<p>Å kunne bevege seg lydløst, <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk/hvordan-gjemme-deg-for-viltet' target='_blank'>gjemme seg for viltet</a> og snike seg inn på byttet er en del av jaktteknikker du bør kunne. Det kan du lese mer om her.</p>


<p>Så hva kan vi gjøre for å bedre våre odds i tvekamp med vilt som har sanser hundre og tusen ganger overlegne våre? Det første man bør tenke på, er at vi avgir lukt: Selv om du tropper opp nydusjet på jakt, lukter du «høgg» for et vilt dyr som får ferten av deg. </p><p>De fleste såper, deodoranter og kremer er tilsatt lukt. Vi omgås disse duftene så ofte at vi ikke legger merke til hvor sterke de virkelig er. Selv om tobeinte setter pris på litt kunstig godlukt, så gjør absolutt ikke firbeinte det. Rågeiter liker ikke after shave.</p><p>Selvsagt skal vi likevel ikke gå rundt og stinke svette. Det funker om mulig enda dårligere å omgi seg med en aroma som roper med utestemme til alt vilt at her er en kar som jobber hardt i skogen. </p><p>Gjør det til rutine å ta en kattevask hver morgen før du går ut på jakt. Husk særlig at skrittet vårt utsondrer mye lukt og feromoner som dyr fanger opp lettere enn oss. Så la «koblingsboksen» få en omgang med helst duftfri såpe hver dag.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk/gode-raad-for-aa-sitte-paa-post' target='_blank'>Sjekk også ut våre gode råd for å sitte på post</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-2/8140301-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-2" title="Ikke silhuett: Unngå å plassere deg godt synlig i silhuett, selv i kamodrakt. Trekk inn mot vegetasjonen mest mulig." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Ikke silhuett: Unngå å plassere deg godt synlig i silhuett, selv i kamodrakt. Trekk inn mot vegetasjonen mest mulig.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Klesvask på gamlemåten</h3><p>Jeg forsøker å vaske jaktdressen minst mulig i vaskemaskin, både fordi det sliter på tøyet og det sauser inn stoffet med lukt av syntetisk blomstereng. I stedet lar jeg jaktklærne for den aktuelle sesongen henge i uthuset eller i skyggen på verandaen til lufting 24/7. </p><p>Er klærne tilgriset av blod, skyll av det verste i kaldt vann hvis du ikke har mulighet til å skifte. Lukten av gammelt, surt blod forteller dyrene at her er det ikke sunt å oppholde seg. Må jeg vaske dem, legger jeg dem heller i bløt i bekken en times tid eller henger dem ut i regnvær, før de får lufttørke. Det er utrolig hvor mye skitt og vond lukt som kan fjernes med rent vann og frisk luft. Det finnes vaskemidler som ikke skal avgi lukt, men jeg foretrekker naturmetoden. Bedre for miljøet er det også. Sammenlign selv lukten fra en slik jaktdress kontra en nyvasket fra klesskapet. Du kommer garantert til å kjenne hvor sterk lukt det er i den som henger inne. </p><p>Er det mulig under jakta, la jaktklærne henge ute om natta. Dette tjener tre formål: Du får luftet ut en del odør fra dagens anstrengelser, du tilfører ikke lukt av peis, promp og pjolter fra hytta, samt at klærne lukter mer naturlig. Unngå dog utedassen.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/skyting-paa-langt-hold' target='_blank'>Skyting på langt hold</a></p><a></a><h3>Synet røper deg</h3><p>Dyr ser ikke detaljer så godt som oss. De fleste arter har likevel en velutviklet evne til å oppdage små bevegelser og kontraster på lang avstand. I tillegg ser sannsynligvis mange arter ultrafiolett lys (UV-lys).</p><p>En del jakttøyprodusenter har utviklet klær som ikke er UV-behandlet. Jeg har ikke testet i stor skala, men har noen plagg som ikke skal utstråle UV-lys. Foreløpig kan jeg ikke si at de fungerer merkbart bedre. Men jeg driver lite med jakt i dårlig lys som for eksempel lokkjakt på rev og smygjakt etter hjort på bøen nattetid, så det er mulig slike klær fungerer bedre under disse jaktformene. Likevel tror jeg at bevegelse og lukt skremmer mer enn noe som stikker seg ut kontrastmessig, men som verken rører på seg eller lukter skummelt.</p><p>For øvrig er de fleste jaktklær for mørke, spesielt på fjellet: Den grønne jaktdressen til elgjakta (som ofte er for mørk selv i skogen) får deg til å fremstå som et svart utropstegn på reinsjakta. Mørke kontraster ser også ut til å virke mer truende enn lyse kontraster – innenfor rimelighetens grenser selvsagt.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-3/8140305-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-3-crop980.jpg" width="980" height="606"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-3" title="Lunt skjul: «Pop up»-telt er enkle å sette opp og gir godt skjul både med tanke på syn og lukt – ikke bare for fotografer, men også for jegere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lunt skjul: «Pop up»-telt er enkle å sette opp og gir godt skjul både med tanke på syn og lukt – ikke bare for fotografer, men også for jegere.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bruk ikke grilldress på jakt</h3><p>Dyr hører godt. Nylondressen egner seg bedre til grilling enn rådyr-smyging. Slik er det også med <a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-jaktdresser' target='_blank'>jaktdresser</a>: Mange av dem bråker for mye. En ting er at membranen rasler litt, men mange dresser har også for hard overflate, slik at kvister som sklir over stoffet og jegerens bevegelse lager for mye lyd. Dette er unaturlige lyder i skogen. </p><p>Naturlige lyder er ikke skremmende så lenge de er naturlige i antall og frekvens. Ett og annet kvistknekk bryr ikke dyr og fugler seg stort om. Det er serien av kvistknekk som skremmer dem. </p><p>Tråkker du på en kvist, så vent i minst 30 sekunder før du tar neste steg. Observerer du dyret, vil du se at det løfter på hodet og lytter. Hører ikke dyret flere lyder, vil det gjenoppta beitingen. Da er det viktig å ta det forsiktig videre: Det neste knekket vil gjøre dem mer skeptiske enn det første, hvis det kommer for raskt.</p><blockquote>
<p>«Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske. Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.»</p>
<p><em><a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-varmeplagg/stor-test-av-varmevest-og-varmeplagg' target='_blank'>Les også våre store test av batteridrevne varmeplagg</a></em></p>
