Beveren er mest i vigør når våren har fått skikkelig tak. Når elver og vann begynner å gå opp fra slutten av mars, øker sjansen for å møte naturens tømmermester.
Her får du gode tips til hvordan du kan jakte mest mulig effektivt på bever.
Som ved jaktformer flest, er det lurt å rekognosere på forhånd. Finn ferske hogster og beiteplasser som beveren bruker.
Ofte er det mulig å finne steder der den sitter og gnager det ytterste barklaget av løvtrekvister, som regel i tilknytning til åpent vann. Det avsløres gjerne av et lag med hvitgnagde kvister i vannkanten, men det kan også være opprevne bunnplanter: Vannliljerøtter ser ut til å være favorittmat.
Og husk: Unge individ som ikke har samlet tilstrekkelig matlager i fjor høst, kan bli tvunget på land enda tidligere enn slutten av mars. De må gjerne også ut på matsøk tidligere på kvelden.
Typisk beverspisested: En utstikkende odde gir beveren god oversikt og nærhet til dens rette element. Likevel ble ungbeveren overlistet denne gangen.
Hvor og når posterer du
Det er lurt å postere ved beiteplassene til beveren. Men husk vinden: Sett deg slik at dyret ikke får vær av deg. Beveren kan vise seg selv om den lukter deg, men svømmer da som regel bare frem og tilbake, før den fortsetter til en annen beiteplass.
Guide: Slik flår du beveren
Derfor er litt god overhøyde å anbefale på posten. Det sikrer både god oversikt og skuddmuligheter, samt mindre sjanser for å bli avslørt av vekslende vindforhold.
Beverjakt betyr tidlige morgener og sene kveldstimer. Vær gjerne på plass en time før det lysner og gjerne enda tidligere før det skumrer – og vær tålmodig. Beveren er nattaktiv, og stikker sjelden nesen ut fra hytta så lenge det er dagslys.
I praksis er det ofte vanskelig å snike seg ubemerket fram til beverens beiteplasser på morgenen. Men se om du kan dra nytte av lyden fra en brusende elv, som effektivt kamuflerer jegerens lyder på kuldesprøtt underlag og vissent høstløv.
NÆRSYNT LURING: Beverens skarpeste sanser er lukt og hørsel. Den er omtrent umulig å snike seg innpå på land. Men den ser til gjengjeld svært dårlig.
Kano er giftig!
Men hvorfor traske når du kan plaske? Mitt sikreste tips er å bruke kano i forbindelse med bevegelig jakt. I kano kan du forflytte deg omtrent lydløst, og rekker over relativt store områder i «prime time».
Men husk å bruke flytevest, for smeltevann, tykke jaktklær og tunge støvler er ikke til å spøke med. Bind for sikkerhets skyld geværet fast til kanoen, gjerne med en karabinkrok som er rask å løse ut:
Det er ille nok hvis geværet går til bunns, men langt mindre ubehagelig å dra det opp igjen enn å måtte drive fridykking i iskaldt vårvann!
Les også: Husk å sjekke om flytevesten duger!
Det lønner seg å være to jegere; en som sitter bak og padler, og en som sitter foran og skyter. Så kan man bytte på underveis. Kanoen gjør at du også kommer til mange steder som ikke er tilgjengelig fra land.
Og det er en tilleggsbonus: Beveren virker langt mindre redd for alt som er på vannet. Ser du en bever som svømmer, kan det være lurt å følge etter den på 70-100 meters avstand inntil den går på land.
Skyting fra kano kan være vanskelig. Der det er mulig, er det fornuftig å snike seg på land for å skyte.
Beveren i folketroen
Mange jegere har hørt historier om bevergjelens helbredende egenskaper i gammel medisintro.
Det skulle kunne dempe alle former for feber, lindre fødselsveer og tannverk, kurere sinnssykdom, mageproblemer, stimulere nervene og være krampeløsende.
Beverskinn kunne brukes til å behandle kolikk hos spedbarn, galskap, kramper og liggesår.
Beverblod ble brukt i behandlingen av epilepsi.
Beverfett stoppet på sin side både hjerneblødning, sløvhet og astma, samt infeksjonssykdommer i tarmen.
Bevertennene hjalp barn til å slutte med å skjære tenner, hvis de brukte et beverhalsbånd. En beverfortann i beltet kurere ryggverk, så det er ingen tvil om at det var svært effektivt å jakte bever.
Kilde: «Bever» av Frank Rosell (professor i bever ved Høgskolen i Telemark) og Kåre Vidar Pedersen (Landbruksforlaget 1999).
Kresen optikk
Et kikkertsikte forlenger skytelyset godt og vel tre kvarter i forhold til åpne sikter, og belyst retikkel forlenger skytetiden enda mer.
Et skumringssterkt sikte med topp kvalitet – gjerne av europeisk fabrikat – har god lysstyrke, tydelig trådkors og ofte opplyst retikkel, noe som er en fordel på denne jakta.
Les også: Stor test av de beste kikkertsiktene til skumringsjakt
Beveren er et lite mål. Den bør treffes i hjerte-/ lungepartiet eller i hode/ ryggrad. Førstnevnte gir størst treffområde og er sikrest. Skuddet må settes midt i bogen: Bak bogen er for langt bak.
Sikre skyttere kan velge hodeskudd, men kjenn din begrensning. Et hodeskudd vil dessuten uunngåelig ødelegge skallen, som er et fint trofè.
Svømmende bever er et svært lite mål. Det anbefales uansett ikke, da den veldig ofte vil synke og bli borte. Husk i tillegg rikosjettfaren og tenk kulefang.
FANTASTISK PELS: Riktig flådd og preparert kan beverens pels brukes til å lage enten klær (jakker/luer etc.) eller et godt sitteunderlag som varmer deg på beverpost.
