Nå brøler hjortene igjen under brunsten

– Vi hadde to store kapitalbukker som gikk stedfast hos oss inntil de ble felt av leiejegerne våre i 2010 og 2011. Med dem forsvant hjortebrølingen under brunsten. Etter at vi begynte å spare de største bukkene har vi nå fått fram flere store bukker igjen, og vi har fått tilbake hjortebrøling under brunsten. 

Nesbakk er opptatt av å forvalte hjortestammen også for fremtidige generasjoner.

– I og med at vi har et av de største valdene på øya har vi også et ansvar for at vi har en bærekraftig stamme. Det er hovedperspektivet mitt. Vi har store verdier og store naturressurser som skal forvaltes skikkelig. Da må en prøve å ta vare på dem på en best mulig måte.

– Hvis du ser til Skottland, så er det omtrent samme greia. De tar vare på de største og beste kapitalbukkene sine, og så skyter de unge og utarma bukker. Altså returbukker. Det er jo samme praksis som vi prøver å ha, så det er ikke noe nytt det vi driver med. Det er ikke noe vi er alene om. 

Fort tomt

Om det på ny blir åpnet for å felle storbukk i Bremanger er Nesbakk redd det bare vil ta fire-fem år før alle storbukkene er skutt bort igjen. 

– Nå opplever vi at indre deler av kommunen vil snu på målstreken. Nå vil jo de åpne opp for å skyte mer bukk. Det har jo vi vært skeptiske til. Det blir litt sånn at folk begynner å se mye bukk, så da mener de det er for mye, og at de skal skytes igjen. Det blir spennende å se i årene som kommer, om vi klarer å holde igjen. Klarer vi å jobbe videre mot målet om likevekt av koller og bukk. 

– Hva betyr det egentlig for hjortestammen at dere har disse store bukkene? 

– Når du har store, sterke individ som konkurrerer om å videreføre avlen så får du også stort og sterkt avkom. Og det er ønskelig. Skyter vi vekk alle de store bukkene blir gjennomsnittsalderen lav, da er det yngre bukker, små og spinkle bukker, som parrer kollene. Da får vi også mindre avkom. 

– Nå har dere drevet etter denne forvaltningsmodellen en stund. Har dere begynt å se noen returbukker? 

– Noe av det første du kan se etter er jo det her med usymmetrisk gevir, men jeg lurer på om det er en myte altså. Det er ikke så lett å ta dem på det heller. Å kjenne igjen en returbukk er litt av en utfordring, men det er jo en skikkelig gulrot å jakte etter. Jeg har observert en bukk en del i år som jeg tror kan være en returbukk, spesielt i brunsten er det mulig å få observert dem litt. 

Foto: Kari Anne A. Nygård

Foto: Kari Anne A. Nygård

Foto: Kari Anne A. Nygård

Jakta i Dalsbotnen

De siste årene har avskytningen i Dalsbotnen ligget på omtrent 60% kalv og ungdyr og 40% voksne dyr. Spesielt kollene har de begynt å skyte ut flere av. I fjor tok de kun ut en eneste bukk og de forsøker så godt de kan å ta ut små og unge bukker. 

Halve kvoten i Dalsbotnen felles av et jaktlag fra Sørlandet som har kommet hit på jakt over flere år. Tilgangen på dyr er så god at sørlendingene fyller kvota på ei snau uke. 

– Det er nesten ikke bukk i vår vald i september. De kommer først i oktober. Da har vi som regel tatt ut ungbukkene før det. På 30 dyr tar vi ut kun to små bukk, men kvota tilsier at vi kunne skutt seks eldre bukk. Hadde vi vært grådige så kunne vi skutt seks store bukker hvert år, men da hadde det ikke tatt veldig mange år før vi hadde vært tomme for storbukk på øya. Vårt valg er et av kjerneområdene på øya for hjort. Det som detter i vårt vald har stor innvirkning på øya generelt. Det gjelder vel to-tre av nabovaldene våre også. 

– Det ene nabovaldet som heter Dalen, der er det 25 bukker som går. Det er leveområdet vinterstid for bukkene på øya. Vi har alle kollene. Vi ser nesten ikke bukker ellers i året. I Dalen ser de nesten ikke kolle ellers i året. Så får vi litt av bukkene deres når de begynner å fordele seg utover i oktober. 