</blockquote><a></a><h3>Fottøy er viktig</h3><p>Alle som har forsøkt å smyge inn på dyr, vet at høye <a href='https://www.jeger.no/jaktstoevler' target='_blank'>jaktstøvler</a> ikke er det optimale. De er for stive, og du mister kontakt med hva som befinner seg under foten. Smygjakter jeg i den varme årstiden, bruker jeg to par tykke raggsokker utenpå et par neopren-sokker. Det ytterste sokkeparet er tovet både for at rusk og rask ikke så lett skal feste seg, og at sokkene ikke blir så slaskete. Raggsokker gir godt feste på våt stein.</p><p>Er det hogstfelt med mye skarpe greiner, bruker jeg et par billige joggesko med tynn såle. Det er viktig for å kunne føle seg frem med føttene i kontakt med underlaget. Buksebeina stapper jeg ned i sokkene. Det har kanskje ikke all verden å si, men psykisk føler jeg meg mer smidig uten buksesleng.</p><p>Vinterstid demper snøen kvistknekk, så da bruker jeg vanlige, smidige jaktstøvler.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-4/8140309-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-4-crop980.jpg" width="980" height="1527"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-4" title="Funker: Kamuflasje som fungerer godt ett sted…" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Funker: Kamuflasje som fungerer godt ett sted…</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Dra på telttur</h3><p>I USA er kamotelt under jakt mye mer vanlig enn her. Slike <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-telt' target='_blank'>telt</a> fungerer utmerket, og er mer utbredt blant naturfotografer som må mye tettere på viltet enn en jeger. Selv bruker jeg slike pop up-telt under stasjonær jakt etter råbukk, rev, due og ender. Slike telt er lette å bære, raske å sette opp og kjappe å ta ned. De fleste er laget av nylon eller glatte stoff som lager mye lyd. Ha dette i bakhodet når drømmebukken dukker opp!</p><p>I tillegg til at viltet ikke ser alle de små bevegelsene dine så godt da, blir det lunere inne i teltet ved at trekk og vind blir borte. I tillegg gir teltet beskyttelse om det kommer ei regnskur. Imidlertid blir det fort varmt inne i en slik konstruksjon hvis sola står rett på. Planlegg derfor noen timer framover om hvordan solen beveger seg.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-5/8140313-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-5-crop980.jpg" width="980" height="677"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-5" title="Funker ikke: ...fungerer ikke like bra i andre omgivelser." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Funker ikke: ...fungerer ikke like bra i andre omgivelser.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Utradisjonelle metoder</h3><p>Ingen mennesker er lydløse når de går i skogen. I stedet for mislykkede forsøk på å skjule alle lyder, har jeg de siste årene med hell begynt å bruke lydene til min fordel: Jeg leker elg. Tenk over hvordan en elg høres ut når den går gjennom skogen. Et menneske har en monoton og kontinuerlig «en-to, en-to»-måte å lage lyder på når vi går. En elg lager ofte høyere lyder, men sjeldnere. I tillegg har stegene en mer uregelmessig rytme. Forsøk å etterligne dette ved å variere steglengden, og «halt» litt i form av ett langt og ett kort steg om hverandre. Gå mer i snirkler og sving i stedet for å marsjere rett fram. Stopp ofte, minst et par-tre sekunder. Det gjør at du høres mer ut som et dyr enn et menneske. </p><p>Ofte kombinerer jeg dette med å grynte som en elg nå og da. Særlig hvis du MÅ over områder med mye tørr kvist, kan det være effektiv. Senest i høst skjøt jeg to råbukker som sto utpå en flate og kikket ubekymret på meg mens jeg kom «elgende». Disse ville jeg ikke en gang sett snurten av hvis jeg hadde forsøkt å smyge vanlig. </p><p><em><a href='https://www.jeger.no/elgjakt/slik-lokker-du-elg' target='_blank'>Les også om lokking på elg, der du kan høre og lære lydene du trenger!</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-6/8140317-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-6-crop980.jpg" width="980" height="729"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-6" title="Opptre unaturlig: Selv om klærne ikke akkurat kamuflerte meg, fikk jeg overlistet røya: Ved å bruke terrenget og oppføre meg unaturlig som menneske på jakt, kom jeg inn på haglehold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Opptre unaturlig: Selv om klærne ikke akkurat kamuflerte meg, fikk jeg overlistet røya: Ved å bruke terrenget og oppføre meg unaturlig som menneske på jakt, kom jeg inn på haglehold.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Bli en bukk</h3><p>Min suksess med å komme innpå ville dyr, har økt etter at jeg ikke lenger ble så hysterisk forsiktig med ikke å lage lyd, men heller lage «naturlige» lyder, dog mens jeg passer på vindtrekken. En «idiotisk» ting jeg har hatt hell med under rådyrjakt, er å sparke vekk kvist og kvas hvis jeg skal sitte et sted med mye rusk på bakken. I tillegg river jeg opp lyng og ruske i noen greiner. Det bråker litt – men det er hele poenget: Hvordan høres det ut når et rådyr eller en hjort lager brunstgrop eller feier? Nemlig…</p><p>I parringstida til <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyrene</a> kombinerer jeg sparking med lav pesing. Et par angstskrik med lokkefløyta idet jeg setter meg, kan få bukken til å komme i løpet av sekunder. Under fotografering har det hendt at bukken kommer stormende mens jeg sparker i bakken! Lengre utpå høsten, når elgoksene kjenner hormonene rase, gjør jeg det samme, men grynter som en elgokse.</p><p>Det er likevel uhyre viktig å sitte stille og bevege seg minst mulig etter at du har satt deg til. Jo mer lyd og uro du lager, jo lettere klarer et nølende og smygende dyr å lokalisere hvor du sitter og ta deg på fersken.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kamuflasje-jakt-7/8140321-1-nor-NO/kamuflasje-jakt-7-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Kamuflasje-Jakt-7" title="Velg etter omgivelsene: Hvem tror du reven hadde størst problemer med å oppdage av disse jegerne?" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Velg etter omgivelsene: Hvem tror du reven hadde størst problemer med å oppdage av disse jegerne?</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Finn fram din indre elg</h3><p>Hele grunnideen med å gjemme seg for dyr eller ikke skremme dem, er å være utypisk menneske. Oppdager du at et hjortedyr står og ser på deg, er det som regel fordi det enten ikke er helt sikker på hva du er eller fordi fluktreaksjonen ikke har blitt utløst – ennå. Det verste du kan gjøre, er å stoppe opp, forsøke å smyge nærmere eller stupe i skjul. Da vet dyret at det er oppdaget.</p><p>Har du ikke mulighet til å diskret bevege deg ut av syne, gå heller i sikk-sakk mens du er veldig opptatt av bakken foran deg. Ikke stirr på dyret. Vagg fra side til side, løft hendene for å imitere et elggevir og tenk at du er på teambuilding-kurs for å finne fram din indre okse.</p><p>Står dyret skjult bak et buskas og stirrer på deg, kan det lønne seg å gå litt vekk, for så å gjemme deg når dyret ikke ser deg lenger. Hvis dyret er usikkert på hva du er, vil det ofte gå fram noen meter for å se bedre. Det kan være nok til at du får klart skuddfelt. Spesielt gjelder dette for rådyr, villrein og til dels hjort. </p><a></a><h3>Opptre unaturlig</h3><p>Det er få ting som skremmer ville dyr mer enn mennesker. Dyr vet veldig godt hvordan vi ser ut, lukter, beveger oss og hvordan vi høres ut.</p><p>Hvis man lukter minst mulig som et menneske, ikke lager lyd som et menneske, ikke beveger seg som et menneske, vil dyr oppfatte deg som mindre truende. Ved å opptre unaturlig som menneske, kan du oppleve at i stedet for å skremme dyra, vil du til og med vekke nysgjerrighet, slik at de selv kommer for å undersøke.</p>


Mang en jeger har ønsket seg lydløs, luktfri og usynlig, idet du stirrer inn i øynene på drømmebukken et nanosekund før den fyker over neste blåne. Få tipsene til hvordan du best gjemmer deg på jakt.

Hvordan gjemme deg for viltet

<p>Når jaktkompiser setter hverandre i stevne for høstens store høydepunkt, blir det gjerne litt småslarv fra postrekka: Jaktradioen er postjegerens beste venn – og fiende. Det er lett å ty til send-knappen for å meddele morsomheter. Men få tekniske oppfinnelser har berga så mange viltliv – sjøl om mobiltelefonen med Facebook og andre SoMe-apper er i ferd med å bli en hard konkurrent. </p><p>Eller når timene går treigt, ingenting skjer og klokka tar fram slepelenka: Da er det fort å falle for fristelsen og ta en ekstra sjekk nedi sekken etter en gjenglemt dropspose. For du pakker vel ikke maten i knitrende matpapir? Eller lar ståltermosen skåle med både børseløp og stolsekk-ramme på vei opp og ned i sekken?</p><p>Joda, jakta skal være hyggelig, og jakta skal være sosial. Men det kan være verdt å tenke gjennom hva man foretar seg på post. Husk at dyra kan være langt foran drevrekka eller bikkjelosen. Kanskje råbukken står og stirrer på nettopp deg, nettopp nå, gjennom grantetta? <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/jaktteknikk/hvordan-gjemme-deg-for-viltet' target='_blank'>Lyd og bevegelse vil da avsløre ditt gjemmested.</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-postmester-2/8361517-1-nor-NO/jegerskolen-postmester-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-postmester-2"  />            
    
    
    
</div><a></a><h3>Viktig forarbeid</h3><p>Men la oss ta det fra børjan: En god postering starter egentlig uker i forveien. Har jaktlaget mulighet, er det lurt å tromme inn til dugnad for å rydde postene i forkant av jakta. Kratt og greiner vokser inn i observasjonsgater og ødelegger rene skuddfelt. Kanskje skal man også vurdere en jaktstige eller jaktplattform (se test av sjølklatrende jaktplattformer i JEGER 6-2018) for å få mer oversikt eller sikkert kulefang?</p><p>Og når dere først er på posten: Sørg for å merke den i terrenget, gjerne også på<a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-gps' target='_blank'> GPSen </a>slik at nye jegere finner fram. Skytesektor bør avmerkes hvis det er skuddretninger som er utrygge. Noen enkle merker kan hjelpe posten til å angi trygg skyteavstand, enten det er med <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-hagler' target='_blank'>hagle</a> eller <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen/test-rifler' target='_blank'>rifle</a>. Og for rifleposten kan en enkel bukk gjøre nytten som anlegg.</p><p>Tenk også på veien til målet: Rydd stien, for høylytte kvisteknekk fra folk som beveger seg inn mot post, vil gjøre dyra oppmerksomme på faren. Det kan også være lurt å gjøre klar alternative ruter for atkomst til posten: Det er dumt om postene værsetter terrenget før jakta har starta.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-postmester-3/8361521-1-nor-NO/jegerskolen-postmester-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-postmester-3" title="SKUDD: Løft børsa når dyra ser en annen vei (bildet ytterst til venstre). Skyt kun hvis du er sikker – og kritiser aldri en jaktkompis som velger å ikke skyte." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKUDD: Løft børsa når dyra ser en annen vei (bildet ytterst til venstre). Skyt kun hvis du er sikker – og kritiser aldri en jaktkompis som velger å ikke skyte.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vind og vær</h3><p>Når jaktdagen opprinner, må jaktleder og hundefører eller drevrekke ta noen valg basert på vindretningen: Særlig hvis man jakter med hund, er det en fordel å jakte i motvind. Men også ved drev som går på to bein, vil det være en fordel å jakte mot vinden, sjøl om man skulle tro at det er best om postrekka sitter i motvind: </p><p>Hjorteviltet har nemlig en tendens til å gå mot vinden for å få været av farer som lurer foran. Ved å forsøksvis presse dyra i medvind, kan man derfor i større grad oppleve at viltet omgår drevrekka (de har jo alle fordeler på sin side ved at de nå lukter driverne) og smetter ut på sidene.</p><p>Dette leder til behovet for bakposter – en post som kanskje ikke høres særlig attraktiv ut umiddelbart. Men det er helt ufortjent: Bakposten kan i mange tilfeller være gullposten, fordi dyra her føler seg sikrere på at faren er omgått.</p><p>Men hva med postene som blir sittende i medvind? Sjekk terrenget rundt posten: Let etter plasser med litt ly for vinden (også mer bekvemt for deg hvis du skal sitte lenge på post), overhøyde eller sett opp jakttårn/ -stiger. Hvis det er markerte stier eller terrengformasjoner som gjør at man har en formening om hvor dyra kommer, kan posten plasseres slik at vinden iallfall ikke står rett i nesa på innkommende vilt. Er ikke dette mulig, se om du kan dempe lukta di ved hjelp av en fjellduk eller et kamotelt som holder luft og lukt mer i ro rundt deg.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-varmeplagg/stor-test-av-varmevest-og-varmeplagg' target='_blank'>Les også vår store test av varmende batteridrevne plagg</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-postmester-4/8361525-1-nor-NO/jegerskolen-postmester-4-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-postmester-4" title="TID FOR KOS: Ta det sosiale og hyggepraten når dere er samla rundt jaktbålet, ikke på radioen mens dere sitter på post." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TID FOR KOS: Ta det sosiale og hyggepraten når dere er samla rundt jaktbålet, ikke på radioen mens dere sitter på post.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Signalplagg</h3><p>Kamobølgen har inntatt norske skoger. Samtidig har det vært økende fokus på sikkerhet, noe som ikke umiddelbart ser ut til å kunne kombineres.</p><p>Men joda, det finnes kamuflasjeplagg i signalfarger. Hjortevilt ser nemlig mest i svart-hvitt. Klær med fargesjatteringer i rødt, gult og grønt vil derfor framstå som grå for hjorteviltets øyne, mens mennesker lett vil skjelne dette – normalt:</p><p>For husk at noen farger kan by på problemer for personer som er fargeblinde – eller mer korrekt – fargesvake. Nesten hver tiende mann (8 prosent) og hver tjuende dame (0,5 prosent) i Norge har nedsatt fargesyn, noe som særlig slår ut på grønne og røde farger.</p><p>Det viktigste er likevel å unngå store ensarta flater. En mørkegrønn jaktdress vil slik sett framstå som en svart flate, lett synlig mot lysere berg eller lauvskog. På samme måte kan det bli for synlig dersom postene sitter i sjøllysende refleksvester. Blekansikt og hender kan med fordel skjules med skjegg, skjerf og hansker.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/skyting/skyting-paa-langt-hold' target='_blank'>Skyting på langt hold</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-postmester-5/8361529-1-nor-NO/jegerskolen-postmester-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-postmester-5" title="Lysende eksempel: Det hjelper ikke om du ikler deg kamuflasje dersom ansikt og hender lyser mot bakgrunnen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Lysende eksempel: Det hjelper ikke om du ikler deg kamuflasje dersom ansikt og hender lyser mot bakgrunnen.