Vårlige skudd
Det er tillatt å bruke både hagle og rifle, men med hagle må holdet være kort og åpent. Tenk heller 10 enn 15 meter, og ikke skyt på dyr som sitter med ryggen til: Beveren har et «skuddsikkert» skjold av sener og muskulatur over ryggen.
Slike skudd fører svært ofte til at dyret går tapt, selv om det er dødelig såret.
Erfarne beverjegere foretrekker rifle. Men unngå skudd rett forfra, vent til dyret sitter med siden til. Ved treff i bogpartiet vil de fleste bevere bli liggende, men sterke dødsreflekser kan gjøre at dyret kaver seg til vanns og blir borte.
Les også: Slik lykkes du på beverjakta
Vil du sikre deg at beveren «ankres» på stedet, er min erfaring at øvre del av nakken gjør susen. Da blokkeres samtidig luftveiene, noe som gjør at dyret lettere flyter hvis det kommer seg ut i vannet.
Minimumskaliber er .222 Rem og 100 kgm/ 960 joule anslagsenergi på 100 meter. Jo mindre kaliber, jo større krav stilles til prosjektiltype.
Samme ammunisjon som til elgjakta kan fungere bra, men mange mener at du får sikrest felling med høyhastighetsammunisjon.
HELT NØDVENDIG: En lyssterk kikkert er et kjempegodt hjelpemiddel for å oppdage beveren – før den oppdager deg!
Hva slags dyr skyter jeg?
De fleste beverjegere jakter for opplevelsen og et flott skinn som er verdt å ta vare på. Skyt unge / små dyr hvis du er opptatt av kjøttet, da det ikke er så intenst i smak som eldre dyr.
Hvis du er opptatt av å ta vare på en lokal, jaktbar bestand, er det lurt å la voksne dyr gå.
Å skille hann- og hunnbevere, er i prinsippet umulig før du er i gang med slaktinga. Eneste unntak er diende hunner som har fire høytsittende brystvorter mellom frambeinene. Men disse er sjelden mulig å se i en jaktsituasjon.
Døde dyr kan kjønnsbestemmes innvendig av hannens penisbein eller hunnens livmor. En enklere metode er å klemme ut litt sekret fra analkjertlene: Hvis sekretet er gulaktig med nærmest oljekonsistens, er det en hann. Sekretet hos en hunn er derimot grålig og seigt.
Hvis du vil unngå å skyte den ungeproduserende hunnen, så skyt bare de minste dyrene du ser, altså ungdyrene. Det i seg selv kan være vanskelig nok, da du nesten må ha to eller flere dyr for å sammenligne.
En ekstra forsikring er å unngå å skyte store individer nær beverhytta: Særlig de siste 14 dagene av jakta vil en drektig hunn stort sett holde seg rundt hytta.
VÅRENS VAKRESTE: Noen sene kveldstimer i kano på Trysilelva, mens orrhanen buldrer og fullmånen kaster sitt kalde skinn i det skumringsmørke vårvannet. Dette er trolsk villmarkstemning på sitt beste.
Hvor kan jeg jakte?
Begynn hos utmarkslag eller store grunneiere i de områdene hvor beveren har størst utbredelse; Telemark og Agder. Også i Østfold og Hedmark mot svenske-grensa er det mange steder gode bestander og få som jakter bever. Miljøvernavdelingene på fylkesnivå bør kunne være behjelpelige med tips.
Bever er ikke veldig hardt beskattet i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i fjor bare tatt i underkant av 1700 dyr, av en bestand på om lag 70.000 dyr.
Les også: B-vane ble beverbane
Det er en formidabel endring, etter at beveren på 1800-tallet var nær utrydningstruet på grunn av hardt jakttrykk. Årsaken var at både beverpels og bevergjel (analsekret) var ettertraktet og verdifullt.
Pelsen ble brukt i forbindelse med den europeiske hattemoten og bevergjelet (castoreum) var et legemiddel mot mange lidelser.
TILKNYTTET VANN: På land virker beveren tung og klumpete, men i vannet utviser den en eleganse som er slående. Derfor forsøker den også å demme opp områder for å bevege seg trygt mellom hytta og beiteplassen.
Visste du at...
Beverens tenner vokser hele livet, men slipes ned av gnaging. Hvis en bever ikke gnager, vil tennene ifølge forskning vokse med 0,39 cm pr måned, eller 4-5 cm i året. Betryggende at det er nok trær i skogen.
Beverens syn er dårlig, først og fremst utviklet for nattbruk. Øynene er runde og høytsittende. Under vann har den svært begrenset syn. Trolig er den nærsynt, men det er påvist at den kan skille mellom farger.
Derimot er hørselen velutviklet. Ørene er små, runde og hårdekte både på inn- og utsiden.
Også luktesansen er god. Det har flere årsaker: Den relativt store nesen med nesebor på siden, har glatt overflate mellom disse. Denne flekken forbedrer følelsessansen ved at informasjon kan samles fra bart skinn.
Beveren kan lukte seg fram til en vannkilde eller en treklynge på lange avstander. I tillegg er den utstyrt med et såkalt vomeronasalt organ som gjør den i stand til å lukte under vann.
TERRITORIAL: Beveren tolererer ikke andre bevere enn de individene som tilhører familiegruppa. De fleste bevere har bittmerker i halen som vitner om uautoriserte grense-overskridelser.
FRED OG INGEN FA..: Beveren er svært forsiktig, spesielt så lenge det er lyst. Da kan den, tilsynelatende uten årsak, slå med halen for å advare artsfrender idet den dukker. For så å komme opp igjen litt lenger borte.
