– Bekymret for en holdning tuftet på synsing

God tilgang på vill fugl

I fire år har Namdal Fuglehundklubb arrangert lavlavlandsprøve i terrengene rundt Fikkan. I år har klubben gjennomført to slike prøver. Fornøyde deltagere kan fortelle om terrenger som er godt besatt med naturlig vill fugl. I disse områdene opplever dommere og prøvedeltagerne stor velvilje fra grunneierne. Det er uvant kost at en grunneier hilser partiet fra verandaen og hører om de har tid til å stoppe og ta en kopp kaffe.

Om lavland som prøveform er ny i denne delen av landet, så kan en fugleart som fasan vise til en lang lokal historie. Ildsjelen Nicolai Benjamin Herlofson kjøpte i 1908 den fem kilometer lange Nærøya like ved siden av og bygde her opp en naturlig fasanstamme. I sin tid var denne stammen den nordligst viltlevende i Europa.

Store leveområder

Terrengene på Fikkan og på Arnøya litt lenger sørvest preges av åpne, store jorder omgitt av småskog og myr. I det flate og varierende området finner både lavlandsfugl og andre viltarter naturlig næring og beskyttelse. Tilstanden i terrenget er stabil over tid. Her blir ingen jorder høstpløyd, slik at avrenningen er minimal.

Veien fra hundesenteret og ut til jaktprøveterrengene er kort. To av terrengene starter like ved gården, mens de tre andre ligger fem til ti minutters kjøretid unna. Alt i alt disponerer Namdal Fuglehundklubb her om lag 20 000 mål aktuelle terrenger.

LES OGSÅ: På jaktprøve for første gang

Vektlegger det sosiale

Til lavlandsprøven i Ytre Namdal kommer folk fra mange kanter av landet. Bertil Nyheim er glad for den oppslutning arrangementet har fått og mener dette er med å redusere de følte geografiske avstander i fuglehund-Norge:

- I tillegg bidrar fuglehundaktivitetene til å skape sosiale verdier. På et jaktprøveparti finner du folk i alle aldre. Kvinnene har for lengst gjort sitt inntog i alle deler av sporten, og tonen på et prøveparti er inkluderende og usnobbet.

Det moderne jordbruket gir utfordringer

Enkelte tenker at fasaner og rapphøns først og fremst hører hjemme på mer sørlige breddegrader. Bertil føler seg trygg på at det siste ikke stemmer. Han sier:

- Kystklimaet i Ytre Namdal utgjør ingen begrensning for disse fuglene. Vi har solid dokumentasjon på at både rapphøns og fasaner trives og formerer seg naturlig i områder med et langt barskere klima enn hjemme hos oss.

– Det som truer disse artene i vår del av verden, er ikke klimaet, men omleggingen av jordbruket. Det moderne jordbruket har til dels ribbet disse fuglene for naturlige tilholdsområder, både i Norge og på kontinentet. Spesielt ille har dette vært i et land som Sveits, der det moderne jordbruk har ført til at rapphøna er så godt som utryddet.

Bertil tror at det er fullt mulig å snu den negative bestandsutviklingen for lavlandsfuglene. Han tror på verdien av å gjøre viltbiotopene mer allsidige:

- I utkantene av åkerlandskapet kan vi for eksempel sørge for at det finnes naturlige blomsterenger. Her er vi på parti med både miljøinteresser og myndigheter. Det er kommet støtteordninger som premierer grunneierne som lar jordstykker stå igjen uten at de benyttes til direkte jordbruksproduksjon. Slike områder er ikke bare attraktive for lavlandsfugl. De kan også være velegnet for blant annet honningbier. Heri ligger muligheter for en binæring i dobbel forstand, understreker Bertil.

Bekymret for motstanden

Er det ikke unødvendig å sette ut fugl hvis det kan utvikles naturlige bestander av rapphøns og fasaner ved bare å endre biotopen?

- I arbeidet med å få frem lokale levedyktige bestander, er utsetting av fugl bare ett av flere virkemidler. For å trekke en sammenligning med jordbruket, så trenger vi både såkorn og et godt jordsmonn. En dag håper vi å komme så langt at behovet for utsetting av fugl er minimalt, men der er vi ikke ennå, påpeker Bertil.

Han ser en fare for at Miljødirektoratets motstand mot å gi grønt lys for fortsatt utsetting av fasaner og rapphøns vil kunne ødelegge det han og miljøet i resten av landet prøver å bygge opp.

Etter Bertils oppfatning er direktoratets restriktive holdning tuftet på ukvalifisert synsing, basert på «Kan ikke utelukke at» – prinsippet. Fordi direktoratet ikke kan utelukke at den utsatte fuglen påføres unødige lidelser, synes de det er tryggest å si nei til all utsetting.

- Dette er som å høre et ekko fra ytterliggående organisasjoner som NOAH og ikke hva vi forventer fra et ansvarlig norsk forvaltningsorgan. Tenk om Vegdirektoratet skulle tenke likedan: «Fordi vi ikke kan utelukke at det vil skje alvorlige ulykker i trafikken, så er det sikrest å forby all bilkjøring.»

LES OGSÅ: Slik tar du vare på den gamle jakthunden din

Klare paralleller fra andre områder

Bertil fremholder at utsetting av lavlandsfugl har klare paralleller fra andre områder av viltforvaltningen. Som eksempler på dette trekker han frem utsettingen av moskus, der man måtte gjennom flere mislykkede utsettingsforsøk før det lyktes å få frem en robust stamme på Dovre. I nyere tid er utsettingen av fjellrev et annet aktuelt eksempel.

Bertil forteller at bestandene av rapphøns og fasaner i området er stasjonære. Han mener dette kommer av at fuglen får den nødvendige ro mellom konkurranser og organiserte treninger. De stabile forholdene gjør det overkommelig å holde god oversikt over utviklingen av fuglebestanden.

- Når vi for eksempel setter ut 25 rapphøns og teller i overkant av 50 i terrengene, kan vi fastslå at bestanden i området er en kombinasjon av utsatt fugl og fugl som formerer seg naturlig. Ved å legge forholdene best mulig til rette for den fuglen vi er interessert i å bevare og utvikle, ser vi at dette også kommer andre utsatte fuglearter til gode. I en tid med stadig mer fokus på det biologiske mangfold, må dette være utelukkende positivt, sier Bertil Nyheim.

Positive ringvirkninger

I lokalmiljøet er det betydelig interesse for å dra nytte av de positive ringvirkninger fuglehundaktivitetene skaper. Sivert Wiklund er en av de som berøres av den økte tilstrømmingen av hundefolk. I 25 år har han gjennom sitt firma Nærøydykk hatt besøk av dykkere fra alle verdenshjørner. I tillegg til dette driver han overnattingsstedet Folkestad Overnatting.

- Vi setter naturligvis pris på de ekstra to og firbente overnattingsgjestene som kommer hit for å delta i konkurranser og trening. Enda viktigere er den sosiale delen. De nye aktivitetene bidrar til å sette Nærøysund på kartet og gjøre bygda mer levende.

– Samtidig er de med på å øke vår bevissthet omkring alt det positive vi har. Vi må bli flinkere til å få frem alle de muligheter våre naturressurser byr på. Folk fra kontinentet har for lengst oppdaget våre fine fiskemuligheter, mens vi for mange nordmenn bare er et kaffestopp på veien opp til Nordkapp. Vi trenger folk som Bertil til å snu dette, sier Sivert Wiklund.