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Skuddpress</h3><p>Plutselig hører du at det rasler i skogen foran deg. Et elghode kommer til syne. Nå er øyeblikket inne. Pulsen dunker i ørene og hendene begynner skjelve.</p><p>Sjøl om jakt bare er en hobby, føler nok mange på presset når dyr kommer på post. Men ha det i ryggmargen at INGEN skal kritiseres for det skuddet de ikke sender av gårde. Skyt kun dersom du er komfortabel med situasjonen – og ha is i magen sjøl om det er sesongens siste sjanse. </p><p>Men det er også andre valg i dette øyeblikket som kan påvirke sjansen din: Hvis du ikke sitter klar med børsa, ikke rør deg før du er sikker på at viltet har vendt oppmerksomheta en annen vei eller dyret ikke ser deg på grunn av vegetasjon eller topografi. Er marginene små og du må røre deg, la det skje sakte.</p><p>Når du har siktet i bogen, stopp dyret med en lyd. Avhengig av avstand og vindretning kan du plystre eller rope, men merk at det sjelden blir for mye lyd. Med mindre viltet er hardt pressa og kommer i full fart, vil dyret stoppe opp for å se hva lyden var og hvor den kom fra. Da skyter du.</p><a></a><h3>Knall, fall eller tullball?</h3><p>Idet skuddet faller, vær rask og ta nytt ladegrep. Du bør ha trent deg på å gjøre dette uten å ta ned rifla, slik at du kan observere gjennom <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter' target='_blank'>kikkerten</a> og holde målet mest mulig i trådkorset. Lær deg å tolke ulike skuddtegn, og gjenta hvis du ikke er trygg på et godt treff.</p><p>Trolig har alt gått bra. Men har du den minste tvil, sørg for å notere deg både hvor du satt, hvor dyret sto da skuddet falt, og hvor det tok veien. Gjør alt dette før du rører deg en millimeter fra post. Varsle deretter jaktleder om mulig skadeskyting, og gjør som jaktleder sier. Hvis det er nødvendig og ønskelig, kan du nå gå ut og merke de tre stedene med merkebånd, plastposer eller noe anna egna – men gjør det uten å tråkke i viltsporet.</p><p>Herfra er det nemlig jaktleder og en eventuell ettersøksekvipasje som skal overta. I NINA-rapport 838 beregnes det at en elg med begge lunger gjennomskutt normalt løper 65 meter, men kan løpe opptil 300 meter. Da er det viktig at du ikke tråkker rundt og ødelegger både sportegn og vitring (lukt) for de som skal finne viltet for deg.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/quiz/hvor-lenge-boer-du-vente-foer-du-starter-et-ettersoek-paa-skada-hjortevilt' target='_blank'>Hvor lenge skal du vente før du starter ettersøk etter skadet hjortevilt?</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jegerskolen-postmester-6/8361533-1-nor-NO/jegerskolen-postmester-6-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Jegerskolen-postmester-6" title="Signalkamo: Hjortevilt ser mest i grånyanser. Plagg i fargerike sjatteringer fungerer derfor fint både som kamuflasje for viltet og varselplagg for dine medjegere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>Signalkamo: Hjortevilt ser mest i grånyanser. Plagg i fargerike sjatteringer fungerer derfor fint både som kamuflasje for viltet og varselplagg for dine medjegere.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Jaktlagets Fetter Anton</h3><p>Og så er det jo slik at noen «alltid» får dyr på post. Det kan være fristende å forklare det med flaks; at noen har fått fetter Anton-genet, mens andre kvakker på post som Donald. Men det handler nok dessverre mest om oppførsel – at noen er mer bevisste og flinkere til å redusere sin synlighet gjennom lyd, lukt og bevegelser. </p><p>Glem heller ikke observasjonsevnen: Det hjelper lite om du sitter musestille hvis du ikke har oppmerksomheten og øynene med deg. Flytt blikket ofte. Avhengig av terreng og sikt, vurder om det er noen steder der du tidlig vil kunne se dersom det er dyr på vei mot deg. Er terrenget åpent nok, kan en kikkert være et nyttig verktøy. Men pass på at du bruker den forsiktig og ikke for lenge om gangen:</p><p>Det er jo synd om du sitter med børsa i fanget og kikkerten i tusenmeter-modus, samtidig som hjorten usett passerer et steinkast unna.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Fem postbud</h3>
<div class="factbox"><ol>
<li>Sitt stille. Det betyr at du bør prioritere å finne deg ei stilling der du både sitter godt og er klar til skudd uten for mye bevegelse. Bruk gjerne tofot eller tilsvarende for å holde børsa klar i anlegg.</li>
<li>Hold kjeft. Dyra kan stoppe opp og sjekke om kysten er klar før de gjør et stivalg. Prater du på radioen da, er sjansen blåst. Husk dessuten at andre på laget eller på samme frekvens kan ha dyr nær post. Da er høylytt prat forstyrrende når man prøver sortere ut lydene fra et dyr som nærmer seg. </li>
<li>Hvisk eller klikk. Normal stemmebruk bærer langt i skogen. I tilfeller der dere ikke kan snakke, kan det være lurt å ha avtalt «klikk-tegn» på radioen. En huskeregel kan være to klikk for JA/ OK (to bokstaver) og tre klikk for NEI, ettersom ett klikk kan oppstå ved et uhell.</li>
<li>Vær tydelig. Forviss deg om at folk veit hva du gjør, enten du er hundeføreren på vei inn mot en post eller posten som bekrefter at hundeførers beskjed er mottatt. Må du gå av post, sjekk at det er mottatt av dem som blir berørt. Like sjølsagt er det at jaktleder varsler tydelig når drevet er over.</li>
<li>Skyt sikkert. Bedre jakt-prosjektene til Norges Jeger- og Fiskerforbund, viser at dyr i bevegelse, lang skuddavstand og skrå vinkel er de viktigste årsakene til bomskudd. Kjenn dine egne begrensninger og sett ikke spørsmålstegn ved at andre velger la være å skyte.</li>
</ol></div>
</div>


