los og så smeller det.

Brede Seim og Brutus på vei til jakt — ÅPNER MULIGHETER: – Mange har terreng som er så tette og utilgjengelige at det nesten er umulig å få noe ut av jakta uten en løs hund, mener Brede Seim. Foto: Atle Rønning

Sosialt og spennende

– Noe av det mest sosiale med hundejakt er at flere får action samtidig. Det hender vi kjører store fellesjakter med ulike lag, og det kan bli ganske livlig. Mange forbinder vestlandsjakt kun med posteringsjakt på innmark, men vi er flere og flere som ser at løshundjakt kan fungere bra hvis man tar hensyn.

– Jeg er heller ikke så opptatt av å skryte av at «min hund har gjort sånn eller sånn». Det viktigste er at vi har en hyggelig jaktdag og at folk opplever jaktglede. Jeg tror det er en bærekraftig holdning: Man trenger ikke gjøre alt «fordi man har lov», men kan heller vurdere terreng, vær, beitedyr og naboenes ønsker før man slipper en hund, sier den ivrige ambassadøren for tysk jaktterrier og drivende hund.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.

LES OGSÅ