Der får Miro los! Det kraftige losmålet bærer godt. Jeg sitter på en strategisk post med fast grep rundt Sako’n, klar for skudd.
Losen tar en stor runde opp mot berget ovenfor der jeg sitter. Skitt, går losen ut av terrenget? Men neida, der svinger det – og nå kommer losen nedover mot meg!
Det er fantastisk å høre det kraftige målet fra den gode beaglen. Det lyder som den fineste musikk i mine ører. Losen nærmer seg, og jeg sitter nå med rifla avsikret, klar til skudd.
Brått skimter jeg noe rødbrunt mellom noen busker. Så er rådyret på skuddhold. Det stopper og ser seg tilbake for å sjekke om den gneldrende plageånden fortsatt henger på. I det samme finner trådkorset fra Schmidt & Bender’n rådyrbogen. En fantastisk spennende rådyrjakt ender med suksess.
STORFAVORITT: Rådyrjakt med hund er helt klart en storfavoritt hos meg – og for beaglen.
Favoritt blant favoritter
Dette var verken min første eller siste rådyrjakt, men en av mange turer på det som har vært en av mine favoritter blant jaktformene her til lands. Ja, rådyrjakt med hund er kanskje den aller største. Jaktformen har gitt meg veldig mange fantastiske opplevelser i mitt lange jegerliv.
Noen ganger har det blitt suksess, andre ganger har rådyrene sluppet unna – akkurat som en rådyrjakt eller egentlig all jakt skal være. Da blir det bare ekstra stas de gangene det går bra.
Men bare å høre en god rådyrlos, er en opplevelse i seg selv. Da gjør det ingenting om det ikke blir skuddsjanser hver gang. For jakta på vårt minste hjortevilt er ofte full av action og byr på varierte jaktformer med ditto opplevelser, ofte mer enn hva de andre hjorteviltartene kan by på. Bare hør her:
Spennende nærkontakt
En gang satt jeg på post rett ved ei snøtung gran mens losen gikk for fulle mugger rundt meg. Jeg nøt losen, klar for skudd om losdyret skulle dukke opp.
Plutselig hører jeg en svak lyd bak meg. Jeg snur meg og ser rett inn i øynene på en rådyrbukk som på kloss hold dukker opp ved siden av grana. Å få skutt er helt umulig, for bukken kaster seg rundt og forsvinner med det samme jeg gjør en liten bevegelse. Men jeg får en fin opplevelse.
En annen gang posterte jeg nesten på toppen av et fjell rett ved en velbrukt dyresti. Losen gikk for fullt nede i dalen, runde etter runde.
Men så får losdyret nok av den plagsomme hunden og snur. Losen forsvinner på baksiden av fjellet og er ikke hørbar. Håper bare den kommer min vei! Jo da, langt om lenge kommer losdyret nedover dyrestien.
På 50 meters hold stopper den fine bukken. Jeg sitter klar med en ombygd Mauser i 9,3 x 62. Rådyrbukken ender sine dager med en tung 300 grs Swift A-Frame gjennom begge bogene.
Sammen med utallige andre opplevelser i mitt lange jegerliv, har disse «nærkontaktene» satt sine spor og gjort meg til en svoren rådyrjeger.
VIKTIG STØTTE: På bukkejakt lønner det seg å bruke skytestøtte. Her er en meget stødig utgave fra Blaser.
Oppførsel på rådyrpost
Som jeger har man gjort mange feil opp gjennom årene, og gjør det fortsatt – kanskje bare litt sjeldnere. Så litt har man da lært i løpet av mange års ivrig jakt.
Å komme seg stille på post og ikke lage for mye bråk på posten, er en god begynnelse. Står det dyr ikke for langt fra posten, kan en urolig og støyfull ankomst advare dyrene. Gjør deg derfor klar og kle deg om for postering før du tar den siste hundremeteren på post, og jeg mener det også er lurt å kamre patronen.
Feil vindretning er med på å advare viltet. Mange poster som lager mye støy og værsetter er ofte årsaken til at losen går rett ut av terrenget.
Når man er godt og stille plassert på en strategisk post, gjelder det å følge godt med. Hundepeiler er et nyttig hjelpemiddel, men redder samtidig mange dyreliv. Det er ikke særlig lurt å sitte med nesa altfor langt nede i GPS eller mobiltelefon. Det er heller ingen god ide å prate unødvendig eller høyt på jaktradioen.
