I gaupejakta 2022 er det satt en kvote på inntil 24 dyr i rovviltregion 2 (de tidligere fylkene Aust-Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud), der sju kan være hunndyr eldre enn ett år.
– Vi har lenge sagt at kvoten fordeles over et for stort område. Innen vi har fin sporsnø langs kysten, er kvoten skutt opp i innlandet, sier Jan Brekke, mannen bak skytterbriller.no.
Han beskriver en situasjon der mange gaupejegere mister tillit til forvaltningen.
– Når man tar opp problemet år etter år, uten at det skjer endringer, brer det seg dessverre en holdning blant enkelte om at det ikke nytter med lovlig gaupejakt, sier Brekke. Han understreker at han foreløpig ikke har hørt om noen som har felt gaupe ulovlig.
– Må man ha sporsnø, eller holder det med gode hunder?
– Det er langt mellom gaupene. Om vi slipper hunder uten sikre sportegn, risikerer vi å støkke dyr som skal være i fred etter jul, sier han.
LES OGSÅ: 74 gauper kan felles i 2022
– Vi lytter til innspill
Rune Hogsnes er leder for rovviltnemnda i region 2. Han forstår problemstillingen, men mener kvotefordelingen er riktig under rovdyrjakta.
– Vi ønsker tilbakemeldinger både fra jegere og bønder. Vi tar opp dette til behandling hvert år, og har hatt tilsvarende problematikk i kystnære strøk andre steder enn i Agder, sier han.
– Har dere konkret drøftet å fordele kvotene annerledes innad i region 2?
– Ja, det er gjort flere ganger. Men basert på de faglige vurderingene av vår forvaltning av gaupejakta, har vi ikke funnet det rett å endre områdene der kvoten fordeles.
Få funn: Det ble påvist lite gaupe langs kysten da NINAs Scandlynx-prosjekt satte opp viltkamera.
Mer sauebeite gir større kvoter
Seniorrådgiver Espen Marker i Statens naturoppsyn (SNO) kvalitetssikrer dokumentasjon av rovdyr i Skandobs, før informasjonen legges inn i Rovbase.no. Sistnevnte er Miljødirektoratets interaktive verktøy for dokumentasjon av rovdyr i Norge.
– Jaktområdene for rovvilt deles inn etter beiteprioriterte områder. Rovviltnemnda justerer kvotene etter skadepotensial og hvor det er dokumentert skader på husdyr. Det gir større kvoter i fjellområdene enn langs kysten, fordi de prioriterte beiteområdene ligger på fjellet, sier Marker.
Han tror ikke det er vesentlige mørketall knyttet til gaupebestandens fordeling i
Agder. Det legges ned et stort arbeid av frivillige og gaupejegere som hver vinter rapporterer inn spor til SNO, i tillegg til at SNO søker spor på eget initiativ når sporingsforholdene er gode.
Jaktleder for gaupejakta: – Dugnad er nøkkelen til suksess
Går lei: Jan Brekke mener at jegerne går lei når kvotene ikke tilpasses vanskeligere sporingsforhold.
– Må kunne dokumenteres
– Det er dokumentert relativt få familiegrupper i Agder i forhold til resten av regionen de siste årene, til tross for tidvis god sporsnø helt ut til skjærgården. Man kan ikke kreve høyere kvote eller omfordeling uten å kunne vise til dokumentert forekomst av gaupe, mener han.
Marker kjenner ikke til konkrete eksempler av ulovlig gaupejakt som har foregått i Agder, men forteller at radiomerkede gauper har blitt skutt ulovlig i regionen.
– Vi må dessverre ta høyde for at ulovlig jakt forekommer. Men jeg tror ikke det er snakk om et nivå som regulerer bestanden av gauper. Mitt inntrykk er at temperaturen i rovdyrdebatten i vår region er mye lavere nå enn tidligere, sier Marker.
MER GAUPE: Gaupejakt-koordinator Jørgen Ettestøl i Vegårshei kommune sier at jegerne nå melder om mer gaupe enn før.
– For dårlige til å melde fra
Jørgen Nordås Ettestøl har nylig overtatt som koordinator for gaupejakta i Vegårshei kommune i Agder.
– Det stemmer nok at jegerne i området har vært for dårlige til å rapportere inn sportegn og annen dokumentasjon. Men gaupebestanden har tatt seg veldig opp de siste årene, sier han.
Ettestøl forteller om flere jegere som har filmet gaupe på viltkamera eller som finner vilt som trolig er tatt av gaupe.
– Hvorfor tror du at jegere unnlater å rapportere til Skandobs?
– Jeg vet ikke. Kanskje tror flere det er tungvint å rapportere, men med mobilappen er det enkelt.
– Fant ikke flere gauper
Faggruppeleder Per Ketil Omholt ved avdeling art og natur hos Statsforvalteren i Agder, forteller at Norsk institutt for naturforskning (NINA) hadde viltkamera flere steder i Agder for å se etter gaupe.
– Målet med Scandlynx-prosjektet var å se om det var mer gaupe enn forvaltningen var klar over. Meg bekjent har det ikke blitt dokumentert en eneste familiegruppe langs kysten. Rovviltnemda valgte å ikke prioritere mer penger til prosjektet, så NINA skrinla Scandlynx.
– Det hører også med i bildet at det ikke er tilfeldig hvor gaupene skytes. Uttak skal helst gjøres for å redusere beitekonfliktene. Det er få beitedyr i utmark langs kysten, sier Omholt.
Slik rapporterer du
Har du sett gaupe, jerv, bjørn eller ulv, eller spor/ avføring fra store rovdyr, kan du varsle SNOs rovviltkontakt i området. Kontaktinfo finner du på www.miljodirektoratet.no.
For at det skal være mulig å følge opp med feltundersøkelser, må observasjoner meldes inn så fort som mulig.
Du kan også dele observasjoner i Skandobs (www.skandobs.no), det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr. Tjenesten finnes også som app for Android og iOS.
Gaupekvotene finner du på www.jeger.no.