Joda, du skal få flere råd på veien til å bli jaktlagets postmester, men de to viktigste rådene er: Sitt stille og hold kjeft. Hadde norske jegere klart å overholde disse to alene, hadde langt flere hjortevilt blitt felt.

Gode råd for å sitte på post

<p>Det tegner for å bli en fantastisk morgen i rådyrskogen. Den svake vinden leder meg fra bugnende kulturlandskap og inn på skyggefulle skogsstier. </p><p>Soloppgangen gjorde noe med skogen. Som ved et trylleslag ble det liv i både bugnende løvkroner og tørre granstokker. Nå kappes fugler om å juble sensommerens siste sonate, mens høsten ubønnhørlig nærmer seg for alskens småkryp.</p><p>Men vi er på jakt etter større skapninger: Tidligere turer har avdekket feiemerker og sparkegroper, og levner liten tvil om at det bor en råbukk av rang i denne delen av skogen. </p><p>Det er kjente stier jeg går på nå. Kursen er allerede satt. Kun en uanmeldt bukk kan forandre på det. Rifla hviler lett i nevene og buttoloen blir holdt i kontrollert beredskap. En ringdue letter og setter fart i nervesystemet! Puhh…</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191376/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a name='eztoc_1_1_1' id='eztoc_1_1_1'></a><h3>Grom-enga</h3><p>Omsider når jeg første destinasjon i søkenen etter revirbukken: En liten lysning i storskogen er første stopp. Flere bukker hadde møtt sin skaper her på denne enga. Nå akter jeg å fortsette mitt kall. </p><p>Stillheten er nesten overdøvende, idet jeg på magisk vis klarer å smelle lyddemperen borti en trelegg. Ær're mulig? Ja, tydeligvis.</p><p>Jeg fryser i steget, og må bare satse på å la tiden skjule mine spor i stillheten: Er det bukk i nærheten, har den garantert hørt min uvørne omgang med skytevåpen. </p><p>Tiden tusler med museskritt. 15 minutter senere har fortsatt intet skjedd. Ingen krasling eller brøl fra dyr som har avslørt mitt nærvær. </p><p>Greit, jeg tør ta sjansen på å starte med lokking. Spenningen er til å ta og føle på idet jeg drar i gang første runde med kontaktlyder.  </p><p>En drøy time og to nye plasser senere er resultatet helt enkelt nedslående. Ingen bukk. Slukøret går jeg samme rute tilbake, med hodet fullt av tanker om hva som gikk galt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191340/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Finurlig fløyte: De musikalske egenskapene kan selvsagt drøftes, men det låter åpenbart bra for bukken.</div></p><a name='eztoc_2_1_1' id='eztoc_2_1_1'></a><h3>Melankolsk morgen</h3><p>Hjernen kverner mens jeg smyger: Hmmm, av erfaring vet jeg at revirbukker har sine daglige sjekkrunder rundt i reviret. Nettopp derfor behøver ikke «min» bukk nødvendigvis å ha vært til stede da jeg lokket…</p><p>Denne innskytelsen gir meg nytt håp! Jeg skjerper oppmerksomheten og lokker kontrollert med kontaktlyder når jeg kommer tilbake til den lille enga som startet morgenjakta.</p><p>«Piiihhh», lyder det melankolsk fra buttoloen. Jeg gjentar lyden tre ganger og venter i spenning. Intet skjer. </p><p>Men jeg har ikke lyst til å avslutte denne jakta! Det er en så utrolig vakker morgen!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191486/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Revirmarkering: Feiemerker er viktige å finne. Jo tettere de står, jo nærmere er du revirbukken.</div></p><blockquote><p>«Mange jegere er altfor rastløse, og forflytter seg derfor i tidligste laget. Stygg sak! Som ved all jakt gjelder fortsatt det viktigste: Ha tålmodighet!»</p></blockquote><a name='eztoc_3_1_1' id='eztoc_3_1_1'></a><h3>Når den lure blir lurt </h3><p>20 minutter går, uten tegn til bukk. Jeg stapper lokken ned i brystlomma og skal begynne å gå.</p><p>Da skjer det: Som et snikende ullteppe kommer en bukk forsiktig ut av kantsonen mellom skog og lysning. </p><p>Der står den, en nydelig 6-tagger med blikket festet rett inn i sjela mi. Men jeg har trua: Det lille som er av vind, blåser til min fordel. Bukken har ikke klart å avsløre meg som menneske – ennå! </p><p>Tiden går magisk sakte i en slik setting. Avstanden er drøyt 50 meter. Like stille som bukken kom, snur han breisiden til og begynner gå mot skogkanten.</p><p>Nå eller aldri! Jeg løfter rifla i en rolig bevegelse. Skuddet sender sjokkbølger gjennom stillheten i landskapet. </p><p>En bukk brøler i det fjerne. En gåseflokk setter prikk over i-en på himmelhvelvingen. Dette er naturens evige runddans.