LES OGSÅ: Slik slakter og vommer du ut et rådyr
Rådyrets sanser
Apropos prating, så er hørselen og luktesansen helt klart de to viktigste for rådyra. De har derimot ikke verdens beste syn. Unngå likevel å sitte i silhuett, og merk at de raskt ser brå bevegelser. Når losen er på vei mot posten, kan det derfor lønne seg å sitte med rifla klar i skytestilling:
Husk nemlig at losdyret kan være langt foran hunden! Jeg har mistet mange skuddsjanser ved å løfte rifla først når rådyret er synlig og har oppdaget meg. En brå bevegelse kan være nok til å advare dyret. Dersom det er eneste mulighet, bør den i hvert fall løftes sakte hvis du får besøk på post.
Gode klær så man ikke fryser, er superviktig for posteringsjegeren. En hutrende jeger er sjelden en god jeger – og i hvert fall ikke noen god skytter!
Er det skikkelig kaldt, kan det være lurt å tenne et lite bål, men sørg for at det er med medbrakt ved, slik at du ikke starter skogsrydding når jobben din er å være stille på post. Litt feit tyrived som avgir strålevarme, kan være nok til at du slipper å fryse. Dyrene bryr seg ikke om bållukt.
Rådyrjakt med hund
For meg er det ikke mye som slår rådyrjakt med en god, drivende hund. Jeg har jaktet med forskjellige gode hunder; basset, drever, beagle og dachs. Om det er den ene eller andre rasen, har mindre å si etter min mening. Da er heller de individuelle forskjellene større.
Det viktigste er at hunden er god, at den har et godt søk og er god til å finne dyr, har passe påhengelighet – og at den kommer tilbake.
Derimot har terrenget litt å si for hvilken rase som passer best. Der jeg har jaktet mest, er det mye høy lyng. Da har større hunder som drever, basset og beagle en fordel foran en kortbeint og liten dachs. Kommer det i tillegg snø tidlig i terrenget ditt, sliter nok dachsen mer med å komme fram.
Jeg har jaktet mye på Sørlandet de siste årene, og i de små teigene vi har der, er derimot en god dachs helt perfekt. Losen går saktere og stikker heller ikke så fort ut av terrenget som foran en litt større hund.
Derimot slipper vi ofte to-tre hunder samtidig fra forskjellige kanter. Når tre hunder har los på hvert sitt dyr, er det på langt nær kjedelig å sitte på post! Etter hvert har det også begynt å dukke opp hjort, noe som gjør jakta enda mer spennende.
UVANLIG KOMBI: Sideliggerkombien Merkel 240 Jagd gjorde jobben. Legg merke til det uvanlige geviret på bukken.
Når bukkene bruser
Siden jeg ikke har rådyrhund selv, liker jeg også bukkejakta godt. Jeg har den dag i dag min første suksessfulle bukkejakt friskt i minne:
Jeg hadde flere ganger før jakta observert en bukk som holdt til i nærheten av et stort hogstfelt. Første kvelden i jakta fant jeg en strategisk post i kanten av det samme hogstfeltet. Jeg brukte kikkerten flittig, uten å se annet enn en elg ute på hogsten.
Det begynte å skumre, og det så heller skralt ut. Samtidig visste jeg at bukken ofte dukket opp rett før mørkets frembrudd, så jeg smurte meg med ekstra tålmodighet. Men ingenting skjedde. Det begynte å bli på tide å gi seg, så jeg bestemte meg for å ta et siste grundig overblikk med kikkerten.
Jeg studerte og finkjemmet bit for bit av den store hogstflaten. Hepps, var det en liten bevegelse i en furukvist jeg så? Jeg satt lenge med Zeiss’n låst på furua. Joda, der beveget det seg igjen, og det der var definitivt ikke vinden eller en småfugl!
Etter en lang stund så jeg endelig noe rødbrunt bak busker og trær, og skjønte at det var et rådyr. Men var det bukken? Nå begynte det å minke på skytelyset og jeg hadde dårlig tid. Det er i slike situasjoner at god optikk kommer til sin rett: Med en lyssterk Schmidt & Bender 3-12 x 56 kunne jeg heldigvis holde på enda en liten stund til.
Dyret forsvant ned i en renne og jeg mistet litt troen. Men Diana var på min side denne kvelden: Plutselig kom rådyret opp på en liten rygg snaut 100 meter unna. Ja, det var bukken! Jeg løftet rifla, fant rådyrbogen i kikkertsiktet og klemte inn avtrekkeren.
LES OGSÅ: Slik gjemmer du deg for viltet
Oppsøk utlandet
Har du aldri jaktet rådyr, sier du, og har du ikke tilgang på denne type jakt? Da bør du så absolutt prøve det. Det er en fantastisk spennende og fin jakt som jeg anbefaler på det sterkeste – og jakta er ikke så kostbar, om du så velger å reise utaskjærs:
I noen år kan det minke stygt på rådyrbestanden, både på grunn av gauper og mye snø. På grunn av lite rådyr har jeg derfor i mange år dratt til Polen på bukkejakt sammen med gode kamerater.
Der er det mye rådyr! Det er ikke uvanlig at man ser 20-30 rådyr på en økt, og man får mange skuddsjanser. Dette har blitt et av høydepunktene på jaktåret, og er noe jeg kan anbefale på det sterkeste.
Men merk at skuddsjansene ofte dukker opp på lange hold. Rådyrbukkene står ofte langt ute på de store jordene hvor det er vanskelig å beregne avstanden. Derfor er det viktig med ekstra mye skytetrening på lange hold, og ha ei godt innskutt rifle med en presis patron. Lær deg også hvor mye kula faller på de forskjellige avstandene, og sørg for å ha med deg en avstandsmåler slik at du vet hvor lange hold det er.
Utstyr og ammunisjon
Hva slags våpen og utstyr bør man velge til rådyrjakt? Det avhenger mye av jaktform og hva din funksjon er på et eventuelt jaktlag.
Jakter du mye i tett skog der dyrene kommer på kort hold, er hagle et effektivt våpen. Men da er det viktig at du ikke strekker skuddholdene! Er du hundefører, kan drilling eller kombi være et godt valg. Jakter du mest med smyg og postering, vil rifla være det naturlige valget.
Blant kaliber er det mye å velge mellom, men min erfaring er at vanlige storviltkaliber som 30-06, .308 win, 8x57IS og 6,5x55 er gode valg. 6,5x55 er etter min mening det beste rådyrkalibret. Her er det godt utvalg i patroner, og kaliberet gir en snill rekyl som gjør at du skyter godt. Til såpass små dyr er det viktig med god presisjon, særlig på bukkejakt hvor holdene kan bli drøye. Samtidig er du rustet for elg eller hjort om det er på kvoten, noe du ikke er med småkaliber.
Raske småkaliber som .222 Rem, .223 Rem, .22-250 Rem har snillere rekyl og er lette å skyte godt med. Men høy hastighet krever ei tøffere kule for å bevare mest mulig kjøtt. Ei lett ekspanderende kule i høy hastighet passer ikke sammen med vilt som skal på spisebordet.
Til rådyrjakt med hund trenger du ikke det råeste kikkertsiktet. Det holder lenge med et godt allroundsikte i ca. 3-9x forstørrelse. Likevel er det mer allsidig med 2-12x forstørrelse, for da er du rustet både for korte og lange hold. Jeg ville likevel prioritert å kjøpe et sikte med rødpunkt.
Husk forresten at det alltid er lurt å ha kikkertsiktet på laveste forstørrelse under jakta. Kommer det plutselig dyr på få meters hold, er det vanskelig å få dyret raskt i siktet med 10x forstørrelse eller mer. Du har både kortere tid og større risiko for å støkke dyret hvis du begynner å fikle med kikkertsiktet. Ser du derimot dyr på lengre hold, har du ditto god tid til å skru opp forstørrelsen.
Til bukkejakt som ofte utføres i dårlig lys, ville jeg valgt et lyssterkt kikkertsikte av høy optisk kvalitet. Zeiss, Swarovski, Blaser og Leica er blant de aller beste, men også Kahles, Steiner, Schmidt & Bender, Leupold og Meopta er gode alternativ som koster litt mindre. 56 mm frontlinse og mye forstørrelse er en fordel til bukken.
Jeg ville for øvrig valgt et kikkertsikte med kulebanekompensator akkurat til bukkejakta, siden blinken fort blir liten på lange hold. En avstandsmåler er også et nødvendig verktøy til bukkejakt hvor skuddholdene blir drøye. En lyssterk kikkert er et must, gjerne med innebygd avstandsmåler. Også her er Zeiss, Swarovski og Leica helt klart i toppen, men det finnes flere kikkerter med avstandsmåler av god kvalitet.
Til bukkejakt er ellers skytestøtte et undervurdert hjelpemiddel. Skytestøttene til Viper Flex og Blaser er helt klart de mest stødige, der du oppnår tilnærmet skytebenk-presisjon. Sammen med en presis rifle og mye skytetrening er du da godt rustet for rådyrbukker på lengre hold.
