Slik lykkes du på rådyrjakt

Det er fantastisk å høre det kraftige målet fra den gode beaglen. Det lyder som den fineste musikk i mine ører. Losen nærmer seg, og jeg sitter nå med rifla avsikret, klar til skudd.

Brått skimter jeg noe rødbrunt mellom noen busker. Så er rådyret på skuddhold. Det stopper og ser seg tilbake for å sjekke om den gneldrende plageånden fortsatt henger på. I det samme finner trådkorset fra Schmidt & Bender’n rådyrbogen. En fantastisk spennende rådyrjakt ender med suksess.

Favoritt blant favoritter

Dette var verken min første eller siste rådyrjakt, men en av mange turer på det som har vært en av mine favoritter blant jaktformene her til lands. Ja, rådyrjakt med hund er kanskje den aller største. Jaktformen har gitt meg veldig mange fantastiske opplevelser i mitt lange jegerliv. 

Noen ganger har det blitt suksess, andre ganger har rådyrene sluppet unna – akkurat som en rådyrjakt eller egentlig all jakt skal være. Da blir det bare ekstra stas de gangene det går bra. 

Men bare å høre en god rådyrlos, er en opplevelse i seg selv. Da gjør det ingenting om det ikke blir skuddsjanser hver gang. For jakta på vårt minste hjortevilt er ofte full av action og byr på varierte jaktformer med ditto opplevelser, ofte mer enn hva de andre hjorteviltartene kan by på. Bare hør her:

Spennende nærkontakt

En gang satt jeg på post rett ved ei snøtung gran mens losen gikk for fulle mugger rundt meg. Jeg nøt losen, klar for skudd om losdyret skulle dukke opp. 

Plutselig hører jeg en svak lyd bak meg. Jeg snur meg og ser rett inn i øynene på en rådyrbukk som på kloss hold dukker opp ved siden av grana. Å få skutt er helt umulig, for bukken kaster seg rundt og forsvinner med det samme jeg gjør en liten bevegelse. Men jeg får en fin opplevelse. 

En annen gang posterte jeg nesten på toppen av et fjell rett ved en velbrukt dyresti. Losen gikk for fullt nede i dalen, runde etter runde. 

Men så får losdyret nok av den plagsomme hunden og snur. Losen forsvinner på baksiden av fjellet og er ikke hørbar. Håper bare den kommer min vei! Jo da, langt om lenge kommer losdyret nedover dyrestien. 

På 50 meters hold stopper den fine bukken. Jeg sitter klar med en ombygd Mauser i 9,3 x 62. Rådyrbukken ender sine dager med en tung 300 grs Swift A-Frame gjennom begge bogene.

Sammen med utallige andre opplevelser i mitt lange jegerliv, har disse «nærkontaktene» satt sine spor og gjort meg til en svoren rådyrjeger.

Oppførsel på rådyrpost

Som jeger har man gjort mange feil opp gjennom årene, og gjør det fortsatt – kanskje bare litt sjeldnere. Så litt har man da lært i løpet av mange års ivrig jakt. 

Å komme seg stille på post og ikke lage for mye bråk på posten, er en god begynnelse. Står det dyr ikke for langt fra posten, kan en urolig og støyfull ankomst advare dyrene. Gjør deg derfor klar og kle deg om for postering før du tar den siste hundremeteren på post, og jeg mener det også er lurt å kamre patronen.

Feil vindretning er med på å advare viltet. Mange poster som lager mye støy og værsetter er ofte årsaken til at losen går rett ut av terrenget. 

Når man er godt og stille plassert på en strategisk post, gjelder det å følge godt med. Hundepeiler er et nyttig hjelpemiddel, men redder samtidig mange dyreliv. Det er ikke særlig lurt å sitte med nesa altfor langt nede i GPS eller mobiltelefon. Det er heller ingen god ide å prate unødvendig eller høyt på jaktradioen. 

LES OGSÅ: Slik slakter og vommer du ut et rådyr

Rådyrets sanser

Apropos prating, så er hørselen og luktesansen helt klart de to viktigste for rådyra. De har derimot ikke verdens beste syn. Unngå likevel å sitte i silhuett, og merk at de raskt ser brå bevegelser. Når losen er på vei mot posten, kan det derfor lønne seg å sitte med rifla klar i skytestilling: 

Husk nemlig at losdyret kan være langt foran hunden! Jeg har mistet mange skuddsjanser ved å løfte rifla først når rådyret er synlig og har oppdaget meg. En brå bevegelse kan være nok til å advare dyret. Dersom det er eneste mulighet, bør den i hvert fall løftes sakte hvis du får besøk på post. 

Gode klær så man ikke fryser, er superviktig for posteringsjegeren. En hutrende jeger er sjelden en god jeger – og i hvert fall ikke noen god skytter! 

Er det skikkelig kaldt, kan det være lurt å tenne et lite bål, men sørg for at det er med medbrakt ved, slik at du ikke starter skogsrydding når jobben din er å være stille på post. Litt feit tyrived som avgir strålevarme, kan være nok til at du slipper å fryse. Dyrene bryr seg ikke om bållukt.

Rådyrjakt med hund

For meg er det ikke mye som slår rådyrjakt med en god, drivende hund. Jeg har jaktet med forskjellige gode hunder; basset, drever, beagle og dachs. Om det er den ene eller andre rasen, har mindre å si etter min mening. Da er heller de individuelle forskjellene større. 

Det viktigste er at hunden er god, at den har et godt søk og er god til å finne dyr, har passe påhengelighet – og at den kommer tilbake. 

Derimot har terrenget litt å si for hvilken rase som passer best. Der jeg har jaktet mest, er det mye høy lyng. Da har større hunder som drever, basset og beagle en fordel foran en kortbeint og liten dachs. Kommer det i tillegg snø tidlig i terrenget ditt, sliter nok dachsen mer med å komme fram.

Jeg har jaktet mye på Sørlandet de siste årene, og i de små teigene vi har der, er derimot en god dachs helt perfekt. Losen går saktere og stikker heller ikke så fort ut av terrenget som foran en litt større hund. 

Derimot slipper vi ofte to-tre hunder samtidig fra forskjellige kanter. Når tre hunder har los på hvert sitt dyr, er det på langt nær kjedelig å sitte på post! Etter hvert har det også begynt å dukke opp hjort, noe som gjør jakta enda mer spennende.

Når bukkene bruser

Siden jeg ikke har rådyrhund selv, liker jeg også bukkejakta godt. Jeg har den dag i dag min første suksessfulle bukkejakt friskt i minne: 

Jeg hadde flere ganger før jakta observert en bukk som holdt til i nærheten av et stort hogstfelt. Første kvelden i jakta fant jeg en strategisk post i kanten av det samme hogstfeltet. Jeg brukte kikkerten flittig, uten å se annet enn en elg ute på hogsten. 

Det begynte å skumre, og det så heller skralt ut. Samtidig visste jeg at bukken ofte dukket opp rett før mørkets frembrudd, så jeg smurte meg med ekstra tålmodighet. Men ingenting skjedde. Det begynte å bli på tide å gi seg, så jeg bestemte meg for å ta et siste grundig overblikk med kikkerten. 

Jeg studerte og finkjemmet bit for bit av den store hogstflaten. Hepps, var det en liten bevegelse i en furukvist jeg så? Jeg satt lenge med Zeiss’n låst på furua. Joda, der beveget det seg igjen, og det der var definitivt ikke vinden eller en småfugl! 

Etter en lang stund så jeg endelig noe rødbrunt bak busker og trær, og skjønte at det var et rådyr. Men var det bukken? Nå begynte det å minke på skytelyset og jeg hadde dårlig tid. Det er i slike situasjoner at god optikk kommer til sin rett: Med en lyssterk Schmidt & Bender 3-12 x 56 kunne jeg heldigvis holde på enda en liten stund til. 

Dyret forsvant ned i en renne og jeg mistet litt troen. Men Diana var på min side denne kvelden: Plutselig kom rådyret opp på en liten rygg snaut 100 meter unna. Ja, det var bukken! Jeg løftet rifla, fant rådyrbogen i kikkertsiktet og klemte inn avtrekkeren.

LES OGSÅ: Slik gjemmer du deg for viltet

Oppsøk utlandet

Har du aldri jaktet rådyr, sier du, og har du ikke tilgang på denne type jakt? Da bør du så absolutt prøve det. Det er en fantastisk spennende og fin jakt som jeg anbefaler på det sterkeste – og jakta er ikke så kostbar, om du så velger å reise utaskjærs:

I noen år kan det minke stygt på rådyrbestanden, både på grunn av gauper og mye snø. På grunn av lite rådyr har jeg derfor i mange år dratt til Polen på bukkejakt sammen med gode kamerater. 

Der er det mye rådyr! Det er ikke uvanlig at man ser 20-30 rådyr på en økt, og man får mange skuddsjanser. Dette har blitt et av høydepunktene på jaktåret, og er noe jeg kan anbefale på det sterkeste. 

Men merk at skuddsjansene ofte dukker opp på lange hold. Rådyrbukkene står ofte langt ute på de store jordene hvor det er vanskelig å beregne avstanden. Derfor er det viktig med ekstra mye skytetrening på lange hold, og ha ei godt innskutt rifle med en presis patron. Lær deg også hvor mye kula faller på de forskjellige avstandene, og sørg for å ha med deg en avstandsmåler slik at du vet hvor lange hold det er.