Guide: Slik kommer du i gang med elgjakt

– Hvor starter man?

– Det første du kan gjøre er å melde deg inn i din lokale jeger- og fiskerforening. Det er en god inngangsport for å bli kjent med folk i miljøet. Møt opp på arrangement og vær søkende. Kanskje er det noen som trenger jegere, og allerede der kan mulighetene åpne seg, innleder Nilssen.

– En annen måte er å gå via venner og bekjente som er grunneiere, og på den måten jakte på et privat jaktvald. Det er også det de fleste gjør, og der er det flere muligheter. Enten er man grunneier selv, eller så kan man bli leid inn som jeger, blant annet, fortsetter han.

– Hvordan finner man de private jaktvaldene?

– Det går for det meste på bekjentskap, så det gjelder å komme i kontakt med de rette personene. Ikke vær redd for å ta en telefon eller slå av en prat med grunneiere.

Elgjakta har sine kostnader, men det trenger ikke koste all verden.

– Jakt på privat vald er ofte relativt billig elgjakt, og koster ofte ikke mer enn 2000 kroner dersom man jakter for grunneier. Selv betaler jeg ikke mer 1500 kroner. Privatvaldene kan bli dyre å jakte på dersom et jaktlag leier hele valdet hos grunneierne og forvalter dette selv, men det er ikke så vanlig, forklarer han.

En annen måte å få elgjakt på, er å søke på statsvaldene.

– Der tildeles vald på trekning. Det er riktignok mange jaktlag som søker seg inn, så det er på ingen måte noen garantier, men alle har like gode sjanser. Får man jaktvald er det som regel jaktrett i tre til fem år av gangen.

En annen inngangsport er for ungdom mellom 16-18 år, som kan gå på opplæringsjakt med forsvarlig tilsyn av en erfaren jeger som har fylt 20 år.

– Dette er en kjempemulighet. Det kan være en god mulighet for å få fortsette i jaktlaget senere, hvis man er villig til å gjøre jobben og bidra der man kan. Det arrangeres også introjakt rundt om i landet, som er lavterskeltilbud og en meget god inngangsport til elgjakta.

– Hva består et jaktlag typisk av?

– Grunneierne stiller som regel med en jeger. Men dette varierer. I vårt vald er det tjue grunneiere, men vi er bare syv-åtte jegere, og det er sjelden et jaktlag består av flere enn ti jegere. Videre består jaktlaget av forskjellige jegere med ulike interesser. Noen jakter for matauk, noen for rekreasjon, mens andre er mest opptatt av naturopplevelsene. Det ideelle er at jaktlaget består av både damer og menn i alle aldre, forteller han.

Men det er ikke bare selve jegerne som er i sving. Det er mye som skal tas hånd om både før, under og etter jakta.

– I mange jaktlag er det mange familier som bidrar, når man regner med logistikken rundt jakta. Et jaktlag på fem, kan fort bli tjue stykker når alt skal bli gjort etter at smellen har skjedd i terrenget.

– Hva forventes av en ny jeger på et jaktlag?

– Det er viktig å presisere at elgjakt er noe for alle, og tilpasses forskjellig alder og aktivitetsnivå. Forventninger til nye jegere er naturligvis at man må dokumentere nødvendig kompetanse, først og fremst. Det vil si jegerprøven, jegeravgift, tilgang til ettersøkshund og avlagt skyteprøve må være på plass.

– Så forventes det at man setter seg inn i gjeldende regler internt i jaktlaget. Så handler det om å komme seg ut å drive mye i terrenget, å gjøre seg kjent. De yngre har gjerne en fordel der. Jeg har selv brukt masse tid på dette, lagt merke til trekkrutene til elgen osv.

– Videre forventes det at man ikke tar noen sjanser. Det er viktig å være rolig og avbalansert, og tenke sikkerhet hele tiden. Det handler om å ikke miste hodet når det kommer en elg, det gjelder å få gjort et godt skudd.

