Mest finske gener og lite hund i norsk ulv

Norsk-svensk ulv er genetisk mest lik ulven sørvest i Finland, og har lite felles med den opprinnelige bestanden som ble utrydda før 1970. Det er oppsiktsvekkende lite hybridisering med hund.

Sist oppdatert: 4. mai 2023 kl 20.00
ulv gener forskning rapport ntnu helgenomsekvensiering
Professor og direktør Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet har leda forskningsarbeidet som i dag presenterte den genetiske strukturen for norsk-svensk ulv.
Lesetid: 4 minutter

NTNU Vitenskapsmuseet publiserte i dag resultatene fra en omfattende genstudie av norsk-svensk ulv. Rapporten er et svar på at Stortinget i 2016 ba om ei uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.

Den nye rapporten gir svar på hva som er opphavet til den norsk-svenske ulvebestanden som har vokst fram etter at Nyskoga-reviret ble etablert tidlig på 80-tallet. Og NTNU har gått grundig til verks:

Det er foretatt helgenomsekvensering på 1309 prøver, fordelt slik på omtrent hele utbredelsesområdet til ulven:

  • 97 norsk-svenske ulver

  • 24 historiske norsk-svenske prøver (ulv før 1970)

  • 876 ulver fra Eurasia

  • 273 studier publisert tidligere

  • 38 prøver fra dyrehager

  • 56 norske hunderaser

– Sjukt grundig

– NTNU Vitenskapsmuseet har skaffa et imponerende antall prøver og brukt ny metodikk til å analysere hele arvemateriale (genomet) til ulvene. Verden har aldri sett en så grundig og omfattende genetisk kartlegging, ikke bare av norsk-svensk ulv, men også av ulvebestander fra hele verden. Som de unge i dag sier: Dette er sjukt grundig, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Med bakgrunn i Stortingets oppdrag fra 2016 ga Klima- og miljødepartementet (KLD) et todelt oppdrag til Miljødirektoratet. Første del av oppdraget ble levert i 2017, da tre uavhengige amerikanske forskere gjorde ei evaluering av tilgjengelig forskning.

Evalueringa fortalte at tilgjengelig forskning var tilstrekkelig til å konkludere med at den norske ulvebestanden stammer fra immigrasjon fra Finland og nordvest-Russland. De fant ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.

I del 2 av oppdraget ba departementet om ei utredning med ny metodikk og teknologi for å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand og avklare spørsmål knytta til hybridisering mellom ulv og hund. Det er denne rapporten som NTNU nå har levert.

Finsk slekt

NTNU Vitenskapsmuseet har i samarbeid med København Universitet nå levert sine forskningsresultater. Forskningsrapporten viser at:

  • den moderne norsk-svenske ulvestammen er genetisk mest lik en delpopulasjon som i dag hovedsakelig finnes i det sørvestlige Finland.

  • den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utrydda en gang før 1970, bidro ikke genetisk inn i den nåværende bestanden.

  • dagens norsk-svenske ulver har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund sammenlignet med andre ulver i verden som er studert i dette arbeidet.

– Vi vil nå sette oss inn i NTNUs arbeid og formidle dette til Klima- og miljødepartementet. Hovedkonklusjonene er i tråd med kunnskapen vi har fra før, sier Hambro til Miljødirektoratets nettsider.

Uavhengig rapport

Det har vært viktig for Miljødirektoratet å etterkomme Stortingets ønske om ei uavhengig utredning. Derfor ble oppdraget gitt gjennom en åpen, internasjonal konkurranse med ekstern kvalitetssikring.

Metoden med såkalt helgenomsekvensering har større presisjon og gir grundigere kartlegging enn mikrosatellitt-analyser og DNA-sekvensering av deler av mitokondrie-genomet. I alt 34 forskere og institusjoner har bidratt med innsamling av materiale.

– Rapporten konkluderer ellers med at visse ulver som fortsatt holdes i dyrehager i Finland og Sverige, genetisk sett er nærmere den historiske populasjonen av ulv i Norge. Slik sett representerer muligens disse de siste gjenlevende rest av denne nå utryddede bestanden, sier professor og direktør Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har leda forskningsarbeidet.

Mye innavl

NTNU-rapporten bekrefter at dagens norsk-svenske ulver, sammenligna med ulv i andre deler av verden, har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund. Kun en kinesisk høylands-bestand har mindre innslag av hund.

Forskninga viser også at den norsk-svenske bestanden er svært innavla sammenligna med ulver fra andre deler av verden. Sjøl om bestanden danner en egen genetisk "klynge", genetisk atskilt fra andre ulvebestander, finner forskerne ingen indikasjoner på at dette dreier seg om genetiske tilpasninger.

Her kan du se Hans K. Stenøien presentere rapporten (ca 20 min ut i streamingen).

Du kan lese rapporten "Genetisk opphav til den norske-svenske ulvestammen" i sin helhet på nettsidene til NTNU.

Publisert 1. desember 2021 kl 11.17
Sist oppdatert 4. mai 2023 kl 20.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen