I Sør-Norge hvor det i fjor stort sett var stengt overalt i fjor er det i år åpent for jakt. Til tross for et godt år er det mange steder en baglimit på to ryper per dag. I ekstreme tilfeller er det en bag limit på to ryper per uke, men det er også terreng i Sør-Norge som er helt stengt også i år.
Du skal være bra interessert i rypejakt for at du gidder å betale jaktkort for å kunne felle to ryper på en uke. Som mer eller mindre avdanket rypejeger synes jeg to ryper per dag også er lite.
Jeg gidder ikke betale massevis av kroner for å bare kunne skyte to fugler om dagen, ei heller bruke masse tid på å trene opp en bra hund for å jakte med slike begrensninger. Men meg om det.
Alternativet til strenge dagskvoter og ukekvoter er at færre jegere får friere tøyler. Det betyr at jakta sannsynligvis blir dyrere og mer eksklusiv. Det er en tendens vi allerede ser på en del private terreng. Gode rypeterreng er høyt verdsatt og sitter du på et brukbart areal med fjell som ikke egner seg til hverken beite eller skogsdrift kan det nå plutselig være verdt en god del som jaktterreng. En kjærkommen inntekt naturligvis.
I år med mindre ryper i fjellet ville jakt på fasan og rapphøns i lavlandet vært kjærkomment.
Om jeg hadde vært eier av et flott rypeterreng så ville jeg nok hatt fuglehund selv. Da hadde nok jeg også vært en ivrig fuglejeger i stedet for mer eller mindre lunken. Men hvem vet kanskje jeg hadde leid ut rypejakta og kjøpt annen jakt for pengene.
Uansett er det lite den enkelte private grunneier kan gjøre for at prisene på rypeterreng skal holdes på et folkelig nivå. Det må nok være opp til de større aktørene å håndtere almennhetens tilgang til jakt: Statsskog, statsalmenninger, fjellstyrer og kommuner.
Fuglejakt og spesielt rypejakt har vært trendy over mange år nå. Trykket blir mange steder for stort. Da er det synd at vi ikke lenger får lov til å sette ut feltfugl som fasan og rapphøns slik at jakten i lavlandet, nærmere der folk bor, også blir bedre. Denne utsettingen er blitt effektivt stoppet av aktivistene i NOAH og Birdlife med god hjelp av vennligsinnede krefter i embetsverket. Norge er det eneste landet i Europa med et slikt utsettingsforbud.
Alle som interesserer seg for fuglejakt bør derfor stå sterkere i mot antijakt-kreftene i organisasjoner som NOAH slik at vi også kan jakte fugl i lavlandet. Gode stammer av rapphøns og fasan vil være til glede for alle som får muligheten til å se dem, og kanskje spesielt fuglejegere.
Så til alle som brenner for fuglejakt vil jeg si: Stå på. Ikke gi dere. For det er ikke sånn at om NOAH er ferdige om de får stoppet en jaktform. NOAH er i mot all jakt.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
LES OGSÅ
LEDER: Vi er mange som går og venter på at det første utkastet til ny viltlov kommer på høring. Ryktene går om at det nå er like før.
En rapport fra Høgskolen i Innlandet konkluderer med at utsetting av rapphøns og fasan for trening og jaktprøver med fuglehund ikke truer biomangfoldet eller økosystemene i Norge.
Utsetting av fasan og rapphøns har vært et omstridt tema, og har nå fått rødt lys fra Miljødirektoratet. Fuglehundklubbenes forbund mener at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap, og har involvert forskere i håp om å igjen kunne sette ut fasan og rapphøns til å trene og dressere fuglehunder.
LEDER: Hjorten har tatt over for elgen som det viktigste hjorteviltet vårt. Det tror jeg vi elgjegere bare må venne oss til.