Brunsten i Bremanger

I Bremanger har du en unik mulighet til å studere store hjortebukker i brunst. Spesielt i oktober har du tre-fire uker der du kan få studert bukkene på nært hold. Både gjennom kikkert og på post, og har du kikkert med deg på post, så har du i hvert fall gode sjanser for å studere bukkene. 

– I år var det ganske rått altså. Fredag 4. oktober våkna jeg av at jeg hørte ganske mye grov brøling som kom nærmere. Så da sto vi opp alle sammen og fikk se hjortebukkene som fløy rundt på bøen her og brølte. Hele familien stod sammen ved vinduet og så på dem.

Vanskelig jakt

I nabokommunene så følger de nok godt med på hva de driver med i Bremanger. De er nok misunnelige på den store mengden bukk de har, men samtidig mener nok enkelte at det er rart å ikke skyte stor bukk i det hele tatt. Kan det være noe gøy å jakte da? 

– Når jeg jakter alene og går etter kalv og kolle, så er det jo noe av det mest utfordrende med jakta. Det fins ikke noe enklere enn å skyte en kåt brunstbukk i oktober; som kommer spaserende fram på bøen med skylappene på. 

– Hvis perspektivet er troféjakt så blir det noe annet. Hvis det eneste som betyr noe er å skyte en stor bukk med stort gevir, så kan jeg forstå at det her kan bli kjedelig for deg. Det største jeg har skutt sjøl, er en liten, ung titagger. 

– Hvorfor har det vært vanskelig å få til denne typen forvaltning? 

– Mange små vald og at det er vanskelig å få alle til å enes om en felles linje tror jeg er de historiske grunnene. Folk har vel sett etter hvert at skal vi få til noe så må vi kanskje prøve å dra i samme retning til slutt. 

Nøkkelen for å få det til mener Nesbakk er økt kompetanse om forvaltning hos hjortejegerne og grunneierne. 

– Når vi har jegermøte noen ganger i året, er det ofte kun valdledere og kanskje jaktledere som kommer. Det er veldig få jegere som kommer på møtene. Da blir det opp til valdlederne og jaktlederne å videreformidle det en får vite på sånne møter, ut i det enkelte jaktlag. Vi mister kanskje litt informasjon og kompetanse på veien. I tillegg er kanskje ikke valdlederne og jaktlederne helt enige i det som kommer fra forvaltninga, og da får i hvert fall ikke de andre jegerne så veldig mye konstruktiv informasjon. 

Mye synsing

– Om en av disse jegerne som jakter på et av de feltene der det er veldig mye bukk –  ikke har fått noe informasjon om forvaltningen og planene, så synes nok han det er helt jævlig at han ikke kan skyte en eneste en av alle bukkene han ser. Men han kan jo faktisk sitte å se på hele bukkebestanden på øya samtidig. 

– Likevel virker det også som de valdene som har mye bukk også har en felles forståelse om den retningen vi går i nå. Det er jeg veldig glad for. Det lover godt for framtida.

LES OGSÅ

Streng hjorteforvaltning gir resultater i Bremanger

Bremanger er et av få steder i Norge der en virkelig kan høre hjortebukkene brøle under brunsten. Her er det tettere mellom de store bukkene enn andre steder.

Hjortejakt i Bremanger: Fra folkedrev til posteringsjakt

Før ble det jaktet i store folkedrev etter hjorten på Bremangerlandet. Nå er det stort sett posteringsjakt som gjelder. Men bukkene, de får gjerne gå videre. 

– Hjortebukkene skytes før de når toppen

– Jegerne er for dårlige til å skyte hjort. De må fokusere mer på å ta ut rett dyr og ikke trofèdyr, mener Jon Anders Stavang ved Norsk Hjortesenter.

Statskog: Hjortebukkene bør fredes i oktober

Fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog mener hjortejegerne bør tenke seg godt om før de skyter storbukker. 

Tar hjortejegerne i forsvar

Hjorteekspert Johan Trygve Solheim mener hjortejegerne er for opptatt av troféjakt. Hjorteekspertene Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg mener Solheims karakteristikk av hjortejegernes holdninger er feilslått.   

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.