/ Leder

Måtehold er nøkkelen

LEDER: Elgbestanden er nå på vei nedover, trolig har vi passert kanten og er på full fart utfor et stup der vi ikke helt vet hvor vi lander.

Sist oppdatert: 23. mai 2024 kl 15.19
Foto:  Lisa Irvall / GT / SCANPIX /
MÅTEHOLD: Vi må nok kjapt venne oss til at elgbestanden aldri når gamle høyder igjen. (FOTO: Lisa Irvall / GT / SCANPIX)
Lesetid: 3 minutter

Hva er årsakene? Mye tyder på at de er kompliserte og sammensatte. Men jeg er rimelig sikker på at elgen sliter mer med å takle et varmere klima enn det f.eks. hjorten gjør. Med et varmere klima følger det også med parasitter og sykdommer som ser ut til å ramme elgen hardt. 

I JEGER 3/2024 kan vi blant annet lese om den flåttbårne bakterien anaplasma phagocytophilum som ble funnet i 32 selvdøde kalver på Sørlandet i fjor. Bilder og videoer av hjortevilt som kryr av flått og hjortelusfluer har blitt delt av flere i sosiale medier.

Dette er tilstander som er nye. Går vi tilbake 20-30 år var ikke disse parasittene like utbredt som de er nå. Et mildere klima gjør at de klarer seg bedre i norsk natur. 

Overbeite mener andre fagfolk. Omlegging til maskinelt skogbruk ga grobunn for den store elgstammen vi har hatt. Skogen ble et eneste stort matfat for elgen. Til slutt nådde vi et metningspunkt og derfra kan det visst bare gå en vei, og det er nedover.

Matfatet til elgen er oppspist. Det ville jo vært kjekt å kunne finne et punkt der elgstammen kunne flate ut, men det kan tyde på at vi er over det punktet. Stammen ser ut til å være i fritt fall. 

Hvor lang tid går det før vi skyter flere hjort enn elg på Østlandet?

Har vi skutt feil dyr over tid? Statsskog mener tiden er kommet for å spare store, voksne dyr og endrer prisregimet sitt slik at de som leier jakt får et sterkere insentiv for å ta ut svake dyr og skrapdyr.

I mange jaktvald blir såkalte skrapdyr holdt utenfor kvotene. I fjor kunne vi lese om jaktlag i Rakkestad som ikke skjøt kvotene sine. De skulle kun jakte spesifikt på skrapdyra for å redde elgstammen lokalt. 

Stort sett er det begredelige nyheter det vi hører om elgstammen rundt om i Sør-Norge og Trøndelag. Samtidig går det helt motsatt vei for hjorten. Hjorten ser ut til å takle varmere klima og flåtten, hjortelusa og sykdommene de medfører bedre enn det elgen klarer. 

Hvordan skal vi få opp elgstammen igjen? (velg én)

Det ble skutt dobbelt så mange hjort som elg i Norge i fjor. Hjorten er på fremmarsj på nye områder. På Østlandet som tradisjonelt har vært hjortefritt er nå hjortestammen i kraftig økning. Kvotefri jakt på kalv videreføres av Miljødirektoratet. 

Vi må forholde oss til realitetene. Elgstammen har passert toppen og er på vei nedover. Både i antall og i kvalitet. Nå må vi tilpasse oss situasjonen og forvalte stammen slik at vi tar ut de riktige dyrene og hever kvaliteten på elgstammen på sikt.

Kvotene vil ikke være like høye som i gullårene og flere av de friske, voksne dyrene må få gå igjen i skogen. Vi elgjegere må vise mer måtehold. 

Denne saken er skrevet av
Atle Rønning
Journalist
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Han startet opprinnelig med fuglejakt, og har vært innom mange forskjellige jaktformer, men de siste årene er det elgjakt og rådyrjakt med hund som tar mest av hans tid.
Hva synes du om denne saken?
LES OGSÅ
Foto: Steinar Myhr / Samfoto
Publisert 23. mai 2024 kl 15.09
Sist oppdatert 23. mai 2024 kl 15.19
annonse
Relaterte artikler
annonse

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen