Soloppgangen gjorde noe med rådyrskogen. Som ved et trylleslag ble det liv i både bugnende løvkroner og tørre granstokker. Nå kappes fugler om å juble sensommerens siste sonate, mens høsten ubønnhørlig nærmer.
Tidligere turer har avdekket feiemerker og sparkegroper, og levner liten tvil om at det bor en råbukk av rang i denne delen av skogen. Vi lærer deg hvordan du lokker den inn.
Det er kjente stier jeg går på nå. Kursen er allerede satt. Kun en uanmeldt bukk kan forandre på det. Rifla hviler lett i nevene og buttoloen blir holdt i kontrollert beredskap. En ringdue letter og setter fart i nervesystemet! Puhh…
Grom-enga
Omsider når jeg første destinasjon i søkenen etter revirbukken: En liten lysning i storskogen er første stopp. Flere bukker hadde møtt sin skaper her på denne enga. Nå akter jeg å fortsette mitt kall.
Stillheten er nesten overdøvende, idet jeg på magisk vis klarer å smelle lyddemperen borti en trelegg. Ær're mulig? Ja, tydeligvis.
Jeg fryser i steget, og må bare satse på å la tiden skjule mine spor i stillheten: Er det bukk i nærheten, har den garantert hørt min uvørne omgang med skytevåpen.
Tiden tusler med museskritt. 15 minutter senere har fortsatt intet skjedd. Ingen krasling eller brøl fra dyr som har avslørt mitt nærvær.
Greit, jeg tør ta sjansen på å starte med lokking. Spenningen er til å ta og føle på idet jeg drar i gang første runde med kontaktlyder.
En drøy time og to nye plasser senere er resultatet helt enkelt nedslående. Ingen bukk. Slukøret går jeg samme rute tilbake, med hodet fullt av tanker om hva som gikk galt.
Les også vår guide til hvordan du lager din egen lokkfløyte til rådyrjakta.
Finurlig fløyte: De musikalske egenskapene kan selvsagt drøftes, men det låter åpenbart bra for bukken.
Melankolsk morgen
Hjernen kverner mens jeg smyger: Hmmm, av erfaring vet jeg at revirbukker har sine daglige sjekkrunder rundt i reviret. Nettopp derfor behøver ikke «min» bukk nødvendigvis å ha vært til stede da jeg lokket…
Denne innskytelsen gir meg nytt håp! Jeg skjerper oppmerksomheten og lokker kontrollert med kontaktlyder når jeg kommer tilbake til den lille enga som startet morgenjakta.
«Piiihhh», lyder det melankolsk fra buttoloen. Jeg gjentar lyden tre ganger og venter i spenning. Intet skjer.
Men jeg har ikke lyst til å avslutte denne jakta! Det er en så utrolig vakker morgen!
Revirmarkering: Feiemerker er viktige å finne. Jo tettere de står, jo nærmere er du revirbukken.
«Mange jegere er altfor rastløse, og forflytter seg derfor i tidligste laget. Stygg sak! Som ved all jakt gjelder fortsatt det viktigste: Ha tålmodighet!»
Når den lure blir lurt
20 minutter går, uten tegn til bukk. Jeg stapper lokken ned i brystlomma og skal begynne å gå.
Da skjer det: Som et snikende ullteppe kommer en bukk forsiktig ut av kantsonen mellom skog og lysning.
Der står den, en nydelig 6-tagger med blikket festet rett inn i sjela mi. Men jeg har trua: Det lille som er av vind, blåser til min fordel. Bukken har ikke klart å avsløre meg som menneske – ennå!
Tiden går magisk sakte i en slik setting. Avstanden er drøyt 50 meter. Like stille som bukken kom, snur han breisiden til og begynner gå mot skogkanten.
Nå eller aldri! Jeg løfter rifla i en rolig bevegelse. Skuddet sender sjokkbølger gjennom stillheten i landskapet.
En bukk brøler i det fjerne. En gåseflokk setter prikk over i-en på himmelhvelvingen. Dette er naturens evige runddans.
LES OGSÅ: Slik slakter og vommer du ut et rådyr
Nøleren: Denne bukken brukte tiden godt – og trodde den var usynlig…
Kunnskap, forberedelser og erfaring
Slik kan en bukkemorgen forløpe, og du har allerede fått mye informasjon om hva som kan avgjøre hvorvidt det blir en vellykket bukkejakt. Men bukkejakt kan også fort bli en frustrerende affære.
Kunnskap og forberedelser bidrar sammen med tidligere erfaringer når du skal ut å hanke inn en staselig råbukk. Jo mer vi vet om dette dyrets ve og vel, jo større er sjansen for hell under jakta.
La oss derfor først skaffe litt kunnskap. Vi tar en titt inn i råbukkens verden og se hvilke sanser og egenskaper den besitter som vi kan bruke til vår fordel.
Kraftfullt: Her har bukken virkelig jobba med sparkegropa – og det var flere tilsvarende i nærheten!
Bukkens sanser
Jeg pleier si at bukken ser med ørene. Med sine bevegelige ører kan en mistenksom bukk høre ei flue fise på hundre meter.
Da kan du jo tenke på de lydene du selv produserer der du sitter og venter på revirbukken. Særlig når du jakter bukk i tett, mørk skog, må du ta mye hensyn til bukkens evne til å oppfange lyd.
Hjorteviltets luktesans er velkjent, og rådyrene står på ingen måte tilbake for dette. I mange tilfeller vil det være nettopp et vindslag i feil retning som berger bukken. Men klarer du jakte riktig mot vinden og trår varsomt på din ferd, kan du også dra nytte av at bukken stoler såpass på luktesansen sin.
Les tipsene til hvordan du skyter ditt første rådyr
Fra intet: Bukken dukker opp når du minst venter det, og det varierer hvem som skvetter mest.
Unngå kontraster
Når det gjelder synet derimot, er ikke alt helt på stell. Rådyrene har stavceller i øyet som er aktive ved svak belysning. Synet til bukken funker derfor faktisk best når det er mørkt. Stavcellene registrerer også bevegelse og kontrast.
Rådyret registrerer farger som vi oppfatter som blågrønne og gule. Rødt er derimot helt trygt å bruke på jakt, noe som er en billig forsikring hvis flere jakter sammen.
Synet fungerer likevel mer enn godt nok til å avsløre kontraster og bevegelser, særlig i åpne landskap der det dårlige synet brukes som «bevegelsessensor» sammen med de andre skarpere sansene.
Som bukkejeger bør derfor kontrastrike, hvite flater som hender og ansikt kamufleres. Ellers kan disse kroppsdelene lett avslører deg, særlig om du er av den urolige typen. Utover dette behøver du faktisk ikke kamuflasjetøy.
Viktig forarbeid
En ivrig bukkejeger bruker masse tid i terrenget før jakta. Merk «masse»! Dette gir viktig informasjon som kan avgjøre utfallet når det nærmer seg brunsttid og bukkejakt.
Feiemerker og sparkegroper sier mye om hvem som bor i den delen av skogen. Derfor er det viktig å sjekke dette med egne øyne før det braker løs, uansett om du er fersk eller dreven bukkejeger.
Et godt tips kan være å sette deg på steder som er mer strategiske som utkikkspunkter enn som skytesteder. Tid i terrenget før jaktstart med kikkert som våpen, gir deg masse informasjon og erfaring om bukken(e).
Viltkamera kan også være et nyttig hjelpemiddel.
Lykke: Hesteskoen viste vei og jegeren gjorde sine saker rett. Trofeet vil alltid minne jegeren om denne bukkens endelikt.
Viktig skytetrening
Et annet obligatorisk moment i jaktforberedelsene, er skytetrening. Bukkejakta forutsetter at du bruker rifle, så her vil du ha nytte både av Jegerskolens artikkel om valg av rifle og våre tips til bedre rifleskudd.
Det ligger mye i følgende påstand: «For hvert gode skudd du avfyrer, er du ett skudd nærmere det dårlige». Skadeskyting vil du før eller siden oppleve, men det er alltid noe dritt.
Dårlige skudd bør vi derfor gjøre noe med. Det viktigste rådet under jakta, er å aldri presse egne begrensninger. Ellers går det garantert galt, før eller senere!
Dette gjelder særlig skuddhold. Rådyret er en liten blink. Skudd på hundre meter forutsetter at du er godt trent.
MAGISKE MORGENER: Å stå opp i otta en morgen i august, kan virke som et slit. Men du mister ellers slike magiske øyeblikk.
Endeløs erfaring
Noe av det mest fascinerende med jakta, er at du aldri blir ferdig utlært. Det er en endeløs reise på jakt etter mer erfaring.
Som du leste i jaktreportasjen innledningsvis, er bruk av lokk et viktig hjelpemiddel. Det vil si – om lokken brukes riktig og bukken er i det rette humøret.
For lokken kan like fort være en «Judas» som vil forråde deg! Her noen tips om hvordan bukken kan reagere på lokketonene.
Vi kan dele reaksjonsmønsteret til bukkene inn i tre varianter:
Krigeren: Til angrep! Full fart mot «lokkeren» med eller uten brøl.
Vaktmesteren: Til utredning! Lydkilden må utforskes nærmere. Sakte ruslende med en bestemt kurs.
Luringen: Snikende og forsiktig, med kort vei til nærmeste retrettmulighet.
Den siste varianten berger livet for de fleste bukkene: Mange jegere er altfor rastløse, og forflytter seg derfor i tidligste laget. Stygg sak! Som ved all jakt gjelder fortsatt det viktigste:
Ha tålmodighet!
En lur bukk vil bruke tiden på å runde inntrengeren for å få full kontroll på duft og vitring. Det er ikke uvanlig at bukker skytes halvtimen etter endt lokkeserie.
Les også: Slik behandler du viltkjøttet best mulig.
Mange jegere har innen den tid forlatt stedet. Bukken fortsetter sitt harmløse liv, fullstendig uvitende om sin egne «nær døden-opplevelse».
Valg av lyd
Egne erfaringer gjør sitt til at den enkelte jeger gjerne ender med et fast repertoar av lokkelyder.
Typen lyder som helst blir brukt, er såkalte hets- og kontaktlyder. Men også de erfarne jegerne bør ta en rask titt på YouTube. Her finner du god veiledning i hvordan du bruker lokken, enten det er Buttolo eller fløyter.
Har du ikke hatt grei uttelling med lokkinga før, kan det iallfall være en grunn til å prøve ut noen nye fløyter eller lyder.
Men viktig-viktig: Bukken har en lei tendens til å avsløre jegerens lokking etter noen «bomturer». Tren derfor ikke lokking i ditt eget terreng rett før jakta – og det er strengt tatt litt usportslig å trene i andres terreng, for den del!
Riflejakt: Det er kun rifle som er tillatt når du drar ut etter bukken 10. august.
Siste tips på veien
Sjekk stien: Du skal kanskje ikke gå mange meter før du er på post, eller mellom postene. Men en runde med ei hagesaks og ei rive kan bety mye for hvor lydløst du klarer komme deg i posisjon.
Tenk strategisk: Hvor og hvordan bør du bevege deg for å komme deg til de ulike postene? Det er lite vits i å bruke en time på en post dersom du allerede har værstøkt den delen av terrenget.
Og ikke undervurder bruken av håndkikkert. Den kan fort være forskjellen på bukk eller ikke! Dette gjelder særlig på posteringsjakt post og i det åpne landskap. Også på smygøkter mellom postene bør du ha kikkerten i beredskap og sjekke ofte.
Etter hver jaktøkt: Ta deg tid til å gå i tenkeboksen og gjenoppfrisk aktuelle hendelser. Det kan resultere i noen aha-opplevelser med fornyet kunnskap om din jeger-atferd.
Erfaring kommer med årene, og vi har alle gjort våre feil. Men gjør du hjemmeleksene, blir det før eller siden bukkefall.
