Silje og spissbukken

Jegerne i Almskåra, Einar Heggset og Bjarne Stangvik, fikk i fjor høst mange jaktturer uten resultat. Einar er gift med grunneieren og er ofte på gården og i terrenget. Han har plassert ut flere viltkameraer og får bilder på mobiltelefonen når hjort og annet vilt passerer kamera. Det gir mye informasjon om viltet i jaktterrenget. 

Nattemørke

Når jeg skal bli med, er jaktlaget forsterket med Silje Osnes, som skal være med å postere. Silje og Bjarne starter i sekstida om morgenen innerst i Hafstadbygda for å gå over fjellet til Almskår-terrenget. Einar kjører båt innover til Almskåra, hvor han fortøyer båten og tar en mindre båt videre til det terrenget som det skal jaktes i. Her er det ikke mulig å dra båten i land, så Einar har et utlegg der han fortøyer båten.

Det er bekmørkt når Silje og Bjarne starter. Her må det brukes hodelykt. Opp gjennom mørk skog før Vidalen åpner seg og det begynner å bli en svak lysning på østhimmelen. Videre en seig stigning oppover fjellsida. Først nå lysner det slik at det er mulig å gå uten lykt. Så går de gjennom et trangt skar mellom fjella, og her på det høyeste punktet kommer de inn i jaktterrenget. 

Her blir det en liten pause. Mobiltelefonen kommer fram og det sendes melding til Einar som nå er på vei innover fjorden. Så bærer det videre, nedover brattlendt fjellterreng, over berg og ur, før de følger er lite dalsøkk nedover mot postene. 

Hjortefall

Nå har de gått i to timer. Av med dyvåte klær, på med tørre og varme klesplagg og så er jegerne klare. De går forsiktig fram mot postene. Det er ennå ikke dagslys, men lyst nok til å skyte. Bjarne stanser, prater lavt og gir de siste instrukser til Silje. Så smyger han fram mot sin post. 

Med ett skjer det, tre dyr tar i vei rett foran posten. Et raskt ladegrep, han ser at det bakerste dyret er en bukk, men farten er for stor, det er umulig å skyte forsvarlig. I løpet av sekunder er dyra nede i skogen og borte vekk. Jegeren tar frem fjellduken og setter seg godt til rette på post. Tar mobiltelefonen og sender ny melding til Einar. Så begynner ventetida. Termos og kaffekopp er innen rekkevidde. Nede ved fjorden begynner Einar å gå. Han skal krysse oppover liene, helt opp til postene, prøve å jage hjorten oppover. Det er bare å håpe at det kommer dyr opp til postene.

Det lysner og sola kommer i toppene sør for Sunndalsfjorden. Sakte smyger sola lenger og lenger nedover liene. Av og til er Einar på jaktradioen og sier fra hvor langt han er kommet. For Bjarne er det en dårlig start å støkke dyr som springer ned fra posten, men slikt går det ikke an å gardere seg mot. Plutselig en smell fra Silje sin post. Snart er ho på jaktradioen og melder om skutt spissbukk. Årets første hjort. Så er ho på radioen igjen, bukken ligg ikke rolig. Bjarne svarer og ber ho gå nedover mot dyret å skyte et ”dauskått”. Litt etter smeller det igjen.

600 høydemeter

Nå er alt stille, skoddedotter kommer sigende langs lia og opp mot fjellet. En kort stund er det meste av terrenget foran posten borte, så forsvinner skodda like fort som den kom, og sola stiger over en fjellkam og sender sine stråler mot kalde hjortejegere på post.

Einar kommer svettende opp de siste bakkene og det blir samling ved bukken. Her er det ikke tale om å transportere dyret helt. Hjorten må slaktes på stedet. Slaktinga går raskt unna. Kjøttet henges opp i bjørkekjerra mens jegerne gjør opp varme og setter seg ned og får seg mat. 

Men Einar har ikke ro på seg, ”D e melt lanvinn utpå dan”, sier han. Sunndalsfjorden i landvind er ikke å spøke med. Her må de komme seg ned til båten så fort som mulig og bli ferdig med sjøturen før det blåser opp. Kjøttet pakkes i sekkene og nedturen begynner. Her gjelder det å ha god rygg og gode knær. Sekshundre høydemeter lenger ned kan kjøttbørene legges i båten.

Uflaks

Neste gang det jaktes er det snø, og denne gang ser det virkelig ut til at jakta skal lykkes. Det er Bjarne som får flere dyr mot sin post. Men hva hjelper det å være dyktig jeger og skytter når hanen på Lever-action rifla er fastfrossen i det avgjørende øyeblikk? Da blir det i alle fall ikke hjortekjøtt. Hjorten venter ikke på at jegeren skal tine opp en frossen mekanisme.     

En dag ut i desember er jegerne igjen i Almskåra. Den som ikke gir seg lykkes gjerne til slutt. Igjen er Bjarne på post oppe i lia, denne gang med boltrifle, Einar og Silje har akkurat begynt å gå for å jage når det smeller to skudd. 

Bjarne er på jaktradioen og ber de vente til han får vomme ut to dyr. Når det er gjort kommer det klarsignal til å fortsette. Like etter smeller et skudd til. Når Einar og Silje kommer opp til posten ligger det tre hjorter tett sammen foran posten til Bjarne. Etter mange jaktturer ble det til slutt et bra resultat også dette året.

LES OGSÅ

Hjortejakt i Patagonia

Vi er i Patagonia, helt vest ved grensa mot Chile. Hjorten kom hit for omtrent hundre år siden, og har medført at Argentina i dag kan tilby noe av verdens mest eksklusive hjortejakt. Men det er ikke dermed sagt at det er lett å nedlegge en av Andesfjellenes konger.

Villmarksjegere i Trollheimen

Driverne har slitt i bratt og ulendt terreng i timesvis. Etter lang ventetid for postene, kommer endelig det de venter på over jaktradioen: - Bokk utåver lia høkt oppi! Alle venter spent. Smeller det snart?

Hjortejakt i skotsk høyland

Den gamle bukken er dødssliten etter en heftig natt med utskeielser, sterkt fokus på forplantning og intense kamper for å beholde haremet. Hodet synker stadig ned i mosen, mens behovet for søvn overvinner selv ursterk evolusjonstrang.