Jaktgjestene fra Sørlandet består stort sett av aktive skyttere innen Nordisk jaktskyting. For noen år siden utgjorde flere av disse karene det norske landslaget i skytegrenen sammen med Tobias Utigard.
Senere har de flere år møttes til hjortejakt i Tobias sitt terreng på Nordmøre. De åra de har jaktet her, har de hatt god jakt.
Langtransport
Etter nesten tolv timer i bil, er seks jegere og fem hunder fra Sørlandet meget klare for å jakte hjort. Nå er det høye forventninger om hjorteloser og spennende jaktdager. Men først kreves trivelig oppfrisking av jakthistoriene fra tidligere år, før man har tid til å tenke på søvn.
Et år felte jaktlaget fire dyr første dag de jaktet. I høst har jaktlaget satt av fire dager til hjortejakt. Bare værutsiktene legger en ørliten demper på stemningen.
Bratt start
Idet det lysner av dag, starter jegerne som skal øverst på post. Det tar tid å komme seg opp lia til postene som må dekkes opp. Først når alle mann er på plass, kan hundene slippes.
Løshundjakt med småhunder som beagle og drever er ingen vanlig jaktform på disse kanter. Men Tobias har erfart at når det blir los, er det bare den hjorten som går i losen som blir skremt. De andre dyra i terrenget bryr seg ikke om losen og er like rolige. Dermed blir ikke terrenget tomt for hjort sjøl om losen går for full musikk i liene. Og når en los er over og en ny hund slippes i samme område, kan den finne andre dyr og starte en ny los.
Les også om en kald hjortejakttur
«Etter en kort los kommer et vræl fra hunden. På peileren ser vi at Jesper piler tilbake rett ned lia. Dreveren kommer vettskremt mens det renner blod fra kjeften, samt fra et sår på nesen og på en framfot.»
Dyrebare rådyr
Nå venter jegerne på uttak – og i dag må de visst vente: Det virker dødt i hjortelia. Sørlendingene er vante til at det er hjort her og at hundene finner dyr. I dag går det flere timer før det endelig meldes om los.
Men omsider tar det løst. Det går ikke lenge før en av hundeførerne får et glimt av losdyret og melder at det er rådyr. Tobias vil helst ikke at rådyrgeiter skytes: De siste åra har det vært gaupe i terrenget, slik at rådyrbestanden har gått betydelig tilbake. Men han er i tvil om hva som er lurt: Er det vits i å spare og gi dyra en sjanse når gaupa likevel tar dem?
Vanskelig tørke
Plutselig smeller det fra en av postene. Ble rådyret skutt likevel?
Nei, en av jegerne melder seg på radioen og varsler at han har skutt ei hjortekolle. Like etter passerer rådyrlosen naboposten, og da får geita gå.
Sørlendingene hadde nok sett for seg mer aktivitet i hjortelia til Tobias når de slapp hundene. Nå drøftes det om årsaken kan være at det er tørt i skogen og vanskelige forhold for hundene. Men til natta er det meldt regn: Vi krysser fingrene for bedre forhold i morgen.
Les våre supertips til hjortejakt
Gaupa biter fra seg
Neste morgen er skogen våt etter regn. I dag blir det helt andre forhold. Postene kommer seg på plass og hunder slippes.
Nå er det Sam-Atle Samuelsen som får los med dreveren Jesper. Etter en kort los kommer plutselig et forferdelig vræl fra hunden. På peileren ser hundeføreren at Jesper piler tilbake rett ned lia.
Dreveren kommer vettskremt og livredd. Det renner blod fra kjeften samt fra et sår på nesen og på en framfot. Sam-Atle går ned til bilen og tar hunden i buret. Han kjenner ikke igjen hunden: Den ivrige og uredde dreveren som jakter på alt, er nå blitt redd og nekter forlate buret. Kan hunden kan ha vært i kontakt med ei gaupe?
Det tetner til
Utover dagen blir det regn igjen, og bygene kommer tettere og tettere. Det blir utrivelig å sitte time etter time på post uten at noe skjer. Det virker som det er lite dyr i området i motsetning til tidligere år.
Brått meldes det om ny los, og optimismen synes bre seg på et blunk. Men så viser det seg å være rådyrlos igjen: Det er rådyrgeit med kalv i losen. Denne gangen er det beaglen Fant som loser, en unghund på bare ni måneder.
Hundeeieren vil svært gjerne at det skal felles dyr for unghunden, og spør Tobias om kalven kan skytes. Tobias har sagt at han vil spare rådyra i håp om at det blir flere. Nå gir han klarsignal for felling av kalven – men spar geita, er den klare beskjeden på jaktradioen.
Hogst påvirker trekkmønster
Bare sekunder etter at Tobias har sagt siste ordet i jaktradioen, smeller det! Det er Bård Øygarden som får losen inn på sin post og feller kalven. Litt etter kommer flinke Fant inn på sporet.
Men hvorfor er det så lite hjort å finne i terrenget i år? Senere mener Tobias at han finner forklaringen: En skogsteig som tilhører naboeiendommen er uthogd. Der det tidligere var tett skog og godt skjul for dyra, er det nå et stort snaufelt. Dette gjør at hjorten ikke følger de samme stiene som før, men har endret sitt trekkmønster og vaner i lia her.
Det blir en dag uten hjortefall. Det drøftes om jaktlaget skal ta en hviledag neste dag: Da er det meldt kuling fra vest og betydelige nedbørsmengder.
Regnværsjakt
Denne gangen har meteorologen helt rett: Regnet pøser ned hele dagen. Men sørlendingene har ikke helt roen på seg likevel. De har kjørt den lange veien for å jakte, så når de får tilbud om å jakte i et annet terreng, er de ikke vonde å be.
Det blir flere loser og skuddsjanser. En av jegerne mister en opplagt sjanse på kort hold på grunn av regn på kikkertlinsa. Men trass i vanskelige forhold ute i skogen, blir det hjortefall likevel.
Siste innsats
Så kommer fjerde og siste jaktdag. Værforholdene er dårlige: Regnet høljer ned. Men jaggu skal det likevel jaktes.
– Dette blir en kort og intens jaktdag, varsler Tobias. Det er dårlige forhold for alle, men verst er det for postene som skal høyt opp i terrenget.
Jeg slår følge med Sondre Johnsen og Fant. Vi venter til postene er på plass, så begynner vi å gjennomsøke tette granfelt.
Her bruker det å stå hjort. Fant gjør små utslag og kommer tilbake. Vi presser oss fram gjennom nesten uframkommelige felt av småvokst sitkagran. Omsider kommer vi fram til litt åpnere skog – og brått oppdager vi at Fant borte!
Sondre følger med på peileren mens han spisser ørene – og der ljomer losen! Sondre snur seg og løfter tommelen i været: Unghunden har dyr på gang igjen!
Los på los
Fant loser inne i grantetta som vi akkurat har gått gjennom. Sondre varsler postene på jaktradioen om at Fant er i gang.
Nå går det ikke lenge før Tobias er på jaktradioen og sier at losen passerte han. Det var ei lita elgku. Men ku er ikke på årets kvote, bare en elgokse. Elgkua passerer en post til, der Fant blir plukka av sporet.
Og jaggu har Tobias rett i at dagen byr på intens jakt, for nå settes alle kluter til: Straks blir det nytt slipp for Fant, og det går ikke lenge før han er i gang igjen. Også en av de andre hundene får los.
Først smeller det på en av postene opp mot fjellet og ei kolle stuper. Sondre lurer på om dette er losdyret til Fant? Nei, det viser seg snart at det er et annet dyr Fant er på sporet av.
Flinke Fant
Sam-Atle har sluppet dreveren Jesper, som i dag har funnet igjen jakthumøret etter det ublide møte med et mulig rovdyr for to dager siden. Nå står han og venter på los.
Da kommer en spissbukk til syne i høljregnet. Bukken stuper i smellen og slår kollbøtte før den blir liggende stille. Og heisan, der kommer vesle Fant losende inn på fallet! Sondre kan juble for enda et dyr felt for unge Fant.
Nå nytter det ikke å bli våtere enn vi er. Flere loser og to hjortefall er uansett mer enn forventa i dette været. Det er tid for å komme seg i hus: I morgen blir det tolv timer til i bil for både jegere og hunder.
Men til neste år, dersom de får sjansen, kommer sørlendingene tilbake! Da blir det nye hjorteloser!
