Pissregnet som feide innover Furedalen på morgenkvisten er i ferd med å gå over til dusk mens vi sakte forserer brattlia. Den vesle elva har vokst seg mange nummer større enn vanlig i løpet av natta. Klok av skade har vi for lengst sluttet å sprenggå opp til de innerste postene. Slikt hører ungdommen til. Gjennomsvett blir en uansett, men det er helt unødvendig å gå på seg hjerteinfarkt. Hvilken rolle spiller det om vi bruker et lite kvarter mer, når vi erfaringsmessig skal sitte flere timer på post likevel? 

Sekken er lett og rommer kun det aller mest nødvendige pluss skift med undertøy. Det er elendig strategi å sette seg uten tørre klær innerst mot kroppen.