En annen ting Nilssen nevner, er at man må bidra til fellesskapet, og spesielt logistikken:

– Det er viktig. Vårt jaktlag løser det ved at jeg har ettersøkshund og bruker masse tid og penger på jakthunden, men jeg tar ikke noen goder for det. For de andre stiller med ATV, jernhest, slaktebu og så videre, som også har sine utgifter. Det handler om å gi og ta, understreker han.

Så er det ikke alltid alle kan stille med så mye, men man kan fortsatt bidra der man kan. Om det så er papirarbeidet, eller å kjøre ut kjøtt til grunneiere og lignende.

– Så er det også rom for å komme med nye ideer i et jaktlag, legger han til.

– Hvis man skal sette opp et budsjett, hva bør man ha?

– Som ny jeger må du ha det relevante utstyret. Det er individuelt i hvor stor grad man prioriterer dette. Selv er jeg ikke ekstrem på utstyr. Jeg investerer i godt fottøy og bruker en lydløs, børstet jaktdress til rundt 5000 kroner. At klær bråker er nummer en grunn til at situasjoner ødelegges under jakta.

– Kan du røpe noen uskrevne regler i et jaktlag?

– Lyddisiplin er som du skjønner ekstremt viktig. Ikke møt opp i bråkete skallklær. Respekter jaktleder og avgjørelser som tas. Det betyr ikke at man ikke kan si sin mening, men jaktleder har siste ordet. En annen er at man ikke sitter med mobilen på post. Det er en uting, og elgen kan ha passert deg flere ganger uten at du har fått det med deg.

– Jeg har faktisk en historie om temaet. Det var en som satt og scrolla på mobilen, og så stod plutselig storoksen foran han. Så ble jegeren så forfjamset av situasjonen, og var ikke klar i det hele tatt. Dette førte til at han skjøt av den ene forfoten på elgen, som resulterte i et veldig krevende ettersøk, som vi heldigvis lyktes med til slutt.

Dette er bare ett eksempel på hvordan det kan gå dersom man ikke er klar. Ingen klarer å være 100 prosent påskrudd til en hver tid gjennom en hel dag, men bruker man mobilen kan man like gjerne droppe jakta.

– Hva gjør man om man blir lei av å sitte på post en hel dag?

– Innad i jaktlaget er det lurt å veksle litt oftere. Det skal ikke være nødvendig at en person sitter på post fra seks om morgenen til seks om kvelden. Vi løser det ved at vi tar litt kortere drev. Ikke mer enn tre-fire timer av gangen. Det handler om å variere litt, der noen driver, noen poster og bytte på dette.

Det er mange forskjellige jaktmetoder på elg, og mange hensyn å ta. Noen brenner for bandhund- eller løshundjakt, noen er mest interessert i driv- og posteringsjakt, mens andre liker snikjakt.

Man kan drive med driv- og posteringsjakt de dagene hvor det er dårlig vær for hunden, så kan man fokusere på hundejakt når det er vær for det, eller drive med snikjakt i høyfjellet når det er forhold for det. Så det er mange muligheter.

– I forsøket på å gjøre alle fornøyd, mener jeg det er viktig å variere litt, nettopp fordi det er så mange interesser. Man kan ikke bare låse seg på å kun gjøre det ene eller det andre, så man kommer langt med å være litt fleksibel, avslutter Nilssen.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus Danielsen Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Sverger til svarthund: – Ser mer elg med svarthund under jakta

Tommy Nilssen (47) fra Målselv i Troms jobber til daglig som ambulansearbeider. Med lidenskap for svarthund, elgjakt og isfiske, har han lang fartstid i den nord-norske fjellheimen.

Slik lokker du elg

Elgens brunstperiode er i full gang i slutten av september og begynnelsen av oktober. Da kan du lokke elgen på kloss hold ved å prøve deg på elglokking. Hør og lær lokking av elg her!

Når skal du skyte og når skal du ikke skyte?

Er det for langt hold? Er det riktig dyr? Hvor mange tagger? Og hva var det jaktlederen sa igjen? Om man som urutinert jeger sitter på post, er det mange spørsmål som melder seg.

Måtehold er nøkkelen

LEDER: Elgbestanden er nå på vei nedover, trolig har vi passert kanten og er på full fart utfor et stup der vi ikke helt vet hvor vi lander.