Tidligere ukjente parasitter hos hjortevilt er funnet på villrein under et nytt forskningsprosjekt. Parasittene kan være en del av forklaringen på lavere vekt og økt dødelighet hos reinskalvene.
Etter flere år med synkende kalvevekter og færre registrerte villreinkalver i Knutshø villreinområde, ble det i 2016 planlagt økt forskningsinnsats for å finne årsaker til dette. Blant annet Forollhogna og Nordfjella ble tatt med i forskningsprosjektet som referanseområder.
Med stabile slaktevekter på voksne dyr var det lite som tydet på at det var beitetilgang eller -kvalitet som var problemet. Det ble derimot drøftet om felling av de største dyrene i jaktsammenheng kunne påvirke slaktevektene negativt.
Kalvetellinger: Antall kalv pr. 100 simle og ungdyr for Knutshø (oransje) og tre andre villreinområder. Kalvetellinger gjennomføres vanligvis på sommeren, og er en del av kvalitetsnormen for villrein.
Kalver med møkk på bakparten
Fokuset på villrein dreide seg i 2016 brått over på skrantesyke. Forsker Bjørnar Ytrehus (da ved Norsk institutt for naturforskning/ NINA, nå ved Sveriges lantbruksuniversitet) fikk likevel samlet inn og analysert avføringsprøver fra villrein i Nordfjella, Knutshø og Forollhogna med tanke på innvollsparasitter.
– Vi var interesserte i å se om vi fant parasitter som kunne tenkes å være en årsak til lave kalvevekter og kalvetetthet. Folk i fjellet har de siste årene rapportert om kalver med diaré og møkk på bakparten og bakbeinene, forteller Ytrehus.
Med god hjelp fra jegere og oppsynspersonell ble det samlet inn mage- og tarmprøver både i 2016 og 2017. I 2018-2021 ble det samlet inn jordprøver rundt saltsteinene og fra sammenliknbare plasser i samme område. Ifølge undersøkelser fra 80-tallet i de samme områdene, har det tidligere ikke vært påvist overføring av parasitter mellom sau og rein.
Overrasket over funn
Mage- og tarmprøvene ble analysert for ulike parasitter. Dette ga overraskende svar: Mange av reinsdyrkalvene hadde riktignok parasitter som forskerne hadde sett før. Men de fant også to rundormer ved navn Teladorsagia circumcincta og Nematodirus battus.
Den første er kjent for å gi sau redusert allmenntilstand og mindre melk i juret. Parasitten kan også gi betennelse i løypemagen hos lam.
Den andre er en parasitt som fulgte med «på lasset» da sau ble importert fra Storbritannia. Dette er en svartelistet parasitt som kan gi alvorlig diare hos lam.
Negativ effekt på villrein?
– Sau blir ofte behandlet med medisiner mot innvollsparasitter. Vi vet ennå ikke om parasittene har samme effekt på reinsdyr, men høy parasittbelastning kan absolutt være en faktor som forklarer lav tilvekst og økt dødelighet hos reinskalver, sier Ytrehus.
I jordprøver fra saltsteinsplasser fant man egg i jorda på 19 av 20 plasser. Noen plasser hadde veldig høy forekomst, med opptil 5 egg per gram jord.
Hot spots for smittespredning
Forskningen viser at forekomsten av parasitter i Knutshø, Forollhogna og Nordfjella har endret seg siden 1985. Flest parasitter er funnet i Knutshø, der mengden sau og saltsteinplasser har økt de siste årene. Her har dyrene dessuten en annen fordeling av parasitter enn på tamrein i Finnmark.
På bakgrunn av studien tror forskerne saltsteinplasser er spesielt gunstige for parasitter. Forklaringen kan være at snøen smelter tidligere her og den mørke jorda blir varmere.
Dette er gunstig for mange parasitter. Her møtes også mange dyr av samme art og smitten kan spres mellom dyr av ulike arter. Dyra eter den salte jorde og får dermed ufrivillig i seg andre dyrs avføring. Jorda under saltsteinene blir dermed «hot spots» for smitte som spres med avføring.
– Behandler beitedyr
Generalsekretær Lars Erik Wallin i Norsk Sau og Geit understreker at det generelt er lavt smittepress i det norske husdyrholdet. Det er vanlig med behandling mot snyltere før beiteslipp, men næringen ønsker samtidig å unngå overdreven behandling med tanke på resistens hos parasittene.
– Et av de store tiltakene da skrantesyke ble påvist i Nordfjella, var registrering av salteplasser til sau i villreinområder. I Nordfjella ble det for eksempel registrert ca. 600 plasser, opplyser Wallin.
Mattilsynet og beitenæringa samarbeider om å sikre salteplasser for å hindre smitteoverføring. Plassene skal gjerdes inn med stålgrinder og nye salteplasser etableres.
Krav kun i skrantesyke-områder
For å etablere nye salteplasser, må disse ha ei innretning som hindrer spill av salt til området rundt. Men foreløpig gjelder kravet bare i områder nær skrantesykeutbrudd.
– Bruk av saltstein er viktig for dyr på utmarksbeite. Men også for oss er det viktig at man klarer å redusere all smittespredning så mye som mulig, avslutter Wallin.
Foreløpig blir det altså ikke innført tiltak for å hindre parasitt-smitte på saltsteinplasser i områder uten påvist skrantesyke. Dette for eksempel i Knutshø hvor Bjørnar Ytrehus’ forskerteam fant dyr med svært høy parasittbelastning.