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191530/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Nøleren: Denne bukken brukte tiden godt – og trodde den var usynlig…</div></p><a name='eztoc_4_1_1' id='eztoc_4_1_1'></a><h3>Kunnskap, forberedelser og erfaring</h3><p>Slik kan en bukkemorgen forløpe, og du har allerede fått mye informasjon om hva som kan avgjøre hvorvidt det blir en vellykket bukkejakt. Men bukkejakt kan også fort bli en frustrerende affære. </p><p>Kunnskap og forberedelser bidrar sammen med tidligere erfaringer når du skal ut å hanke inn en staselig råbukk. Jo mer vi vet om dette dyrets ve og vel, jo større er sjansen for hell under jakta. </p><p>La oss derfor først skaffe litt kunnskap. Vi tar en titt inn i råbukkens verden og se hvilke sanser og egenskaper den besitter som vi kan bruke til vår fordel.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191576/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Kraftfullt: Her har bukken virkelig jobba med sparkegropa – og det var flere tilsvarende i nærheten!</div></p><a name='eztoc_5_1_1' id='eztoc_5_1_1'></a><h3>Bukkens sanser</h3><p>Jeg pleier si at bukken ser med ørene. Med sine bevegelige ører kan en mistenksom bukk høre ei flue fise på hundre meter. Da kan du jo tenke på de lydene du selv produserer der du sitter og venter på revirbukken. Særlig når du jakter bukk i tett, mørk skog, må du ta mye hensyn til bukkens evne til å oppfange lyd. </p><p>Hjorteviltets luktesans er velkjent, og rådyrene står på ingen måte tilbake for dette. I mange tilfeller vil det være nettopp et vindslag i feil retning som berger bukken. Men klarer du jakte riktig mot vinden og trår varsomt på din ferd, kan du også dra nytte av at bukken stoler såpass på luktesansen sin.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191648/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Fra intet: Bukken dukker opp når du minst venter det, og det varierer hvem som skvetter mest.</div></p><a name='eztoc_6_1_1' id='eztoc_6_1_1'></a><h3>Unngå kontraster</h3><p>Når det gjelder synet derimot, er ikke alt helt på stell. Rådyrene har stavceller i øyet som er aktive ved svak belysning. Synet til bukken funker derfor faktisk best når det er mørkt. Stavcellene registrerer også bevegelse og kontrast. </p><p>Rådyret registrerer farger som vi oppfatter som blågrønne og gule. Rødt er derimot helt trygt å bruke på jakt, noe som er en billig forsikring hvis flere jakter sammen. </p><p>Synet fungerer likevel mer enn godt nok til å avsløre kontraster og bevegelser, særlig i åpne landskap der det dårlige synet brukes som «bevegelsessensor» sammen med de andre skarpere sansene.</p><p>Som bukkejeger bør derfor kontrastrike, hvite flater som hender og ansikt kamufleres. Ellers kan disse kroppsdelene lett avslører deg, særlig om du er av den urolige typen. Utover dette behøver du faktisk ikke kamuflasjetøy.</p><a name='eztoc_7_1_1' id='eztoc_7_1_1'></a><h3>Viktig forarbeid</h3><p>En ivrig bukkejeger bruker masse tid i terrenget før jakta. Merk «masse»! Dette gir viktig informasjon som kan avgjøre utfallet når det nærmer seg brunsttid og bukkejakt. </p><p>Feiemerker og sparkegroper sier mye om hvem som bor i den delen av skogen. Derfor er det viktig å sjekke dette med egne øyne før det braker løs, uansett om du er fersk eller dreven bukkejeger. </p><p>Et godt tips kan være å sette deg på steder som er mer strategiske som utkikkspunkter enn som skytesteder. Tid i terrenget før jaktstart med kikkert som våpen, gir deg masse informasjon og erfaring om bukken(e). Viltkamera kan også være et nyttig hjelpemiddel.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191709/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Lykke: Hesteskoen viste vei og jegeren gjorde sine saker rett. Trofeet vil alltid minne jegeren om denne bukkens endelikt.</div></p><a name='eztoc_8_1_1' id='eztoc_8_1_1'></a><h3>Viktig skytetrening</h3><p>Et annet obligatorisk moment i jaktforberedelsene, er skytetrening. Bukkejakta forutsetter at du bruker rifle, så her vil du ha nytte både av JEGER-skolens artikkel om valg av rifle (JEGER 04/2018) og våre tips til bedre rifleskudd (JEGER 05/2018).</p><p>Det ligger mye i følgende påstand: «For hvert gode skudd du avfyrer, er du ett skudd nærmere det dårlige». Skadeskyting vil du før eller siden oppleve, men det er alltid noe dritt.