Skal en beskrive denne villmarksfestivalen med ett ord, så er kanskje folkelig det nærmeste en kommer. Legg eventuelt på: trivelig, jordnært, genuint og usnobbete.
På Elverum samles en blanding av utstillere og foredragsholdere som spenner fra det kommersielle representert av store kjeder og nisjebutikker til det mer sære, som eget knivmakertorg for de som har det som hobby. Her går jaktpraten over bålkaffen, bespisningen er gjerne røkt fisk, stekt flesk og hjorteburgere.
Kontrasten til Arendalsuka som også arrangeres i august er stor. Der Arendalsuka er en festival for politikere, næringslivsledere, PR-rådgivere, lobbyister og påvirkere, er De nordiske jakt- og fiskedagene en samlingsplass for grasrota. Ord som kan beskrive Arendalsuka er heller pretensiøs, høyttravende, svulstig med et program bestående av mye frasemakeri og ordskvalder.
Arendalsuka ble arrangert for første gang i 2012, og ble raskt umåtelig populær. Fjorårets estimerte besøkstall er 175.000.
Der Arendalsuka er et sted for å se og bli sett for elitene i politikken og næringslivet, er jakt- og fiskedagene heller det motsatte. Under fjorårets arrangement traff jeg på senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum der. På den tiden var han Norges finansminister. Resten av partilederne finner du garantert på Arendalsuka, i tillegg til Vedum.
Jaktrelatert tematikk er det lite av på Arendalsuka. Her er det andre temaer det går i før årets stortingsvalg.
Det Frivillige Skyttervesen var der og snakket om viktigheten av deres medlemmer for Norges forsvarsevne og beredskap. De kunne like gjerne hatt en stand på Elverum for å nå nye og potensielle medlemmer der.
På Facebook fikk jeg opp annonser om at Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet var på Arendalsuka. Veterinærinstituttet hadde blant annet et arrangement om hvordan de overvåker vilthelse.
Det er besynderlig at Veterinærinstituttet ikke også er på jakt- og fiskedagene der de blant annet kunne nådd jegergrasrota med informasjon om Jegerpakken med testutstyr for skrantesyke. Ønsker de at jegere tar prøver av selvdøde eller syke dyr, må jegerne informeres om det. Da hjelper det lite å være på Arendalsuka for å vise seg frem for politikerne.
At Foreningen Våre Rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter også var på Arendalsuka er kanskje ikke så rart. De treffer nok flere positive mottakere for sine budskap der enn innenfor ulvesonen.
På Elverum var Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ganske ensom representant som interesseorganisasjon og politisk påvirker (om vi ser bort fra partienes egne valgkampstands foran høstens stortingsvalg). Inne i ulvesonen treffer de nok også en del av sitt kjernepublikum. Å verve nye medlemmer i Arendal ville nok vært tyngre.
I Arendal ville de derimot kanskje nådd noen beslutningstagere? En kan spørre seg hvem som er på feil sted. Eller feil sted er kanskje ikke helt korrekt å si. Både Arendalsuka og jakt- og fiskedagene har nyttige roller som møteplasser, men de har forskjellig publikum.
Mitt poeng er uansett at kanskje flere burde vært på Elverum. Der kan nemlig instanser som Veterinærinstituttet løse sitt samfunnsoppdrag ved å informere befolkningen, drive folkeopplysning av jegerne. Alle har nytte av å møte grasrota i blant.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
LES OGSÅ
Snarefangst av ryper har lange tradisjoner i Norge. I våre dager er kulturarven i ferd med å gå i glemmeboken.
Pendelen har svingt i sør. Elgen er på tilbakegang og hjorten er på framgang. Klimaendringer pekes på som en av hovedårsakene. Nå må en ikke gå i fella og legge opp til like store bestander av hjort som på Vestlandet.
LESERINNLEGG: Å sette opp en luktekvist for hjorten er et populært viltstell for hvithalehjort i USA. Artikkelforfatteren har hatt suksess med luktekvist opp mot hjort og rådyr her hjemme.
MDG ønsker seg jaktfrie nasjonalparker, men forskere JEGER har snakket med mener klimaendringer, overdreven utbygging og bruk av naturen i nasjonalparkene er en større trussel enn jakt.
Bærekraftig troféjakt – er det en selvmotsigelse, eller finnes det noe slikt? Kan det i så fall forsvares som virkemiddel for å ta vare på natur og dyrene i Afrika?
