Frustrert over SNO-uttak under jervejakta

– De kunne jo ventet til etter 15. februar, så hadde de fått skutt jerven uansett. Det føles veldig demotiverende for oss jervejegere som bruker mye fritid på å få jerven til å komme på åte, sier Ånde Næss Aune fra Surnadal. 

Her finner du JEGERs råd for å lykkes med åtejakt på jerv.

Oppgitt

Han representerer flere jervejegere som er oppgitt over at SNO bruker helikopter for å skyte jerv mens jegerne har hatt dyr gående på åte.

– Jerven har ikke en sjanse når den blir jaktet på med helikopter. Vi forstår selvsagt at bøndene er bekymret for at jerven skal ta sau. Men det er ikke noe sau i skogen nå. Jeg skjønner ikke hvorfor SNO fikk lov å gjøre dette før jakta var ferdig, sier Næss Aune. 

Han referer til en tispe som ble skutt 28. januar. 

– Forvaltningsmyndighetene kunne fort spart en del penger på å vente. Hadde vi felt jerven på vanlig vis, hadde SNO ikke trengt å bruke helikopter, sier han. 

Ifølge Næss Aune er det flere av jervejegerne som nå gir seg. 

– Vi mister lysten på å drive med dette alle sammen. Det er demotiverende, særlig fordi vi opplever at vi har hatt en god dialog med sauebøndene og SNO tidligere, sier han.

Vi har tidligere vært med på jervejakt i Surnadal.

Må se på helheten

Oddvar Mikkelsen er beitebruker og leder i rovviltutvalget for Surnadal og Rindal kommune.

Han forstår at jegere kan oppleve det som frustrerende at SNO tar ut jerv under den ordinære jakta. Men han mener det er viktig å se på helheten.

– For det første setter vi utrolig stor pris på alle som deltar i lisensjakta, både på jerv og andre rovdyr. Dette er ikke en enkel jaktform, og det gjøres en stor innsats. Likevel må vi se på tallene. Vi klarer sjeldent å ta ut hele kvoten av jerv i et prioritert beiteområde. Det er nødvendig at SNO hjelper til for å fylle så mye som mulig av kvoten, sier han. 

Mikkelsen mener at hiuttak er en krevende, mer kostbar og etisk mer diskutabel måte å forvalte jerv på. 

– Ja, det koster penger å bruke helikopter i tre dager, som her i Trollheimen. Men det koster trolig mindre enn å lønne ansatte i SNO for å drive med hiuttak. Da må tisper bedøves og undersøkes for drektighet. Er tispa drektig, må hiet finnes og valpene drepes før tispa kan skytes. Jeg tror både jegere og mange andre er enige at hiuttak er noe man vil drive med i så liten grad som mulig, sier han.

Mikkelsen understreker at beslutningen om ta ut inntil to jerv i Trollheimen ble fattet direkte av Miljødirektoratet. Søknaden om ekstraordinært uttak ble først sendt fra Surnadal kommune samme dag som jervetispa ble skutt.  

Kvota for Møre og Romsdal var på syv dyr. Tre jerv er felt av lisensjegere og én er felt av SNO.

Anders Magne Ormset er leder i det kommunale fellingslaget i Surnadal. Han bekrefter det Mikkelsen sier.

– Det kom et ønske fra beitenæringa om å koble inn SNO tidligere for å ta ut mordyr før jerven begynner å yngle. Det var det lokal enighet om i et møte vi hadde i kommunen i november. Men søknaden om ekstraordinært uttak ble ikke sendt fra rovviltutvalget i Surnadal kommune før Miljødirektoratet sentralt allerede hadde besluttet å ta ut jerv i Trollheimen, sier han.

Ormset er også leder i jaktutvalget i Surnadal JFF.

Mangler veterinær

I tiden fremover vil SNO undersøke kjente jervehi og lete etter nye og overvåke disse. SNO kan få i oppdrag å ta ut flere dyr, enten alene eller hele hi, dersom de får vedtak om ekstraordinært uttak. 

– Ekstraordinære uttak av SNO kan settes i verk for å forhindre skader på husdyr og tamrein. Behovet for slike uttak vurderes fortløpende utover våren, blant annet basert på skadestatistikk og råd fra rovviltnemndene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet på egne nettsider.

Som nevnt tidligere, må SNO avklare at det ikke er en tispe som produserer melk før jerven kan avlives for å unngå at mordyr felles fra valper. For å undersøke dette, kreves en immobilisering av dyret ved hjelp av medikamenter. Og medikamentene er det bare en ansvarlig veterinær som kan kjøpe. 

– Vi jobber med å finne en løsning på dette så snart som mulig, men inntil videre vil det ikke være anledning til å gjennomføre uttak av enkeltdyr av jerv. Hiuttak av jerv vil kunne gjennomføres uten krav om immobilisering, sier Hambro.

Veronica Sahlén er leder for seksjonen for rovvilttiltak i SNO. Hun utdyper hvordan hiuttak kan utføres uten bedøving av tispa. 

– Dersom vi skal gjennomføre hiuttak, må vi sikre at vi har alle ungene under kontroll, før vi gjennomfører avliving. Da avlives valpene først, og deretter kan vi skyte tispa. Hensikten med immobilisering når vi feller enkeltdyr, er å unngå at tispen felles fra valpene sine. Det kan vi sikre ved hiuttak uten å bedøve tispa, sier hun. 

Bedre dyrevelferd

Anders Brå er saksbehandler i Miljødirektoratet. Han bekrefter at direktoratet på eget initiativ besluttet uttak av jerv i Trollheimen i to omganger i januar i år. Begge ganger med en kvote på 2 jerver, hvorav det ble felt 1 tispe. 

– Dette er et beiteprioritert område, langt fra nærmeste forvaltningsområde for jerv. Vi har hatt forsøk på hiuttak i dette området flere ganger de siste årene. I fjor tok vi ut tre hi. Men hiuttak er noe vi forsøker å unngå så langt som mulig, sier han.

Brå forteller at SNO ofte avventer å gjøre uttak i et område der de vet det er aktive jervejegere. 

– Men akkurat i denne konkrete saken var det viktig for oss å få tatt ut tispa før hun gikk til yngling, da vi mener det er bedre dyrevelferd. Vi ønsker å unngå hiuttak om vi kan. Vi valgte å gå inn i slutten av lisensfellingsperioden fordi sjansen for å felle tispe da er større enn etter 15. februar, sier han.