</p><p>Dårlige skudd bør vi derfor gjøre noe med. Det viktigste rådet under jakta, er å aldri presse egne begrensninger. Ellers går det garantert galt, før eller senere! </p><p>Dette gjelder særlig skuddhold. Rådyret er en liten blink. Skudd på hundre meter forutsetter at du er godt trent. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191733/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MAGISKE MORGENER: Å stå opp i otta en morgen i august, kan virke som et slit. Men du mister ellers slike magiske øyeblikk.</div></p><a name='eztoc_9_1_1' id='eztoc_9_1_1'></a><h3>Endeløs erfaring</h3><p>Noe av det mest fascinerende med jakta, er at du aldri blir ferdig utlært. Det er en endeløs reise på jakt etter mer erfaring.</p><p>Som du las i jaktreportasjen innledningsvis, er bruk av lokk et viktig hjelpemiddel. Det vil si – om lokken brukes riktig og bukken er i det rette humøret. For lokken kan like fort være en «Judas» som vil forråde deg! Her noen tips om hvordan bukken kan reagere på lokketonene. </p><p>Vi kan dele reaksjonsmønsteret til bukkene inn i tre varianter: </p><ol>
<li>Krigeren: Til angrep! Full fart mot «lokkeren» med eller uten brøl. </li>
<li>Vaktmesteren: Til utredning! Lydkilden må utforskes nærmere. Sakte ruslende med en bestemt kurs. </li>
<li>Luringen: Snikende og forsiktig, med kort vei til nærmeste retrettmulighet. </li>
</ol><p>Den siste varianten berger livet for de fleste bukkene: Mange jegere er altfor rastløse, og forflytter seg derfor i tidligste laget. Stygg sak! Som ved all jakt gjelder fortsatt det viktigste: Ha tålmodighet! </p><p>En lur bukk vil bruke tiden på å runde inntrengeren for å få full kontroll på duft og vitring. Det er ikke uvanlig at bukker skytes halvtimen etter endt lokkeserie. Mange jegere har innen den tid forlatt stedet. Bukken fortsetter sitt harmløse liv, fullstendig uvitende om sin egne «nær døden-opplevelse».</p><a name='eztoc_10_1_1' id='eztoc_10_1_1'></a><h3>Valg av lyd</h3><p>Egne erfaringer gjør sitt til at den enkelte jeger gjerne ender med et fast repertoar av lokkelyder. Typen lyder som helst blir brukt, er såkalte hets- og kontaktlyder. Men også de erfarne jegerne bør ta en rask titt på YouTube. Her finner du god veiledning i hvordan du bruker lokken, enten det er Buttolo eller fløyter. Har du ikke hatt grei uttelling med lokkinga før, kan det iallfall være en grunn til å prøve ut noen nye fløyter eller lyder.</p><p>Men viktig-viktig: Bukken har en lei tendens til å avsløre jegerens lokking etter noen «bomturer». Tren derfor ikke lokking i ditt eget terreng rett før jakta – og det er strengt tatt litt usportslig å trene i andres terreng, for den del! </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1603191801/2020-jeger/lokkjakt-bukk-jegerskolen-10-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Riflejakt: Det er kun rifle som er tillatt når du drar ut etter bukken 10. august.</div></p><a name='eztoc_11_1_1' id='eztoc_11_1_1'></a><h3>Siste tips på veien</h3><p>Snart er den magiske datoen her, og startskuddet går for høstens jakt. Hva mer bør være på stell?</p><p>Sjekk stien: Du skal kanskje ikke gå mange meter før du er på post, eller mellom postene. Men en runde med ei hagesaks og ei rive kan bety mye for hvor lydløst du klarer komme deg i posisjon.</p><p>Tenk strategisk: Hvor og hvordan bør du bevege deg for å komme deg til de ulike postene? Det er lite vits i å bruke en time på en post dersom du allerede har værstøkt den delen av terrenget.</p><p>Og ikke undervurder bruken av håndkikkert. Den kan fort være forskjellen på bukk eller ikke! Dette gjelder særlig på posteringsjakt og i det åpne landskap. Også på smygøkter mellom postene bør du ha kikkerten i beredskap og sjekke ofte.</p><p>Etter hver jaktøkt: Ta deg tid til å gå i tenkeboksen og gjenoppfrisk aktuelle hendelser. Det kan resultere i noen aha-opplevelser med fornyet kunnskap om din jeger-atferd. Erfaring kommer med årene, og vi har alle gjort våre feil. Men gjør du hjemmeleksa, blir det før eller siden bukkefall.</p>


Lokkjakt – og da særlig etter råbukk – er en av de jaktformene som avhenger mest av jegerens egne ferdigheter. Her får du JEGERs tips til vellykket bukkejakt.

Jaktteknikk

Hvordan gjemme deg for viltet

Gode råd for å sitte på post

Hjemmelekse gir bukkefall

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt