Som ung og uerfaren elgjeger er det lag på lag av spenning og forhåpninger som koker i hodet til Marit Østvang når første dag i elgjakta opprinner. Ungjenta fra Vingelen i Nord-Østerdalen har vært med jaktlaget noen ganger tidligere. Hun har jakta villrein før også, så helt uten jakterfaring er hun ikke.
Men som aktiv i både langrenn og friidrett, har idretten tatt det meste av fritida. Det har rett og slett ikke blitt tid til jakt. Likevel – i år har hun fått satt av tid til å jakte elg, og endelig nærmer dagen seg. Blir det fall?
Elgokse: Stuten kommer i lett trav foran posten, dette er da ingen liten okse!
Kvotens kvaler
De første dagene ved jaktstart er det kvote på både koller og okser i alle aldre. Når det er lov til å skyte alle typer elg, høres det i utgangspunktet enkelt ut, men likevel er det noen begrensninger:
Oksekvoten er todelt. Det skal skytes både stor og liten okse. Her er det tagger i geviret som avgjør om oksen er stor eller liten. Her i området kan liten okse ha opp til fem tagger i geviret totalt.
Guide: Slik lokker du på elgen!
Men jaktlaget har også fått tildelt en stor okse. På storoksekvoten ønsker jaktlaget at det blir skutt en stor stut, for nå finnes det storokser i terrenget. Det har vært antydninger om at det bør være en tolvspiring eller mer. Og så skal det selvfølgelig ikke skytes kolle fra kalv.
Øyeblikkets mulighet: Oksen stanser på tilrop og blir stående perfekt i noen sekunder, men førstegangs-elgjegeren er usikker.
Første besøk på post
Det er 25. september og første jaktdag. Om morgenen får Marit post i en myrkant med grei oversikt. Det er en veldig fin høstmorgen, med høstfarger på det aller vakreste. Hundeføreren prater om elg på jaktradioen, men dyra er langt fra Marits post, og noen elg kommer da heller ikke.
Etter ei lang og stille morgenøkt, er det ompostering utpå formiddagen. Nå får Marit post oppe i skoggrensa mot fjellet. Igjen er det prat om elg i jaktradioen – flere dyr! Men timene går uten at noe skjer.
Guide: Slik får du flere dyr på post
Så plutselig kommer det elg ut av bjørkeskogen. Det er ei elgkolle, og litt bak kommer en liten kalv diltende.
Da Marit kom til posten, fikk hun låne en avstandsmåler og kontrollerte avstandene til faste punkt foran posten. Nå vet hun at helt nederst i myra er det nesten to hundre meter. Der elgene kommer nå, er det kanskje 180 meter.
Marit vurderer helt riktig: Her er det elgkalven som kan skytes, men det er ikke aktuelt å prøve seg på denne avstanden. Den avgjørelsen er enkel og grei. Det må komme bedre skuddsjanser enn dette før hun vil felle sin første elg.
Best å stikke: Elgoksen aner uråd og traver videre mot tryggere skoger.
Siste syn: Det siste Marit ser av oksen, er at den bykser over elva og forsvinner i krattet på motsatt side.
Ny sjanse
Det skal vise seg at det blir en ny sjanse allerede før dagen er omme: Etter samling og matpause ved bålet, bærer det ut på ny post. Nå blir det raskt prat i jaktradioen om mye elgspor: Her må det være elg i terrenget!
Og så får hundefører kontakt med elg.
– En liten okse kommer mot postene, varsler han på jaktradioen, og ber postene gjøre seg klare. Oppfordringen er unødvendig for Marit, for hun er klar.
Like etter kommer elgoksen mot posten! «Liten okse», sa hundekaren. Hun ser fort at denne ikke går som «liten okse» på elgkvoten. Denne er for stor. Men kan den skytes som storokse?
Les også: Med små grep blir du en bedre posteringsjeger
Hvor mange tagger har den? Marit teller – eller prøver i alle fall å telle: Oksen kommer i lett trav, så det er ikke lett å se i farten. Hun kommer fram til at det må være fem tagger på ene sida.
Oksen stanser på tilrop, og står perfekt. Men Marit er fortsatt i tvil: Er denne for liten til å skytes som storokse? Hva sa jaktlederen igjen? Sekundene går fort – og så er oksen i fart igjen gjennom gråvier og bjørk, før den krysser elva med et plask og forsvinner inn i bjørkeskogen.
Vidt terreng: Det er fint med ventetid når det er vidt utsyn over fjell og bjørkeskog. Og når man minst venter det – plutselig kommer elgen!
Tvilen etterpå
Skulle hun ha skutt? Var den stor nok? Hadde den bare stått rolig et sekund eller to til, ville hun tatt den. Når hun får se bilder av oksen på kameradisplayet til fotografen, er hun ikke i tvil: Den skulle hun ha felt likevel!
Hun angrer på at hun ikke var raskere. Hun ble nok litt forvirra, ettersom hundefører akkurat hadde varsla om en liten okse i drevet. Hun forventa noe helt anna da hun så dyr i bevegelse mot posten. Men så kommer det en langt større artsfrende, og hun blir usikker.
Senere blir det oppklart: Elgoksen som hundeføreren varsla om på jaktradioen, var et annet og mye mindre dyr.
Venter på elg: Marit er klar på elgpost oppe i fjellskogen. Hundefører melder om elg mot postene. Skal Marit få sin første elg?
Ingen kritikk
Det er både tagger og type gevir som bestemmer hva jegeren kan skyte som stor eller liten okse. Når det prates om storokser med 15–20 tagger i geviret, er det prat om skovlgevir eller fjølgevir, som det også kalles.
Okser med stanggevir har vanligvis ikke så mange tagger i geviret, men de kan være like store i kroppen. Oksen som passerte Marit, var en stangokse med 11 tagger, og en fin okse å få tatt på kvoten.
– Den kunne du tatt, er kommentaren fra de andre på jaktlaget, men uten at det er ment som kritikk: Jegeren selv bestemmer når det skal skytes. Ingen skal angre på et skudd som ikke er avfyrt.
Det står respekt av en ung jeger som klarer å holde tilbake et skudd mot en fin okse. Det kommer alltids nye sjanser – og noen dager senere skyter Marit sin første elg!
Stor og liten elgokse
I noen områder har det blitt vanlig med to-delt oksekvote i elgforvaltninga. Denne forvaltningsmodellen har lenge vært brukt i flere villreinområder, med tildeling av stor og liten bukk.
Dette ble innført for å unngå at det skytes for mange storbukker. Ønsket var å få en større andel eldre bukker i bestandene, og større beskatning av de yngre bukkene. I noen villreinområder går skillet i antall tagger i krona (øverste del av geviret). I andre områder brukes det vektgrense.
Med godt resultat fra villreinfjellet har dette også blitt tatt i bruk i elgforvaltninga, men grensene er ulike: Noen steder har liten okse opp til seks tagger i geviret, (til sammen på begge sider), andre steder totalt fem tagger, eller tre tagger på en side.
I en rask jaktsituasjon er det ofte vanskelig å telle tagger, og mange ganger umulig å se taggene på motsatt side. For jegeren er det enklest om han kan konsentrere seg om en side av geviret. Det er viktig at regelverket er enkelt i jaktsituasjoner.
Resultatet av avskytingsmodellen er at flere middels okser får sjansen til å bli eldre og større, slik at bestanden kan få noen virkelig store praktokser. Det gir ei mer naturlig sammensetting av bestanden – og det gir større opplevelse for elgjegerne som vet at det finnes storokser i jaktterrenget.
