Beverpelsen har som kjent skapt problemer både i norske romaner og rettsaler. For jegeren er det fraværet av underhudsfett som skaper mest utfordring når det kommer til den edle flå-kunsten.
En beverpels er et vakkert trofé hvis skinnet behandles riktig. Etter suksess på beverjakta er det derfor mange som legger mer vekt på å ta vare på skinnet enn på kjøttet. Men det kan være vanskelig å flå skogens tømmermester. Vi forklarer hvordan du gjør det steg for steg.
Legg det felte dyret stabilt på ryggen. På samme måte som når beveren tømmes for innvoller i terrenget, legges det et langsgående snitt fra kloakkåpningen og fram til underleppene. Dersom du ikke har arbeidsbenk, kan du nå spikre den ene siden av bukskinnet fast i en vegg eller ei grein.
Beveren er svært vanskelig å flå, siden dyret så godt som totalt mangler underhudsfett. Dette betyr i praksis at du må jobbe nærmest kontinuerlig med kniven. Underhudsfettet hos hjortevilt gjør til sammenligning at du på store partier kan dra skinnet av med handmakt.
Videre flås bukskinnet av ved å stramme skinnet med den frie hånden mens du skjærer det løs i overgangen mellom hud og fett/ kjøtt. Bukskinnet er forholdsvis enklere å flå enn ryggsiden.
Men beveren er ikke umulig. Med gode kniver, en behagelig arbeidsstilling og litt tålmodighet går det som regel greit i løpet av en times tid.
Har du fått fraktet dyret hjem, er det veldig greit å bruke et arbeidsbord eller en flåkrakk i riktig høyde. Da sparer du både rygg og armer. Har du i tillegg en V-formet tro som lar beverskrotten ligge stødig på ryggen, er utgangspunktet det beste.
Legg et snitt i ring rundt kloakkåpningen, og viderefør det langsgående buksnittet helt ned til halens begynnelse.
Dersom du ikke har tilgang til arbeidsbenk, kan du spikre opp beveren på en hyttevegg eller ei passende grein etter at første hudbrem er flådd fri under buken. Da vil dyrets tyngde stramme skinnet og lette arbeidet betraktelig med å frigjøre skrotten.
Deretter kappes skinnet av ved alle fire lemmene. Legg et snitt rundt hele beinet omtrent i kne-/ albueleddet. Ikke kapp leddene ennå: Det kan være praktisk å stramme dem opp med en snor for å holde fast beverlemmene mens du finflår rundt.
Hold skinnet hele tiden utspent med den frie hånden slik at det er greit å følge fetthinnene. Legg kuttene slik at minimalt med fett følger skinnet. Slip kniven ofte på et skjerpestål slik at den hele tiden er lynende skarp. Noen foretrekker å bruke en skalpell, som du får kjøpt på apoteket.
Etter at skinnet er frigjort fra lemmene, flås sidene ned så langt det er praktisk mulig mens dyret ligger på ryggen. Deretter snus dyret over på magen, og turen er kommet til ryggen som er ekstra hardflådd. NB! Merk grepet med frihånd og knivføringen. Her er det påkrevd å utvise stor forsiktighet med kniven! Det blir kjapt store hull i skinnet hvis kniveggen bokstavelig talt skjærer ut. Flå rolig og hold en jevn kant hele veien.
Når du er ferdig med ryggen, gjenstår nakke og hode. Både nakke og rygg kan være skjemt av gamle bittskader. Slike arrdannelser utgjør svake partier i skinnet og er svært lette å skjære hull på. Etter at skinnet er frigjort opp til hodet, kappes ørebrusken fra i passende avstand fra skinnets bakside. Vær forsiktig og nøye rundt øyehulene. Til slutt kappes skinnet over snuten og jobben er gjort.
Hvis du nå har gjort en god jobb, er det minimalt med fett igjen på skinnet. Det kan imidlertid være behov for å pusse av gjensittende kjøtt på skinnet. Obs! Vær ekstra forsiktig over ryggpartiet da det her er svært tynt!
Deretter kan skinnet med fordel saltes godt med finsalt, før oversending til pelsberederiet. Det beste etter salting er å levere skinnet til beredning så snart som mulig. NB! Hvis skinnet skal sendes per post, må det saltes ekstra godt, og pakkes i tett plast slik at det ikke lekker saltoppløsning!
