I forbindelse med at Miljødirektoratet bestilte en risikorapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), bestilte Fuglehundklubbenes forbund en skyggerapport fra Høgskolen i Innlandet. Nå er rapporten klar.
Rapportene strider mot hverandre, og det viser seg at utsetting av fasan og rapphøns ikke nødvendigvis medfører seg den risikoen som VKM-rapporten slo fast.
Bestilte skyggerapport
VKM-rapporten konkluderte med at det innebar en risiko for det biologiske mangfoldet, dyrehelse og dyrevelferd og sette ut fasan og rapphøns i norsk natur. Det ble også presisert store kunnskapshull og usikkerhet.
Fuglehundklubbenes forbund mente at rapporten som ble bestilt var sterkt førende, hvor spørsmålene ble stilt på en måte som i utgangspunktet kun påpeker det negative. De valgte å bestille en tilsvarende rapport fra Høgskolen i Innlandet. Dette skulle være en skyggerapport, som også skulle ta for seg de positive sidene med utsettingen av disse fuglene.
Den ferske skyggerapporten fra Høgskolen i Innlandet slår fast at det ikke finnes bevis som støtter påstanden om at utsetting av fasan og rapphøns i norsk natur truer biomangfoldet eller økosystemene i Norge.
Tvert imot viser forskningen at bevaring av disse artene er bra for naturen og artsmangfoldet.
- Fuglehundtrening og jakt har lange tradisjoner i Norge, og lavlandprøvene er avgjørende for å lære hunden trygg jakt og sikre forsvarlig høsting av vilt. Det er viktig at vi nå har fått vitenskapelig dokumentasjon for å kunne fortsette med utsetting av fasaner og rapphøns for fuglehundtrening, sier Torstein Dehn i Fuglehundklubbenes forbund.
Vil sette seg inn i rapporten
– Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag til å fatte avgjørelser i disse sakene. På bakgrunn av det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget fra VKM, vurderer vi per i dag at det ikke er mulig å fortsette med innførsel, oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøns for fuglehundtrening, forteller Knut Morten Vangen, leder for viltseksjonen i Miljødirektoratet.
Vangen legger til at Miljødirektoratet skal sette seg inn i den nye rapporten fra Høgskolen i Innlandet, og vil vurdere det samlede kunnskapsgrunnlaget når eventuelle søknader framover skal behandles.
I rapporten fra Høgskolen i Innlandet er det eneste tilfellet hvor forskningen tyder på negative effekter fra utsetting av fasan fra Storbritannia, hvor det settes ut fugl i et enormt omfang. Antallet fasaner og rapphøns som er satt ut i Norge er i underkant av 6000 fugler, mens de til sammenlikning setter ut over 47 millioner fasaner i Storbritannia hvert år.
- Det er selvsagt helt uaktuelt å sette ut så mange fugler i Norge. Å sammenligne disse tallene er helt usaklig, og det er derfor ingen dokumentasjon som gjør at vi bør frykte at utsetting av disse få fuglene i Norge vil ha negativ påvirkning på norsk natur, sier Torstein Dehn.
PSST: Alt du trenger å vite om jegerprøven
Må legges til rette for gode rutiner
Skyggerapporten viser at det er fullt mulig å sette ut sunne fugler som ikke sprer sykdommer og sikre god dyrevelferd, ved å tilpasse oppdretts- og utsettingsprogrammer som minimerer risikoen for spredning av patogener.
Det er også mulig å redusere risikoen for spredning av sykdommer blant gjeninnførte fugler ved hjelp av god hygiene på oppdrettsanlegg, veterinærundersøkelser og sikre bur.
Fuglehundeklubbenes Forbund understreker at utsetting av fugler må gjøres strengt, riktig og i kontrollerte former, gjerne gjennom en sertifiseringsordning slik Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) tar til orde for.
- Fuglene som settes ut må ha god helse, god fjørdrakt og bra kondisjon. Alle tiltak som kan sikre at vi både ivaretar fuglenes helse og naturmangfold, er også noe vi støtter, sier Dehn.
REGIONALT UTDØDD: Utsetting av rapphøns kan bidra til at arten kan reetablere seg som naturlig art i Norge. (Foto: Torstein Dehn)
Positive virkninger
Rapporten viser også at kontrollert fuglehundtrening kan ha positiv virkning for fasaner og rapphøns evne til å overleve i naturen, da møtet med stående hunder bidrar til at fuglene lærer å passe seg for rovvilt, slik som for eksempel rev.
Rapphøns er en naturlig del av den norske faunaen, men har i mange år vært ansett som regionalt utdødd. Utsetting av rapphøns i norske landbruksområder kan derfor bidra til å at denne arten kan reetablere seg som en naturlig art i Norge.
Rapporten peker på at utsetting av disse fuglene i landbruksområder i Norge er å anse som bevaringsarbeid, ifølge IUCN (International Union for Conservation of Nature).
- Myndighetene bør virkelig merke seg at en av verdens ledende organisasjoner på bevaring av truede arter peker på at utsetting av disse fuglene er bra for naturmangfoldet og den norske faunaen, sier Dehn.
Vil søke om tillatelse
På bakgrunn av det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget vil Fuglehundklubbenes forbund nå søke om å fortsette med denne aktiviteten i fremtiden og de håper myndighetene også legger vitenskap og kunnskap til grunn for behandling av søknaden deres.
– Vi ønsker å fortsette med å sette ut rapphøns og fasan i Norge, og nå foreligger det solid vitenskapelig dokumentasjon som stadfester at det også er helt trygt. Og ikke bare er det trygt, men den er også en effektiv måte å bevare artsmangfoldet, forteller Dehn.
Han presiserer at det er viktig at det prioriteres relevant forskning på norske populasjoner, for å sikre en bærekraftig forvaltning og for å sikre god dyrevelferd om det gis tillatelser til utsetting i fremtiden.
Får støtte
Norsk Kennel Klub (NKK) gir sin fulle støtte til Fuglehundklubbenes forbund i denne saken, og ser det som svært viktig at ny og relevant vitenskapelig kunnskap om norske forhold og fauna blir tatt hensyn til når det gjelder utsetting av rapphøns og fasan.
– Solid kunnskap er avgjørende i denne saken, som i andre saker som angår norske hunder og deres fremtidige muligheter til å trene og utøve sin naturlige adferd, sier Tom Øystein Martinsen leder av NKKs hovedstyre.
For mer informasjon, kan du se rapporten fra Høgskolen i Innlandet i sin helhet her.
