Er det forsvarlig å skyte råbukk forfra?

Etikken

Viltlovens §19 fastslår at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser. Dette er en setning som virkelig er toneangivende i norsk jegeropplæring og jaktmoral.

Så la det derfor være sagt med en gang: Det sitter langt inne å stille spørsmål ved ting som den jevne jeger vil anse som den mest humane og mest korrekte måten å utøve jakt på. 

Les også: Med kvinnelist på bukkejakt

Bakgrunnen for spørsmålet ligger i en motivasjon om å få en mer effektiv jakt. Vi SKAL tåle å komme hjem tomhendt og slukøret etter en tur på bukkens enemerker. Ingen av oss sulter i hjel uten dette fallet.

Men hva om vi legger en ekstra innsats i riktig trening, godt utstyr og smarte kulevalg? Kan det hende at vi kan unne oss et og annet nytt grep for å få lagt byttet i bakken? 

I NJFFs rapport «Bedre rådyrjakt 2011–2015» står det opplistet riflejegernes viktigste årsaker til skadeskyting. «Vanskelig vinkel» havner på en 4. plass.

Det er uvisst hvor mange av disse som er bukker skutt rett i fronten, men videre i rifledelen av undersøkelsen kan vi lese at 4,2% av rådyrene er skutt i fronten. Det store flertallet skytes rett fra siden; det er altså dette folk flest gjør.

Blinken

En råbukk har omtrent halvparten så stort vitalt treffområde som en rein. Reinen er den blinken som de fleste jegere trener på, og det treffområdet som kvalifiserer oss til bukkejakt.

Les også: Gode tips til lokkejakt

Om du skyter mot fronten på rådyret, så er treffområdet enda mindre. Ifølge den velkjente «rådyrklokka» er 90 prosent av vitalt område skjult når rådyret står rett i mot. 

Det vil si at du står igjen med 10 prosent av «lite». Det er selvsagt mulig å råke hjertet og lungene med et skudd til høyre eller venstre for «stikkehullet» i fronten, men ikke uten å treffe bein.

«Kristian og jeg er skjønt enige om at rev og rådyr fortjener den samme etikken for å unngå unødvendig lidelse. Jaktlaget til Kristian har derfor satt en minimumsgrense på 100 treningsskudd for sine medlemmer.»

Selv er jeg nok mer ivrig på revejakt enn på bukkejakt. Men jeg har gjort meg noen tanker om hvor ofte jeg og andre revelokkere skyter på rev rett i front, og hvor greit slike skudd faktisk går.

Slike skudd passerer dessuten uproblematisk i kommentarfeltet på Facebook, og det finnes faktisk en NJFF-godkjent jaktfeltskive med sittende rev hvor man skyter rett i front. 

Guide: Slik lykkes du med råbukkjakta

Men stemningen blir ganske annerledes i kommentarfeltet på Facebook om man skyter en råbukk i samme vinkel. 

Jeg har diskutert dette med Kristian Laugen på Ørlandet, som er ivrig etter både rådyr og rev. Vi er skjønt enige om at rev og rådyr fortjener den samme etikken for å unngå unødvendig lidelse.

Og den viktigste faktoren til gode skudd, er å være god til å skyte. Jaktlaget til Kristian har derfor satt en minimumsgrense på 100 treningsskudd for sine medlemmer. Har du ikke tid til det, så får du eller iallfall børsa di bli hjemme.

Skytteren

Når vi skal vite at vi treffer, må vi sørge for at utstyret er i orden og at vi behersker det. Ei godt innskutt rifle som vi kjenner, er en forutsetning for å tolke slikt som 100 prosent-sjanser.

Selve innskytingen må gjøres så nøyaktig som mulig: Man bør klare å samle skuddene innenfor 30-40 mm i benk eller med tofot, for å ha margin til å treffe et knyttneve-stort hjerte.

Etter at våpenet er innskutt, er det lurt å sjekke treffpunkt på forskjellige hold – og kanskje aller helst på kortere avstand enn 100 meter:

Bukkejakt kan ofte by på korte hold når brunstige bukker kommer flygende i lav høyde etter fristende lokkelyder. Treffpunkt-variasjoner i høyden vil variere utfra hvor høyt siktelinjen ligger over løpet, utgangshastigheten til kulen og kulevekten. 

Mine jaktrifler treffer ca. 1 cm under på 50 meter og ca. 2 cm under på 30 meter når de er innskutt med jaktammunisjon på 100 meter. Det høres kanskje ikke ut som all verden.

Men når denne spredningen kommer i tillegg til nerver, egenspredning i våpenet og unøyaktighet ved innskyting, får du en faktor som må regnes med når det er snakk om små blinker.

Utstyret

På bukkejakt er en god skytestøtte gull å ha. Siste skrik er tripods med klammer som man fester våpenet i. Jeg har lenge sverget til skytestøtter av forskjellige modeller, og bruker mye tid på å teste og trene med forskjellige hjelpemidler. 

Tripod er en klar favoritt til langholdsskyting på små blinker. Samtidig er disse tripodene både veldig stabile og fleksible, slik at det er lett å følge bevegelige mål med dem.

Dette har jeg testet med godt hell på bevegelig blink i form av «løpende bjørn». Med slik utstyr vil man kunne treffe svært små blinker på under 100 meter. 

Influenserne

En som har mer erfaring med bukkejakt og tripod, er jaktfilmprodusenten Kristoffer Clausen. Under bukkejakt i Polen skjøt han og en kompis 54 bukker på 10 dager i fjor. 

– 80 prosent av bukkene ble skutt på hold mellom 30 og 50 meter, og over halvparten ble skutt i forskjellige vinkler forfra. Alle ble skutt med våpenet festet i en «Bog death grip». I så godt som alle tilfellene ble bukkene felt med kun ett skudd, forteller Clausen. 

Test: Vi tester Ulfhednar UHHD40 og Bog Deathgrip

Tor Ola Dehli er en annen bukkejeger som i disse dager er ute og ser til «sine» råbukker. Han følger nemlig gjerne en bukk i 4–5 år før han tar den. Hans største mareritt er å skadeskyte en bukk han har fulgt i fem år – og i verste fall ikke finne den igjen.

– Jeg opplever ofte at bukkene kommer inn i høy fart. Jeg skyter aldri på rådyr i fart med rifle, men velger heller å brøle for å få bukken til å stanse. Om bukken stanser på 30 meters hold og rifla er klipset fast på Stoney Point-tofoten, er jeg helt trygg på et godt treff i brystregionen, sier Dehli.

Indreballistikken

Hals og nakke er han derimot tydelig på at ikke er egnede jaktskudd. 

– Da får det heller bli litt søl. Med ekstra innsats under slaktingen, vil du likevel berge mesteparten av maten. Jeg føler meg trygg på å spise kjøtt fra dyr som har blitt vomskutt, for det sikres med grundig rengjøring og renskjæring.

Og det er et viktig poeng: Undertegnede har hatt gleden av å skyte forskjellige kuler i gelatinblokker. Det er svært interessant å studere hvordan de oppfører seg, avhengig av om de er harde eller bløte: 

Høy restvekt og dybdevirkning er det vi søker som oftest på storviltjakt. Men noen ganger er vi ute etter hurtig ekspansjon og til dels eksplosiv effekt.

Det gir ofte knall og fall, men kan også føre til at vitale organer ikke blir ødelagt, noe som kan innebære skadeskyting som resultat.

Les også: Indremedisin for jegere

Kristoffer Clausen sverger til Hornadys 140 grains SST (Super Shock Tip) i 6,5x55. Hans erfaring er at denne ofte går greit med tanke på å unngå hull i vom, samtidig som den feller rådyrene effektivt.

Ringreven

Mangeårig erfaring teller tungt. Jeg spurte JEGERS våpen- og ammunisjonsguru Abraham N. Grimstvedt (nei, N’en står ikke for Nosler) om han kunne gi noen mer generelle tips omkring kulevalg?

– På rådyr kan du bruke bløtere kuler enn på elg, for å oppnå fragmentering og sjokkeffekt. Men selv kuler som Hornady SST 140 eller RWS Speed Tip 165 kan ende i vomma på en rådyrbukk skutt forfra.

Abraham er en jeger av den gamle skolen og en mann jeg tenker man bør lytte til. Han vil ikke anbefale å skyte på et rådyr i fronten da det er en veldig liten blink. 

Det sier meg litt om en manns jaktetikk når han med mange tusen skudd med forskjellige våpen, i alle mulige kaliber, med alskens duppeditter, likevel er såpass tilbakeholden med å applaudere skudd forfra. Jeg tar med meg den formaningen videre.

Valget

Felles for alle i artikkelen er at de er veldig trygge på sine ferdigheter og vurderinger. De er derfor sikre nok til å uttale seg om egne valg når det kommer til jaktskudd:

Ingen oppfordres til å ta skudd de ikke er sikre på – og skadeskyting skal for all del unngås. Erfaring, trening, god skytestøtte og lette, raske kuler samt en rull tørkepapir til utvommingen, er nyttig om du skal lykkes med å felle et rådyr med frontalt brystskudd. 

Men husk at et skudd du ikke tok, angrer du ikke på!

Minnene som ikke henger på veggen, er ofte like sterke som de trofeene som faktisk ender der. Og trofeer du ikke får, kan vokse seg større – enten i skogen eller i gode jakthistorier.