Mårfangst med felle

Vi får ofte inntrykk av at fangstmenn tilhører en utdøende generasjon, men denne gang får Jeger være med en ivrig gutt på 11 år som denne vinteren har fått god opplæring og fanget sine første dyr med Conibarfelle.

Sist oppdatert: 22. april 2023 kl 15.00
Mårefangst, fellefangst, mår
Georg, 11 år, må kunne kalles en fangstmann. Han har vært med faren sin å felle 131 mår.
Lesetid: 4 minutter

11 år og fangstmann! Nils Kårvatn Gulla fra Surnadal har siden han var liten vært med sin far og sett etter mårfeller. Han har fått oppleve spenningen på fangstturene, kikke etter spor og se om dyr har gått i fellene. Gutten har vist interesse for feller og fangst, og har nå sine egne feller.

Godt veiledet av sin gammelonkel, Georg Mossing, har Nils denne vinteren fått opplæring og en god start. Her er guttas tips!

Georg må betraktes som veteran i mårfangst. Han har drevet fangst nær sagt all sin tid og viderefører gjerne sin erfaring til nye generasjoner. Det har gitt resultat og 11-åringen har fanget sine første mårer! 

Siste fellerunde

Det lir ut på seinvinteren og fangstsesongen skal avsluttes når jeg blir med Nils og Georg på vinterens siste fellerunde. Det er en fin marsdag med nysnø og sol. Georg foretrekker truger som framkomstmiddel, Nils bruker ski. I dag er det fint føre og greit å ta seg fram. 

I tidligere tider kunne det være god fortjeneste å fange mår, nå i vår tid er det ikke penger og som friste fangstmennene. Den tid er forbi. Det er interessen for dyra og naturen. Og det er godt viltstell. 

Mår og andre rovdyr utgjør alltid en fare for skogsfugl og ryper. Hvor mange mårer det har blitt i vinter blir det ikke sagt noe om. Men spenning og forventning om fangst er det fortsatt.

I ei av fellene finner Nils en mår! En fin mår henger livløs i fella. Bøylene av Conibearfella har truffet dyret over nakken. Akkurat slik skal det være. Måren blir tatt ut av fella og nå blir fella satt ut av funksjon til neste fangstsesong.

FANGSTKULTUR:  Godt veiledet av sin gammelonkel har Nils denne vinteren fått opplæring og en god start.
FANGSTKULTUR: Godt veiledet av sin gammelonkel har Nils denne vinteren fått opplæring og en god start.

Erfaring og kunnskap

Nils har fått lære hvordan Georg setter fellene og hva som er viktig. Georg bruker bare Conibearfeller, men han sier at ikke alle Conibearfellene er brukbare. Dette sier han for å advare andre mot å bruke dårlig fangstredskap og gjøre samme tabbe som han selv gjorde. 

For noen år siden kjøpte han 10 feller fra en forhandler, disse var alt for svake og slo ikke ihjel mår. Det hjelper ikke at fellene er typegodkjent. Fellene han nå bruker er av god kvalitet. Georg er opptatt av at fangst skal foregå på en god og effektiv måte.

Dyr skal ikke lide. Derfor forteller han gjerne om sin erfaring og fører sin kunnskap videre. 

Settes i kasse

Conibearfellene setter han alltid i en kasse som han bygger for fellene. Denne kassen plasseres en til to meter over bakken. Det er viktig at fellene står så høyt at de ikke er til fare for hunder. En stokk plassere slik at måren har god adgang mot fella i riktig posisjon, eller det kan være ei naturlig grein som måren følger mot fella. 

Åte legges i kassen og Conibearfella settes i åpningen. Måren må gjennom fella for å få tak i åte. Men før dyret når åte utløses fella. Når dette er gjort riktig treffes måren over nakken og blir hengende død i fella. Kjettingen i fella er godt festet.

Det er viktig at måren blir hengende fritt og ikke blir liggende på bakken. På bakken kan mus begynne å gnage på dyret og et fint skinn kan fort bli ødelagt.  

Åte som brukes er avfall fra honningproduksjon. Tidligere brukte han avfall av ryper som åte. Det fungerte også.

NILS OG MÅREN: En glad fangstmann med et av skogens vakreste dyr.
NILS OG MÅREN: En glad fangstmann med et av skogens vakreste dyr.

131 mår

Georg har notert alt han har fanget gjennom åra og har nøyaktig oversikt. Av mår har det til nå blitt 131! I tillegg har han fanget betydelig med rev og en del mink. Ingen tvil om at Nils har en læremester med mye erfaring. 

Unggutten får lære hva han skal gjøre, hvordan og hvorfor. Han slipper prøve og feile. Det er viktig for alle jegere og fangstmenn at de kjenner viltet som skal jaktes eller fanges. Måren er ikke enkel å bli kjent med, det er et utpreget nattdyr som sjelden viser seg for folk. Georg forteller at han kun en eneste gang har sett levende mår i skogen!

Fornøyde fangstmenn. Nå er i alle fall begge fangstmennene fornøyde med fangsten. En fin mår er en bra avslutning på fangstsesongen. Nils løfter måren høyt i været mot blå vinterhimmel og beundrer det vakre dyret. Skogens mest elegante dyr! 

Publisert 1. februar 2018 kl 12.00
Sist oppdatert 22. april 2023 kl 15.00
annonse
Relaterte artikler
annonse
AUGUST: Kjerll-Erik Moseid har fulgt rådyrkillingene gjennom våren og forsommeren til august.
Søskenkjærligheten tar overhånd

Følg rådyrkillingenes oppvekst

TERRENGKJØRETØY: Johansen mener det burde være en selvfølge for bevegelseshemmede å få utøve jakt og friluftsliv med motoriserte hjelpemidler, slik som han gjør her med denne «terrengen» med hydraulisk drift på alle hjulene
Steffen Johansen håper på et enklere jaktliv

Jakt fra motorisert rullestol kan bli tillatt

LIRYPE: Det forventes en nedgang sammenlignet i fjor, men fortsatt et godt rypeår sammenlignet med de siste 20 årene. Foto: Kai Jensen / NTB
Første prognoser før rypejakta:

Kan bli nok et godt rypeår i Finnmark

DÅRLIG UTBYTTE: Kong Frederik og resten av den danske jegerstanden har en negativ trend i antall felte dyr gjennom jaktåret.  (Foto: Claus Bonnerup / Dana Press)
Negativ trend i nabolandet

Danskene feller færre og færre vilt

FRI AVSKYTNING: Hele 92 kommuner har fått innvilget kvotefri jakt på hjortekalv. (Foto: Scanpix)
Fri avskytning på hjortekalv

Kvotefri jakt på hjortekalv i 92 kommuner

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen