Seinest i fjor høst vek jeg fra godfølelsen og gikk dermed glipp av et følge på fire dyr. Med disse hjortene friskt i minnet, valgte jeg denne gangen å følge magefølelsen, selv om den skurra litt. En aldri så liten «hjortebonanza» var under oppseiling denne dagen, et sted i Sogn og Fjordane. 

Vi er sent i november og det ligger litt snø her og der. Ikke mye, men forhåpentligvis nok til at vi kunne se spor etter hjort, om den hadde vært her da..? Av forskjellige grunner så hadde det blitt bestemt at undertegnede skulle innta posten med det betente navnet «Smertemyr.» Her hadde noen tidligere kjent smerte i både føtter og tær kan jeg minnes. Dette er ingen drømmepost hvor hjorten alltid skal innom, nei langt ifra, men det hender, og det er grunn god nok. Det spesielle nå var at jeg hadde en sterk følelse av her skulle jeg stå. Jeg kjenner faktisk en liten godfølelse i magen… Plassen er ikke så fryktelig langt ut av kurs i forhold til der de fire dyrene berget livet sist gang, så ja, hvorfor ikke.